Gå til innhold

Høystatus og lavkvalitets-diagnoser


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Jeg visste ikke at det var kult å ha noen av de. Jeg har fra begge kategoriene dine og jeg føler vel ikke at noen av de er kule. Borderline er en stigmatiserende diagnose ofte, men er vel ikke noe mer lavstatus av den grunn.

Det er psykiske lidelser som kan være mer eller mindre hemmende og mer eller mindre lettere å behandle. 

De i psykiatrien som inndeler diagnoser ut fra status burde ta et oppgjør med seg selv om de burde jobbe innen psykiatri. 

Gjest Naana47
3 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg visste ikke at det var kult å ha noen av de. Jeg har fra begge kategoriene dine og jeg føler vel ikke at noen av de er kule. Borderline er en stigmatiserende diagnose ofte, men er vel ikke noe mer lavstatus av den grunn.

Det er psykiske lidelser som kan være mer eller mindre hemmende og mer eller mindre lettere å behandle. 

De i psykiatrien som inndeler diagnoser ut fra status burde ta et oppgjør med seg selv om de burde jobbe innen psykiatri. 

Tror kupton en gang sa at "høystatus diagnoser" er de som lett lar seg behandle. Men mulig jeg husker feil. 

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høystatus diagnoser:

  • Bipolar
  • ADHD
  • Depresjon
  • PTSD

 

Lavkvalitetsdiagnoser:

  • Autisme
  • Borderline
  • Sosial angst
  • Utviklingsforstyrrelser

Anonymkode: 1308e...a49

Forskning har vist at helsepersonell rangerer sykdommer i et prestisjehierarki, dvs. noen sykdommer anses som "finere" å ha enn andre. Det som er usedvanlig interessant med denne forskningen er at disse rangeringene har vist seg å være ganske stabile over tid. 

Det er gjort noen undersøkelser om hvordan psykiske lidelser rangeres av hhv. psykiatere og psykologer. Jeg husker ikke helt resultatene, men bipolar lidelse var på topp hos psykiaterne og rusmiddelutløst psykose var helt nederst i prestisjehierarkiet. 

5 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg visste ikke at det var kult å ha noen av de. Jeg har fra begge kategoriene dine og jeg føler vel ikke at noen av de er kule. Borderline er en stigmatiserende diagnose ofte, men er vel ikke noe mer lavstatus av den grunn.

Det er psykiske lidelser som kan være mer eller mindre hemmende og mer eller mindre lettere å behandle. 

De i psykiatrien som inndeler diagnoser ut fra status burde ta et oppgjør med seg selv om de burde jobbe innen psykiatri. 

Helsepersonell går selvfølgelig ikke rundt og sier eksplisitt at noen sykdommer er "finere" å ha enn andre. Men når de blir bedt om å rangere sykdommer i et prestisjehierarki ut i fra hvordan de mener at helsepersonell som dem vil rangere dem, så har de ingen problemer med å gjøre det. Når legestudentene har kommet noen år ut i studiet, så kjenner de også til denne uuttalte rangordningen. 

2 minutter siden, frosken skrev:

Forskning har vist at helsepersonell rangerer sykdommer i et prestisjehierarki, dvs. noen sykdommer anses som "finere" å ha enn andre. Det som er usedvanlig interessant med denne forskningen er at disse rangeringene har vist seg å være ganske stabile over tid. 

Det er gjort noen undersøkelser om hvordan psykiske lidelser rangeres av hhv. psykiatere og psykologer. Jeg husker ikke helt resultatene, men bipolar lidelse var på topp hos psykiaterne og rusmiddelutløst psykose var helt nederst i prestisjehierarkiet. 

Men handler dette om status da? Går det ikke mer på hva den enkelte finner mest interessant å jobbe med? Psykologen jeg har i psykiatrien får for eksempel ofte de pasientene med personlighetsforstyrrelser. Hun er veldig dyktig på det området. Mens andre behandlere på avdelingen har ofte mer av andre typer problematikk. Jeg har ikke inntrykk av at det er tilfeldig hvilke behandler som tildeles de ulike pasientene. Men mulig jeg tar feil. 

1 minutt siden, frosken skrev:

Helsepersonell går selvfølgelig ikke rundt og sier eksplisitt at noen sykdommer er "finere" å ha enn andre. Men når de blir bedt om å rangere sykdommer i et prestisjehierarki ut i fra hvordan de mener at helsepersonell som dem vil rangere dem, så har de ingen problemer med å gjøre det. Når legestudentene har kommet noen år ut i studiet, så kjenner de også til denne uuttalte rangordningen. 

Synes det er synd at det er sånn jeg. 

Annonse

1 minutt siden, Glitter skrev:

Men handler dette om status da? Går det ikke mer på hva den enkelte finner mest interessant å jobbe med? Psykologen jeg har i psykiatrien får for eksempel ofte de pasientene med personlighetsforstyrrelser. Hun er veldig dyktig på det området. Mens andre behandlere på avdelingen har ofte mer av andre typer problematikk. Jeg har ikke inntrykk av at det er tilfeldig hvilke behandler som tildeles de ulike pasientene. Men mulig jeg tar feil. 

Forskningsfeltet omtaler fenomenet som sykdomsprestisje og det ganske stor enighet mellom helsepersonell om rangeringen. Hvis du vil lese mer om det, så kan du Google Dag Album som er den forskeren som har jobbet mest med dette i Norge. Du kan lese litt her: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/01/19/-tenk-over-ubevisst-sykdomsdiskriminering/

 

8 minutter siden, frosken skrev:

Forskningsfeltet omtaler fenomenet som sykdomsprestisje og det ganske stor enighet mellom helsepersonell om rangeringen. Hvis du vil lese mer om det, så kan du Google Dag Album som er den forskeren som har jobbet mest med dette i Norge. Du kan lese litt her: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/01/19/-tenk-over-ubevisst-sykdomsdiskriminering/

 

Takk. Det skal jeg gjøre. 

Edit: Denne artikkelen fikk meg til å sette enda mer pris på den gode fastlegen jeg har. Han har alltid vist et genuint ønske om å hjelpe meg, og om han egentlig liker andre problemstillinger bedre enn slike som meg så viser han det i hvert fall ikke på noen måte. Tar seg alltid god tid og sier de riktige tingene. Står på for å gi meg hjelp osv. 

De fleste liker vel biff bedre enn kjøttdeig og spagetti så det ligger vel noe i dette med delvis underbevisst favorisering. Dårlig eksempel, men jeg liker å bringe det litt vel ned på jorda. 

Endret av Glitter
13 minutter siden, Grendel skrev:

Kanskje det er mest motiverende for legen når behandlingen har effekt? 

Det kan hende, men det må jo være givende å kunne hjelpe langtidssyke i psykiatrien og se at de gradvis kanskje blir bedre? Jeg tror jeg hadde tenkt sånn i alle fall. 

Jeg har jo hatt relasjon til behandleren min over noen år nå og det har jo blitt en slags endring i utstrålingen hennes hvor jeg ser at hun bryr seg mer om å se at jeg gradvis blir bedre enn i starten hvor jeg bare var en ny pasient hun ikke kjente. Jeg tror det å se at de som sliter over lang tid gradvis kan komme seg videre og ut av et liv som veldig hjelpetrengende er noe som driver henne. 

Mens en psykiater jeg hadde, som var veldig dyktig for øvrig, sa en gang da vi pratet at egentlig så passet han ikke så godt til yrket. For han likte å få et problem, fikse det også ferdig. At han var litt for utålmodig rett og slett. 

Endret av Glitter
AnonymBruker
18 minutter siden, Grendel skrev:

Kanskje det er mest motiverende for legen når behandlingen har effekt? 

Velkommen til forumet :) 

Mye diskriminerende tanker og bias alle mennesker har, og en kan gi mange forskjellige rasjonaler for det, men en må fokusere på hvordan folk agerer, og tror nok denne biasen fører til skjevheter, bla.a at menn ikke får behandling i like grad som kvinner, fordi menn er "dårligere" pasienter. Kanskje det er mest motiverende for kvinnelige psykologer å ha kvinnelige pasienter, ja, kanskje til og med kvinner sutrer mer og derfor får mer henvisning til hjelp mens tause menn lider i stillhet og tar selvmord istedenfor, ja det er godt mulig det, forskningen sier så, men det betyr ikke at det ikke er noe problem, for samfunnet.

Anonymkode: 1167c...933

2 timer siden, frosken skrev:

Forskning har vist at helsepersonell rangerer sykdommer i et prestisjehierarki, dvs. noen sykdommer anses som "finere" å ha enn andre. Det som er usedvanlig interessant med denne forskningen er at disse rangeringene har vist seg å være ganske stabile over tid. 

Det er gjort noen undersøkelser om hvordan psykiske lidelser rangeres av hhv. psykiatere og psykologer. Jeg husker ikke helt resultatene, men bipolar lidelse var på topp hos psykiaterne og rusmiddelutløst psykose var helt nederst i prestisjehierarkiet. 

Det er interessant forskning og noe klinikere bør være seg bevisst i møte med pasienter. Gitt en del av den siste tids innlegg kan den også gi omvendt effekt her på forumet og benyttes til å undervurdere symptomtrykket hos bipolare. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...