Er konsekvensene større når du har Asperger?

[AnonymBruker]

Jeg har denne dritt diagnosen. Men jeg har en annen i tillegg som kan medisineres. Det jeg er redd for er at aspergersen gjør hjernen min følsom for medisinene og får kanskje depresjon som er verre en jeg har hatt før. Nå tenker jeg på langtidsbruk. 
Går på Ritalin og skal kanskje på Aduvanz. 
 

kræsjer adhd og Asperger? 
det ville vært temmelig typisk om aspergersen gjør så jeg ikke vil tåle engang medisinen i lengden. Eller utvikler nye typer psykiske lidelser. Som kanskje schizofreni. 
 

Anonymkode: 4826e...ac4

[Glitter]

Man er mer sårbar for å utvikle andre psykiske lidelser, men jeg har aldri hørt om at man reagerer annerledes eller mer på medisiner av den grunn. 

AS og ADHD er ikke en uvanlig kombinasjon ved AS. Er også ganske vanlig å utvikle personlighetsforstyrrelse når man har AS. Det har jeg gjort. I tillegg til andre diagnoser. 

[AnonymBruker]

På 21.4.2020 den 13.05, Glitter skrev:

Man er mer sårbar for å utvikle andre psykiske lidelser, men jeg har aldri hørt om at man reagerer annerledes eller mer på medisiner av den grunn. 

AS og ADHD er ikke en uvanlig kombinasjon ved AS. Er også ganske vanlig å utvikle personlighetsforstyrrelse når man har AS. Det har jeg gjort. I tillegg til andre diagnoser. 

Hos meg har det ikke vært spørsmål om personlighetsforstyrrelse! Men jeg har lurt på om jeg har det. Men hva er vitsen med en slik diagnose når det er AS som er grunnen? Og det er så mange likhetstrekk mellom AS og pf. 
hvorfor er man disponibel for pf av AS? 

Anonymkode: 4826e...ac4

[Glitter]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hos meg har det ikke vært spørsmål om personlighetsforstyrrelse! Men jeg har lurt på om jeg har det. Men hva er vitsen med en slik diagnose når det er AS som er grunnen? Og det er så mange likhetstrekk mellom AS og pf. 
hvorfor er man disponibel for pf av AS? 

Anonymkode: 4826e...ac4

Det er ikke AS som er grunnen til personlighetsforstyrrelsen, men man er mer sårbar for å utvikle PF når man har AS. Det er en forskjell der. Jeg har fått høre at 50% av de med AS utvikler PF. For min del har det kommet av et vanskelig og vondt liv. Det er også større sjanse for å slite med depresjon og angst. 

Akkurst hvorfor man er mer disponibel vet jeg ikke. Kan bare spekulere i at det er en kombinasjon av sårbarhet fordi man ikke helt forstår verden rundt seg. For meg var verden et skummelt sted allerede som barn. Også er det dessverre slik at de med AS har større sannsynlighet for å bli mobbet, for å misbruke rusmidler og for å havne i uheldige relasjoner. Jeg for eksempel er veldig naiv og er ikke den beste til å skille på hvem jeg bør slippe inn i livet mitt og hvem jeg bør styre unna. Nå er jeg et brent barn som skyr ilden så jeg slipper ikke noen inn. 

En person som har mye bipolaritet i familien er mer disponibel for å selv utvikle bipolar lidelse. Det er mange ulike diagnoser og tilstander som gjør at en er disponibel for andre diagnoser. Derfor er det dessverre også slik at mange plages med flere diagnoser. 

[AnonymBruker]

Takk. Ja, jeg lurer på hvordan det er å være kvalitetsmenneske. Jeg har ei venninne med ptsd, men hun er veldig ekstrovert. Hun virker ikke hemmet. Jeg er det liksom uansett. 
Jeg irriterte meg veldig over meg selv som barn. Jeg visste aldri hvorfor. Men jeg følte jeg var irriterende og jeg ble irriterert på alt ved meg selv.

Selvfølgelig ble det også en diagnose med en irriterende navn. Og så har jeg aldri likt navnet foreldrene mine gav meg. Ikke et superfancy navn, men litt sjeldent. 

Anonymkode: 4826e...ac4

[Glitter]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Ja, jeg lurer på hvordan det er å være kvalitetsmenneske. Jeg har ei venninne med ptsd, men hun er veldig ekstrovert. Hun virker ikke hemmet. Jeg er det liksom uansett. 
Jeg irriterte meg veldig over meg selv som barn. Jeg visste aldri hvorfor. Men jeg følte jeg var irriterende og jeg ble irriterert på alt ved meg selv.

Selvfølgelig ble det også en diagnose med en irriterende navn. Og så har jeg aldri likt navnet foreldrene mine gav meg. Ikke et superfancy navn, men litt sjeldent. 

Anonymkode: 4826e...ac4

For meg var det en bra ting å få diagnosen. Da fikk jeg svar på hvorfor jeg har slitt med blant annet det sosiale. På hvorfor jeg har brukt mye tid på å lære meg sosiale spilleregler og hvorfor jeg har hatt en kopieringsadferd. Altså jeg har observert hvordan/hva andre gjør for så å ta dette til meg for å øke sosial kompetanse. Selv om jeg synes mye av det er unødvendige anstrengelser. Det har også vært bra fordi da forstår mine behandlere meg bedre og kan gi meg bedre behandling. 

Du kommer ingen vei med å være bitter på at du har diagnosen. Du må lære deg å leve med det slik at du kan utvikle deg i riktig retning. 

Jeg har bare akseptert at jeg har den diagnosenen. Det jeg virkelig opplever at ødelegger livskvaliteten min er de andre diagnosenene, tidligere opplevelser og ensomhet. 

Navn kan du skifte med et enkelt tastetrykk. Du kan ikke klandre dine foreldre for at du ikke liker navnet de gav deg.