Høystatus og lavkvalitets-diagnoser

[AnonymBruker]

8 timer siden, frosken skrev:

Forskning har vist at helsepersonell rangerer sykdommer i et prestisjehierarki, dvs. noen sykdommer anses som "finere" å ha enn andre. Det som er usedvanlig interessant med denne forskningen er at disse rangeringene har vist seg å være ganske stabile over tid. 

Det er gjort noen undersøkelser om hvordan psykiske lidelser rangeres av hhv. psykiatere og psykologer. Jeg husker ikke helt resultatene, men bipolar lidelse var på topp hos psykiaterne og rusmiddelutløst psykose var helt nederst i prestisjehierarkiet. 

Helt sant og logisk. De diagnosene som er lette å behandle medisinsk har høy status. De ‘umulig’ og vanskelige å bevise uten laaang utredning har lav status. Som lista til trådstarter er eksempel på.

Jeg hadde en venninne som hadde en diagnose som for 10 år siden var alle legers store skrekk; ME. De trodde lenge det bar en psykisk diagnose. Men hadde ikke forklaring eller bevis på noen ting. Hun fikk lenge diagnosen depresjon. I dag er hun sengeliggende store deler av dagen i utmattelse og de har funnet ut at sykdommen brøt hun som følge av et virus hun hadde 2 år før. 
 

Anonymkode: e32d1...abf

[Eva Sofie]

8 timer siden, frosken skrev:

Helsepersonell går selvfølgelig ikke rundt og sier eksplisitt at noen sykdommer er "finere" å ha enn andre. Men når de blir bedt om å rangere sykdommer i et prestisjehierarki ut i fra hvordan de mener at helsepersonell som dem vil rangere dem, så har de ingen problemer med å gjøre det. Når legestudentene har kommet noen år ut i studiet, så kjenner de også til denne uuttalte rangordningen. 

Denne undersøkelsen har jeg også hørt om og jeg søkte opp en artikkel om den. Den ble første gang gjennomført i 1990, deretter i 2002 og sist gjentatt i 2014 så vidt jeg vet og de samme sykdommene ble rangert på topp og bunn. Det er Dag Album som står bak undersøkelsen. "Vi har kunnet vise at uformell medisinsk kultur har i seg en rangering av sykdommer, sier Album, som forteller at funnene fra prosjektet har skapt mye
oppmerksomhet."

"Sykdommene med høyest prestisje var hjerteinfarkt, hjernesvulst og leukemi, (mellom 6,6 og 7,1 poeng) mens de som kom lavest, var fibromyalgi (2,3-2,4 poeng), depressiv neurose og angstneurose. Spørreundersøkelsen ble repetert både i 2002 og 2014. De samme tre sykdommene ble rangert høyest og lavest."

Les artikkelen "Sykdommers prestisje"

[Eva Sofie]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til forumet  

Mye diskriminerende tanker og bias alle mennesker har, og en kan gi mange forskjellige rasjonaler for det, men en må fokusere på hvordan folk agerer, og tror nok denne biasen fører til skjevheter, bla.a at menn ikke får behandling i like grad som kvinner, fordi menn er "dårligere" pasienter. Kanskje det er mest motiverende for kvinnelige psykologer å ha kvinnelige pasienter, ja, kanskje til og med kvinner sutrer mer og derfor får mer henvisning til hjelp mens tause menn lider i stillhet og tar selvmord istedenfor, ja det er godt mulig det, forskningen sier så, men det betyr ikke at det ikke er noe problem, for samfunnet.

Anonymkode: 1167c...933

Hvordan forklarer du da dette i denne artikkelen om sykdommers prestisje?

"Når en ser på lista over rangeringen, viser det seg at sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner. Nitti prosent av de som har fibromyalgi, er kvinner. Poengsummen til denne lidelsen har aldri tippet over toeren. Også angst og anoreksi, som begge ligger nær bunnen, har høyere forekomst blant kvinner. Når det gjelder  «toppsykdommen» hjerteinfarkt så er det flest menn som får den.
Sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner."

[AnonymBruker]

10 timer siden, Grendel skrev:

Kanskje det er mest motiverende for legen når behandlingen har effekt? 

Koselig med nye folk her på bruket.

Anonymkode: f6079...e0f

[AnonymBruker]

1 time siden, Eva Sofie skrev:

Hvordan forklarer du da dette i denne artikkelen om sykdommers prestisje?

"Når en ser på lista over rangeringen, viser det seg at sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner. Nitti prosent av de som har fibromyalgi, er kvinner. Poengsummen til denne lidelsen har aldri tippet over toeren. Også angst og anoreksi, som begge ligger nær bunnen, har høyere forekomst blant kvinner. Når det gjelder  «toppsykdommen» hjerteinfarkt så er det flest menn som får den.
Sykdommer som rammer menn, gjennomgående rangeres høyere enn de som rammer kvinner."

Ingen grunn til å dra inn feminisme her.

Anonymkode: f6079...e0f

[Eva Sofie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingen grunn til å dra inn feminisme her.

Anonymkode: f6079...e0f

Nei, og jeg er ingen feminist. Jeg siterte en helt vanlig forskningsartikkel som tar for seg emnet vi diskuterer her 

Endret 9. mai 2020 av Eva Sofie

[Glitter]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingen grunn til å dra inn feminisme her.

Anonymkode: f6079...e0f

Dette har ikke med feminisme å gjøre. Det er en kjent sak at typiske kvinnesykdommer ikke blir tatt like alvorlig. På samme måte som at det dessverre er en kjent sak at det dør flere menn i selvmord fordi en større andel ikke går til legen med sine problemer og at de ofte velger mer dødelige metoder når de skal utføre det enn hva kvinner ofte gjør. Men her handler det ikke om prestisje, men at det er tabubelagt (mye mindre nå enn før) at menn sliter psykisk og det gjør at mange menn velger å la vær å oppsøke hjelp. 

Det er ikke noe høyere prestisje å hjelpe en suicidal kvinne enn å hjelpe en suicidal mann. 

[ISW]

Jeg tror neppe dette finnes i praksis, med tre unntak som jeg mener har noen likhetstrekk:

EUPF, fibromyalgi og ME.

Felles for disse tre er at man merker smerter, følelser, hendelser og påkjenninger langt sterkere enn andre, selv om nevnte stimuli objektivt sett ikke er verre enn for andre. Dessverre er det veldig veldig mange som henstiller til å «skjerpe seg», «ta seg sammen» eller påstår at disse diagnosene er unnskyldninger for å unndra seg arbeid. I manges øyne (også noen fagpersoner) er det «tullediagnoser» og man ignorerer at disse menneskene lider.

[kupton]

Det er riktig at det på gruppenivå er noe ulikt hvordan ulike diagnoser vurderes. Men dere skriver intet om den interessevariasjon som er innad i behandlergruppen. Noen synes det er mest givende å arbeide over år med pasienter med schizofreni der en ser de små stegene i riktig retning. Noen er typiske akuttpsykiatribehandlere, og andre igjen er fascinert av den dynamikken det er i psykoterapien med borderline. Jeg er overbevist om at det blir best behandling ved å la behandlere jobbe der de har sitt interessefelt.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, ISW skrev:

Jeg tror neppe dette finnes i praksis, med tre unntak som jeg mener har noen likhetstrekk:

EUPF, fibromyalgi og ME.

Felles for disse tre er at man merker smerter, følelser, hendelser og påkjenninger langt sterkere enn andre, selv om nevnte stimuli objektivt sett ikke er verre enn for andre. Dessverre er det veldig veldig mange som henstiller til å «skjerpe seg», «ta seg sammen» eller påstår at disse diagnosene er unnskyldninger for å unndra seg arbeid. I manges øyne (også noen fagpersoner) er det «tullediagnoser» og man ignorerer at disse menneskene lider.

-og dessverre har disse ofte «skjerpet seg» og «tatt seg sammen» så alt for lenge, før kroppen til slutt bare ikke klarer mer. 

Anonymkode: 3ddc8...82a

[kupton]

1 time siden, ISW skrev:

Jeg tror neppe dette finnes i praksis, med tre unntak som jeg mener har noen likhetstrekk:

EUPF, fibromyalgi og ME.

Jeg tror det er få som arbeider med dette som ser de tre i samme gruppe. Fibro og ME- ja. EUPF - nei.

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, kupton skrev:

Jeg tror det er få som arbeider med dette som ser de tre i samme gruppe. Fibro og ME- ja. EUPF - nei.

 

Han mente nok at lidelsestrykket er stort hos alle 3.

Anonymkode: e4603...d03

[kupton]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han mente nok at lidelsestrykket er stort hos alle 3.

Anonymkode: e4603...d03

OK. Da må gruppen utvides hvis det handler om lidelsestrykk.

[Gjest Naana47]

39 minutter siden, kupton skrev:

OK. Da må gruppen utvides hvis det handler om lidelsestrykk.

Han sa at det var tre sykdommer med noen likhetstrekk . Hva han mener med det beskriver han veldig godt selv i innlegget hvis man bare gidder å lese.. 

[ISW]

42 minutter siden, kupton skrev:

OK. Da må gruppen utvides hvis det handler om lidelsestrykk.

Det jeg mente er at subjektiv smerte > objektiv smerte hos disse tre. Da er det lett å bli misforstått og bagatellisert 

[frosken]

2 timer siden, ISW skrev:

Jeg tror neppe dette finnes i praksis, med tre unntak som jeg mener har noen likhetstrekk:

EUPF, fibromyalgi og ME.

Felles for disse tre er at man merker smerter, følelser, hendelser og påkjenninger langt sterkere enn andre, selv om nevnte stimuli objektivt sett ikke er verre enn for andre. Dessverre er det veldig veldig mange som henstiller til å «skjerpe seg», «ta seg sammen» eller påstår at disse diagnosene er unnskyldninger for å unndra seg arbeid. I manges øyne (også noen fagpersoner) er det «tullediagnoser» og man ignorerer at disse menneskene lider.

Hva er det du ikke tror finnes i praksis?

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

Det er riktig at det på gruppenivå er noe ulikt hvordan ulike diagnoser vurderes. Men dere skriver intet om den interessevariasjon som er innad i behandlergruppen. Noen synes det er mest givende å arbeide over år med pasienter med schizofreni der en ser de små stegene i riktig retning. Noen er typiske akuttpsykiatribehandlere, og andre igjen er fascinert av den dynamikken det er i psykoterapien med borderline. Jeg er overbevist om at det blir best behandling ved å la behandlere jobbe der de har sitt interessefelt.

Tror du det finnes noen som er har interesse av å jobbe med unnvikende? 

Anonymkode: c4791...b01

[Gjest Naana47]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror du det finnes noen som er har interesse av å jobbe med unnvikende? 

Anonymkode: c4791...b01

Hvorfor skulle det ikke være det? Personlighetsforstyrrelser er sikkert noe flere er interessert i å jobbe med, og det inkluderer jo også unnvikende. 🙂

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Naana47 skrev:

Hvorfor skulle det ikke være det? Personlighetsforstyrrelser er sikkert noe flere er interessert i å jobbe med, og det inkluderer jo også unnvikende. 🙂

Nja, Kupton har sagt før at unnvikende ikke er behandleres favorittdiagnose. 

Anonymkode: c4791...b01

[kupton]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nja, Kupton har sagt før at unnvikende ikke er behandleres favorittdiagnose

Mange med unnvikende er litt varierende i motivasjonen for å gjøre det som trengs for endring. Men er de først motiverte og arbeidsvillige, er det spennende arbeid.