Fødselsdag, gaver og sånne ting. Dere som har ektefelle/partner!

[AnonymBruker]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Ok 

den her er vanskelig å forstå for meg:-(

jeg oppfatter deg som ekstremt opptatt av din egen bursdag, pga åpningsinnlegget 

jeg har ikke mer å tilføye,misforstår sikkert 😞

håper alt ordner seg for deg da.

Fordi jeg skrev om det? haha...

Jeg anser ikke folk som "ekstremt opptatt av biler", hvis de skriver at de har et problem med bilen liksom.

Anonymkode: 83d11...1bd

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Ekstra skrev:

Dette forstod jeg ikke.

Neivel.

Anonymkode: 83d11...1bd

[Madelenemie]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg skrev om det? haha...

Jeg anser ikke folk som "ekstremt opptatt av biler", hvis de skriver at de har et problem med bilen liksom.

Anonymkode: 83d11...1bd

Hvis de skriver om bilen som du skriver om bursdagen din, så oppfatter jeg det som man er over gjennomsnittet opptatt av bil/ bursdagen sin.

jeg er ganske opptatt selv av bil forresten

[Worrisome Plenty]

Det å spare til bursdager og julegaver, har jeg aldri gjort. Det ordner jeg med den inntekten som kommer da dagen nærmer seg. Har typen din så dårlig råd att han ikke kan ta en 500 lapp av lønna si å kjøpe noe til deg TS? Skjønner ikke akkurat logikken eller problemet du har med det og att han må "spare". Med mindre dere har elendig råd da.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det kunne blitt satt inn 10 kroner i måneden også om det er dét det skulle stå på. Men jeg må jo da høre på bekymringene da, og det presset kommer ikke fra meg, men fra personen selv som ønsker å gi en fin gave. Det er noe man velger selv. 

Her snakker du om 10 kr. i måneden som utgjør 120 kr. året. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du tror det handler om at jeg forventer at hn sparer til meg hver måned?

Les en gang til! *finner frem teskje*.

Det det står er: Jeg får høre at hn er bekymret for om hn har råd til gave. Fordi hn ønsker å gi en spesiell gave, som koster litt. Jeg har tipset i 6 måneder om å begynne sparingen siden dette gjentar seg hvert år. Som et forebyggende tiltak. Funket ikke.

Jeg sender både teskje og forstørrelsesglass tilbake😁.  Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe sted at jeg tror at du forventer sparing av ham (jeg er sikker på at du er jente, men du kan ha jentekjæreste selv om jeg tviler på det), engang i måneden.  Du skrev selv om å begynne sparing 6 måneder før og så skriver du om en tier i måneden.

Jeg forstår ikke problemet og ikke reaksjonene dine.  Hvorfor kommer du i forsvar overfor oss på dol som svarer en anonym?  Jeg tror neppe at dette er eneste problemet dere har  i forholdet, men hva vet jeg.  I begynnelsen av mitt ekteskap fikk jeg to bakeformer til jul fra ektemannen.  Fra vår lille datter fikk jeg en bok, en klassiker som jeg har fremdeles og er veldig glad i.  Jeg prøvde å la være og vise skuffelsen, men jeg var ung og tårene kom.  Han forsto det da jeg spurte han om hva jeg skulle si til venninnene mine hvis de spurte hva jeg hadde fått av han.  Jeg ble spurt og jeg svarte at jeg hadde fått boka av begge to.  Hun var bare noen måneder og det var helt greit.  Jeg hadde mye heller ønsket meg ingenting og da hadde jeg svart at vi hadde blitt enige om ingenting.  Vi var gift i mange år til, og det var stadig et problem hvor vanskelig det var å finne noe.  Ikke hva det kostet, men noe som jeg likte.  Jeg er ikke kresen, og jeg fjerner meg mer og mer fra gaver, men hvis barna mine kommer med bakeformer, kasseroller eller sleiver som julegaver så kaster jeg det i søpla.  Jeg fortalte dem engang denne historien og de lo seg skakke:).  De fikk flere historier og de forsto dem fordi de kjenner sin far, men de er veldig glad i ham og han er en god far og har alltid vært.  Han er spesiell, og da han fant sin nye kone så fikk han hjelp av døtrene til å kjøpe gaver til henne😂.

Det var mange andre problemer i forholdet, og det endte med skilsmisse.  Jeg kan smile av han nå, men ikke den gangen.  Vi kommer godt overens og han er lykkelig med sin nye kone som er alle tiders.  Hun har tatt over oppdragelsen og passer på han😉

Anonymkode: d3c19...dce

[påskelilje]

Jeg synes det er vanskelig med gaver. Utsetter som regel til siste øyeblikk fordi jeg ikke finner på noe, spesielt vanskelig er det til mannen. Han liker ikke "husafyll"/ "skapfyll", altså pynteting eller ting som sjelden blir brukt. Det er jo greit - vi har altfor mange "ting" uansett. Ofte blir det praktiske ting, som klær eller turutstyr. Det blir han nok glad for, men jeg klarer aldri å overraske ham eller gjøre ham virkelig glad for en gave.

Han gir meg som regel praktiske, nyttige ting. Jeg hadde nok blitt mer glad for noe mer personlig og "unyttig" - et smykke, en stor blomsterbukett, ei bok jeg ønsker meh spesielt. Har prøvd å si det, ved å lage ønskeliste som inkluderer sånne ting,  men han kjøper nok ting som han hadde blitt glad for selv, nyttige ting. En gang fikk jeg strykebrett av ham til bursdag eller jul 😮😮😮 Husker at jeg ble skuffet og lei meg, men jeg sa det ikke. Hadde nok sagt at jeg trengte det,  men hadde jo ikke tenkt på det som gave...

Men TS - jeg forstår at du ønsker deg en gjennomtenkt gave fra din ektefelle, som gis med glede, ikke meg akk og uff. Lager dere ønskeliste? Jeg synes det er veldig praktisk. Mannen min var ikke vant med det , han syntes det ble upersonlig og kravfullt - jeg synes det er praktisk,  og han er nok enig med meg nå.

[Grendel]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her snakker du om 10 kr. i måneden som utgjør 120 kr. året. 

Jeg sender både teskje og forstørrelsesglass tilbake😁.  Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe sted at jeg tror at du forventer sparing av ham (jeg er sikker på at du er jente, men du kan ha jentekjæreste selv om jeg tviler på det), engang i måneden.  Du skrev selv om å begynne sparing 6 måneder før og så skriver du om en tier i måneden.

Jeg forstår ikke problemet og ikke reaksjonene dine.  Hvorfor kommer du i forsvar overfor oss på dol som svarer en anonym?  Jeg tror neppe at dette er eneste problemet dere har  i forholdet, men hva vet jeg.  I begynnelsen av mitt ekteskap fikk jeg to bakeformer til jul fra ektemannen.  Fra vår lille datter fikk jeg en bok, en klassiker som jeg har fremdeles og er veldig glad i.  Jeg prøvde å la være og vise skuffelsen, men jeg var ung og tårene kom.  Han forsto det da jeg spurte han om hva jeg skulle si til venninnene mine hvis de spurte hva jeg hadde fått av han.  Jeg ble spurt og jeg svarte at jeg hadde fått boka av begge to.  Hun var bare noen måneder og det var helt greit.  Jeg hadde mye heller ønsket meg ingenting og da hadde jeg svart at vi hadde blitt enige om ingenting.  Vi var gift i mange år til, og det var stadig et problem hvor vanskelig det var å finne noe.  Ikke hva det kostet, men noe som jeg likte.  Jeg er ikke kresen, og jeg fjerner meg mer og mer fra gaver, men hvis barna mine kommer med bakeformer, kasseroller eller sleiver som julegaver så kaster jeg det i søpla.  Jeg fortalte dem engang denne historien og de lo seg skakke:).  De fikk flere historier og de forsto dem fordi de kjenner sin far, men de er veldig glad i ham og han er en god far og har alltid vært.  Han er spesiell, og da han fant sin nye kone så fikk han hjelp av døtrene til å kjøpe gaver til henne😂.

Det var mange andre problemer i forholdet, og det endte med skilsmisse.  Jeg kan smile av han nå, men ikke den gangen.  Vi kommer godt overens og han er lykkelig med sin nye kone som er alle tiders.  Hun har tatt over oppdragelsen og passer på han😉

Anonymkode: d3c19...dce

Jeg må si du reagerer ganske sterkt på å få gaver du ikke liker. Jeg tror ikke jeg ville kastet noen gaver fra barna i søpla. Da skulle det vært ille i så fall, som en død rotte f.eks. Jeg er enig i at kakeformer alene er litt stusselig hvis du selv ikke har ønsket deg det, men du fikk jo faktisk boka i tillegg fra mannen din. (Du fikk den ikke fra et spedbarn) 

Vi bruker ønskelister i slekta og både gir og ønsker oss ofte kasseroller, sleiver etc. Til partner prøver jeg å finne på noe mer personlig som klær, smykker og opplevelser. (I år ble "opplevelser" kjempefjasko siden alle gavene ble kansellert pga korona😕... ). Hvis det er en praktisk ting slenger jeg som sagt med et eller annet mer romantisk, om det så bare er en sjokolade. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Grendel skrev:

Jeg må si du reagerer ganske sterkt på å få gaver du ikke liker. Jeg tror ikke jeg ville kastet noen gaver fra barna i søpla. Da skulle det vært ille i så fall, som en død rotte f.eks. Jeg er enig i at kakeformer alene er litt stusselig hvis du selv ikke har ønsket deg det, men du fikk jo faktisk boka i tillegg fra mannen din. (Du fikk den ikke fra et spedbarn) 

Vi bruker ønskelister i slekta og både gir og ønsker oss ofte kasseroller, sleiver etc. Til partner prøver jeg å finne på noe mer personlig som klær, smykker og opplevelser. (I år ble "opplevelser" kjempefjasko siden alle gavene ble kansellert pga korona😕... ). Hvis det er en praktisk ting slenger jeg som sagt med et eller annet mer romantisk, om det så bare er en sjokolade. 

Du har tydeligvis ikke forstått ironien i det jeg skrev.  Dette var en historie fra jeg var helt ung for å vise hvordan man kan reagere.

Dette med å kaste kasseroller og sleiver var ikke bokstavelig ment, men dere kan gjerne ønske dere det så mye dere vil.

Jeg er overrasket over dine reaksjoner på mitt innlegg.  Det var skrevet for å vise hvordan man kan reagere, og siden jeg er langt fra ung så er dette leeeenge siden.  Jeg har sagt det før at jeg bryr meg ikke om dere gir eneboliger eller kasseroller og sleiver i julegave.  Dine kommentarer om død rotte er direkte usmakelig.  Hvorfor forventer du at andre skal forstå din ironi når du ikke prøver å forstå det hos andre?

 

Anonymkode: d3c19...dce

[Lillemus]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har tydeligvis ikke forstått ironien i det jeg skrev.  Dette var en historie fra jeg var helt ung for å vise hvordan man kan reagere.

Dette med å kaste kasseroller og sleiver var ikke bokstavelig ment, men dere kan gjerne ønske dere det så mye dere vil.

Jeg er overrasket over dine reaksjoner på mitt innlegg.  Det var skrevet for å vise hvordan man kan reagere, og siden jeg er langt fra ung så er dette leeeenge siden.  Jeg har sagt det før at jeg bryr meg ikke om dere gir eneboliger eller kasseroller og sleiver i julegave.  Dine kommentarer om død rotte er direkte usmakelig.  Hvorfor forventer du at andre skal forstå din ironi når du ikke prøver å forstå det hos andre?

 

Anonymkode: d3c19...dce

Det kom på ingen måte frem at det med å kaste gaver var ironiskk ment...

[Lillemus]

4 timer siden, påskelilje skrev:

Han gir meg som regel praktiske, nyttige ting. Jeg hadde nok blitt mer glad for noe mer personlig og "unyttig" - et smykke, en stor blomsterbukett, ei bok jeg ønsker meh spesielt. Har prøvd å si det, ved å lage ønskeliste som inkluderer sånne ting,  men han kjøper nok ting som han hadde blitt glad for selv, nyttige ting. En gang fikk jeg strykebrett av ham til bursdag eller jul 😮😮😮 Husker at jeg ble skuffet og lei meg, men jeg sa det ikke. Hadde nok sagt at jeg trengte det,  men hadde jo ikke tenkt på det som gave...

🤣 Høres ut som mannen min det der.  Jeg har en regel for meg selv på at til bursdagen skal det være minst en personlig ting (kan være noe praktisk eller mer felles ved siden av), men til jul kan det være noe til huset eller hytta eller noe. Mannen har da også fått både støvsuger, micro, lysekrone (tak-lysestake) til hytta osv. Han blir kjempeglad - i alle fall sier han det. Han er dog ikke spesielt romantisk av seg så jeg holdt på å dette av stolen da jeg fikk en diamantring i 50-årsgave!

[AnonymBruker]

2 timer siden, Grendel skrev:

Jeg er ikke kresen, og jeg fjerner meg mer og mer fra gaver, men hvis barna mine kommer med bakeformer, kasseroller eller sleiver som julegaver så kaster jeg det i søpla.  Jeg fortalte dem engang denne historien og de lo seg skakke:).

 

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Det kom på ingen måte frem at det med å kaste gaver var ironiskk ment...

Hvorfor er det så vanskelig å forstå det?  Dette var på åttitallet.  Generasjonen kvinner før meg fikk stort sett sleiver, kasseroller og slikt som julegave.  Jeg var opprørsk og skulle ikke la noen binde meg bak bakerovnen.  Det hadde jeg gitt uttrykk for mange ganger.  Dette var første jul etter at vi giftet oss og  fikk barn.  Vi bodde langt hjemmefra og det var kun oss tre med noen få pakker rundt oss.  Jeg kan smile av dette nå, men da spratt tårene frem.  Barna mine synes dette er morsomt, men de forstår dette.  Hvis de i trettiårene gir sin godt voksne mor kasseroller og sleiver så ville det vært noe galt.

Hvis min svigermor hadde visst om denne julegaven hadde hun syntes den var veldig fin😊, ja og praktisk😁. 

For all del pakk dere inn i dette sløret av vellykkethet og gi hverandre fantastiske julegaver (som dere mener selv er fantastiske).  Jeg hadde mye heller villet få boka alene fra dem begge to enn de hersens bakeformene.  En liten pakke med bok som (for en tilfeldighet) falt i min smak, er noe helt annet.  Hvis det hadde vært en kokebok til (som jeg hadde stoppet han i å gi til meg før) hadde vært en katastrofe.

Anonymkode: d3c19...dce

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Lillemus skrev:

🤣 Høres ut som mannen min det der.  Jeg har en regel for meg selv på at til bursdagen skal det være minst en personlig ting (kan være noe praktisk eller mer felles ved siden av), men til jul kan det være noe til huset eller hytta eller noe. Mannen har da også fått både støvsuger, micro, lysekrone (tak-lysestake) til hytta osv. Han blir kjempeglad - i alle fall sier han det. Han er dog ikke spesielt romantisk av seg så jeg holdt på å dette av stolen da jeg fikk en diamantring i 50-årsgave!

Hvorfor gir du han ikke hammer og så kan han gi deg kakefat?  Det er jo kjempe praktisk og helt "riktig".  Hvis min partner ga meg støvsuger så hadde jeg mistet både munn og mæle.  En støvsuger er noe man trenger og ikke noe som er koselig å pakke opp.

Anonymkode: d3c19...dce

[påskelilje]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har tydeligvis ikke forstått ironien i det jeg skrev.  Dette var en historie fra jeg var helt ung for å vise hvordan man kan reagere.

Dette med å kaste kasseroller og sleiver var ikke bokstavelig ment, men dere kan gjerne ønske dere det så mye dere vil.

Jeg er overrasket over dine reaksjoner på mitt innlegg.  Det var skrevet for å vise hvordan man kan reagere, og siden jeg er langt fra ung så er dette leeeenge siden.  Jeg har sagt det før at jeg bryr meg ikke om dere gir eneboliger eller kasseroller og sleiver i julegave.  Dine kommentarer om død rotte er direkte usmakelig.  Hvorfor forventer du at andre skal forstå din ironi når du ikke prøver å forstå det hos andre?

 

Anonymkode: d3c19...dce

Jeg forstod heller ikke at det var ironi. Tenkte å kommentere det, men visste rett og slett ikke hva jeg skulle si - ble så himmelfallen over at noen kunne hive nyttige ting i søpla, særlig når de var gitt av nær familie. 

Jeg blir kjempeglad for nyttige ting til f.eks kjøkkenet, gjerne fra mine foreldre,  min søster eller fra ungene. Men fra mannen vil jeg helst ha noe mer personlig.

[Lillemus]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gir du han ikke hammer og så kan han gi deg kakefat?  Det er jo kjempe praktisk og helt "riktig".  Hvis min partner ga meg støvsuger så hadde jeg mistet både munn og mæle.  En støvsuger er noe man trenger og ikke noe som er koselig å pakke opp.

Anonymkode: d3c19...dce

Han har fått drill og jeg har fått kakeform også.  Men vi er glade for det vi får vi! Og når han ikke ville høre snakk om å bytte ut sin gamle støvsuger (dette var før vi flyttet sammen) som jeg mente var elendig så fikk han en ny i julegave, enkelt og greit.  

[påskelilje]

30 minutter siden, Lillemus skrev:

🤣 Høres ut som mannen min det der.  Jeg har en regel for meg selv på at til bursdagen skal det være minst en personlig ting (kan være noe praktisk eller mer felles ved siden av), men til jul kan det være noe til huset eller hytta eller noe. Mannen har da også fått både støvsuger, micro, lysekrone (tak-lysestake) til hytta osv. Han blir kjempeglad - i alle fall sier han det. Han er dog ikke spesielt romantisk av seg så jeg holdt på å dette av stolen da jeg fikk en diamantring i 50-årsgave!

Tror jeg også hadde falt av stolen dersom jeg hadde fått det 😁

[Lillemus]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så vanskelig å forstå det?  Dette var på åttitallet.  Generasjonen kvinner før meg fikk stort sett sleiver, kasseroller og slikt som julegave.  Jeg var opprørsk og skulle ikke la noen binde meg bak bakerovnen. 

Anonymkode: d3c19...dce

Hvordan skulle vi vite det? Du sa ingen verdens ting om det i innlegget ditt.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Hvordan skulle vi vite det? Du sa ingen verdens ting om det i innlegget ditt.

Jeg sa at jeg var ung, og jeg sa at vårt første barn var noen få måneder.  Jeg sa at jeg ikke greide å holde igjen og tårene spratt frem.  Jeg kan ikke skrive hele livshistorien min i et innlegg.

Jeg synes det er unormalt å bli glad for alt man får, uansett hva det er.  Om man er oppdratt til å late som er noe annet.  Jeg tror ikke på den fantastiske lykken du prøver å beskrive.

Anonymkode: d3c19...dce

[Lillemus]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sa at jeg var ung, og jeg sa at vårt første barn var noen få måneder.  Jeg sa at jeg ikke greide å holde igjen og tårene spratt frem.  Jeg kan ikke skrive hele livshistorien min i et innlegg.

Jeg synes det er unormalt å bli glad for alt man får, uansett hva det er.  Om man er oppdratt til å late som er noe annet.  Jeg tror ikke på den fantastiske lykken du prøver å beskrive.

Anonymkode: d3c19...dce

Neivel.  Jeg lyver ikke, men jeg forteller heller ikke alt. Du sa muligens du var ung og at ditt eldste barn var noen få mnd gammelt, men ingen av vet hvor gammel du er så det kunne like gjerne vært 5 år siden.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg forstod heller ikke at det var ironi. Tenkte å kommentere det, men visste rett og slett ikke hva jeg skulle si - ble så himmelfallen over at noen kunne hive nyttige ting i søpla, særlig når de var gitt av nær familie. 

Jeg blir kjempeglad for nyttige ting til f.eks kjøkkenet, gjerne fra mine foreldre,  min søster eller fra ungene. Men fra mannen vil jeg helst ha noe mer personlig.

Hvis barna mine hadde visst om noe spesielt jeg manglet og ikke tok meg råd til så hadde jeg ikke hivet det i søpla😏.  Sjansene for det er likevel ikke store.  De vet godt at jeg ikke vil la dem bruke pengene sine på store gaver til meg, og så har jeg alt det jeg trenger.  De kjenner også godt til mine meninger om gavene min mors generasjon fikk på sekstitallet da husmødre skulle ha praktiske ting som bakeformer☺️, kaffekopper eller støvsugere.  De ler godt av sin far og hans klønete måte noen ganger, og det på en god måte. 

Min gamle mor ga meg vanter som hun hadde strikket siste jul som jeg feiret sammen med henne.  Hun sender aldri gaver til meg når jeg feirer andre steder.  Det å gi en godt voksen enslig dame kasseroller og sleiver er kun for å fylle enda mer opp i overfylte skap.

Jeg lover å gi nye ting til Fretex etter jul, heller enn kaste dem i søpla😂 

Anonymkode: d3c19...dce

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Neivel.  Jeg lyver ikke, men jeg forteller heller ikke alt. Du sa muligens du var ung og at ditt eldste barn var noen få mnd gammelt, men ingen av vet hvor gammel du er så det kunne like gjerne vært 5 år siden.

Jeg sa at jeg var ung og hadde bodd lenge etter det med mannen for så å bli skilt med han.  Barna hadde ikke ledd godt av historien hvis de var fem år og under.  Det kunne rett og slett umulig vært fem år siden hvis du tenker deg om.

Jeg tror absolutt ikke at du lyver, men du skriver mye om deg selv på en svulstig måte.  Hvis du skrev alt så hadde det vært noe forferdelig galt.  Jeg tror bare f.eks. ikke på sånn fantastisk tilværelse hvor alle er inn i sjelen glade for alt de får i gaver, og det i sånn gaveflod som er i dag.  Da er man så "godt oppdratt" at man holder masken til og med anonymt på internett☺️

 

Anonymkode: d3c19...dce