Gå til innhold

Anbefalte innlegg

*snufs* Kjenner meg så vannvittig åleine... Saknet etter den vesle blir berre større og større. Dette taklar eg dårleg!

Var hos helsesøster i dag, gjekk dårleg. Alt eg greidde å fokusere på var magen hennes. Ho er tre mnd på vei, like gravid som eg ville vore dersom eg ikkje hadde tatt abort... Det var frykteleg.....

Trenge ein klem...

Fortsetter under...

*klem*

Den var riktignok bare virtuell, men håper den hjelper litt likevel!

Skriv det ut av systemet ditt. Kjøp deg en dagbok som du dedikerer til den lille. Skriv ned tankene dine og hvordan du har det. Skriving er god terapi!

Dol er også bra å ha!

klem fra

Hei Veslo,

*sender deg en klem*

Får du noe proff hjelp til å takle dette? Psykolog eller noe lignende? Jeg forstår godt at du savner (og romantiserer) det som kunne vært, men likevel må du ikke grave deg ned i det. Sørg, men ikke la sorgen ta overhånd.

Jeg tror du trenger noen å snakke med - kanskje en lærer, eller en annen helsesøster. (Finnes det en annen skole der med en annen helsesøster?)

Hvis du vil til psykolog så kan du få en rekvisisjon fra fastlegen din.

*tenker på deg*

*klem*

Hei Veslo,

*sender deg en klem*

Får du noe proff hjelp til å takle dette? Psykolog eller noe lignende? Jeg forstår godt at du savner (og romantiserer) det som kunne vært, men likevel må du ikke grave deg ned i det. Sørg, men ikke la sorgen ta overhånd.

Jeg tror du trenger noen å snakke med - kanskje en lærer, eller en annen helsesøster. (Finnes det en annen skole der med en annen helsesøster?)

Hvis du vil til psykolog så kan du få en rekvisisjon fra fastlegen din.

*tenker på deg*

*klem*

Eg skulle eigentleg til psykolog, men eg følte at helsesøster bagatelliserte det heile. Veit ikkje heilt korleis det blir... Skal til henne rett etter påske då.. Trur eg treng litt hjelp til å komme meg vidare. Taklar ikkje dette åleine eg...

*klem*

Annonse

veslo,

Jeg har ikke glemt deg. Trist at du har det trist nå. Men det er lov å sørge selv om du tok en beslutning ut fra det du (og bl.a. jeg) mente var det riktige.

Greit nok med helsepersonell, men selv har jeg mest tro på gode venner. Eller søsken, annen familie du stoler på og liker?

For all del, sitt ikke hjemme og rugg deg inn i svarte natten. Gå ut og mor deg, gjør hyggelige, sosiale ting og kulturelle ting, engasjer deg i skole / utdanning.

Lykke til med framtiden. Den er lys og fin for ei sånn utrolig sympatisk og hyggelig jente som deg.

veslo,

Jeg har ikke glemt deg. Trist at du har det trist nå. Men det er lov å sørge selv om du tok en beslutning ut fra det du (og bl.a. jeg) mente var det riktige.

Greit nok med helsepersonell, men selv har jeg mest tro på gode venner. Eller søsken, annen familie du stoler på og liker?

For all del, sitt ikke hjemme og rugg deg inn i svarte natten. Gå ut og mor deg, gjør hyggelige, sosiale ting og kulturelle ting, engasjer deg i skole / utdanning.

Lykke til med framtiden. Den er lys og fin for ei sånn utrolig sympatisk og hyggelig jente som deg.

Eg sit ikkje berre heime. Driv jo aktivt med friidrett, så eg får trent ein del. Det er godt. Treninga blir som ein slags terapi. Einaste då eg greier å koble ut alt...

Føler at eg ikkje har nokon å snakke med eg... Det er frykteleg... Vennene mine spør ikkje eingong korleis det går med meg. Eg skulle ønske dei viste at dei brydde seg litt meir.. I alle fall bestevenninna mi... Kjennes sårt at ho ikkje nevner det ein gong...

Så eg kjenner meg åleine..

Det var dumt du tok abort, man må alltid høre på seg selv først og fremst ikke hva andre forteller deg du skal gjøre, ellers vil man angre:(

Men det var jo eigentleg dette eg ville då. Eg meiner framleis at det var det rette. Trur eg da.. Men likevel. Det er vanskeleg å godta..

Eg skulle eigentleg til psykolog, men eg følte at helsesøster bagatelliserte det heile. Veit ikkje heilt korleis det blir... Skal til henne rett etter påske då.. Trur eg treng litt hjelp til å komme meg vidare. Taklar ikkje dette åleine eg...

*klem*

Hei Veslo,

Hvem er det du skal til rett etter påske - psyk eller helsesøster?

Det er klart det er vanskelig for deg å forholde deg til en gravid helsesøster - finnes det en annen der du bor?

Uansett så er det ikke så "viktig" hva helesøsteren mener - det som er viktig er hva du mener/føler - og hvis du har det vondt så har du rett til psykolog. Dette handler jo om deg.

Synes du er en sterk jente som takler dette så godt som du gjør. Husk at det også finnes hjelpetelefoner hvis det blir helt "krise".

*Sender deg masse styrke*

*klem*

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...