Bipolar

[AnonymBruker]

Anslagsvis, hvor mange prosent har bare få episoder i løpet av livet og er ellers friske?

Hvor mange bipolare vil til tross for behandling likevel være ustabile vrak hele livet? 

Anonymkode: b93b6...bec

[AnonymBruker]

"Vrak" er kanskje å ta i, men jeg lurer på det samme selv. 

Anonymkode: f25f5...476

[girlinyellow]

Dette lurer jeg også på. Jeg har selv bp1, og har hatt 2-3 episoder i året de siste fire årene. - Men kortere og mildere manier etter medisinering. Depresjoenene har være ganske uendrede, selv på medisiner. 

[kupton]

Det finnes vitenskapelige undersøkelser som beskriver dette. Men når vi leser disse, skal vi huske at resultatene er mange år gamle og behandling har forbedret seg. Pasientene har hatt ulik grad av etterlevelse av behandlingen, de har mottatt behandling av ulik kvalitet som igjen henger sammen med behandlers kompetanse, men også økonomiske ressurser hor både pasient og behandlingsapparat. Husk at ikke alle er heldige og bor i Norge.

De siste 10 år av mitt yrkesliv viet jeg i stor grad til å kvalifisere meg i behandlingen av bipolar lidelse. Jeg mener pasientenes forløp kunne vært langt bedre enn det er i dag om de fikk kvalifisert behandling og oppfølging. Alle burde ha fast kontakt med psykiater/erfaren LiS, alle burde gjennomgå psykoedukasjon - helst sammen med partner. For de over 100 pasienter vi hadde gjennom "bipolarskolen" falt antallet nye episoder drastisk.

Barcelona er senteret der psykoedukasjon for bipolare er utviklet. I en studie av Colom og Vieta falt innleggelsesfrekvensen med 75% (til 25%) hos pasienter som hadde gått på deres "bipolarskole".

Jeg vet ikke hvor mye, men jeg vet at prognosen kunne vært radikalt forbedret dersom pasientene fikk toppkompetent behandling og dersom pasientene fulgte denne behandlingen.

Beklager at dette ble litt på siden av det TS spurte om.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme.

Et lite sidespor her, men jeg trodde denne lidelsen ble mildere jo eldre man blir? 

Jeg har i hvertfall gått fra å ha tatt utdanning, stå i jobb og ha et sosialt liv, til å ikke klare jobb og er helt isolert. 

Anonymkode: f630d...11f

[påskelilje]

5 minutter siden, kupton skrev:

Det finnes vitenskapelige undersøkelser som beskriver dette. Men når vi leser disse, skal vi huske at resultatene er mange år gamle og behandling har forbedret seg. Pasientene har hatt ulik grad av etterlevelse av behandlingen, de har mottatt behandling av ulik kvalitet som igjen henger sammen med behandlers kompetanse, men også økonomiske ressurser hor både pasient og behandlingsapparat. Husk at ikke alle er heldige og bor i Norge.

De siste 10 år av mitt yrkesliv viet jeg i stor grad til å kvalifisere meg i behandlingen av bipolar lidelse. Jeg mener pasientenes forløp kunne vært langt bedre enn det er i dag om de fikk kvalifisert behandling og oppfølging. Alle burde ha fast kontakt med psykiater/erfaren LiS, alle burde gjennomgå psykoedukasjon - helst sammen med partner. For de over 100 pasienter vi hadde gjennom "bipolarskolen" falt antallet nye episoder drastisk.

Barcelona er senteret der psykoedukasjon for bipolare er utviklet. I en studie av Colom og Vieta falt innleggelsesfrekvensen med 75% (til 25%) hos pasienter som hadde gått på deres "bipolarskole".

Jeg vet ikke hvor mye, men jeg vet at prognosen kunne vært radikalt forbedret dersom pasientene fikk toppkompetent behandling og dersom pasientene fulgte denne behandlingen.

Beklager at dette ble litt på siden av det TS spurte om.

Kan du si noen om når en persons svingninger blir så sterke at det er snakk om behov for behandling? Dersom sinnstilstand svinger innenfor et døgn, kan det da være bipolaritet, eller varer dette alltid mye lenger? En person som opplever veldig polaritet mellom mørk sinnstilstand og lys sinnstilstand, men likevel klarer å se seg selv metakognitivt (utenfra) og klarer hverdagen med jobb/skole greit, kan det likevel være behov for behandling? Tar gjerne i mot linker til gode artikler (på norsk) om dette!

[påskelilje]

46 minutter siden, kupton skrev:

Det finnes vitenskapelige undersøkelser som beskriver dette. Men når vi leser disse, skal vi huske at resultatene er mange år gamle og behandling har forbedret seg. Pasientene har hatt ulik grad av etterlevelse av behandlingen, de har mottatt behandling av ulik kvalitet som igjen henger sammen med behandlers kompetanse, men også økonomiske ressurser hor både pasient og behandlingsapparat. Husk at ikke alle er heldige og bor i Norge.

De siste 10 år av mitt yrkesliv viet jeg i stor grad til å kvalifisere meg i behandlingen av bipolar lidelse. Jeg mener pasientenes forløp kunne vært langt bedre enn det er i dag om de fikk kvalifisert behandling og oppfølging. Alle burde ha fast kontakt med psykiater/erfaren LiS, alle burde gjennomgå psykoedukasjon - helst sammen med partner. For de over 100 pasienter vi hadde gjennom "bipolarskolen" falt antallet nye episoder drastisk.

Barcelona er senteret der psykoedukasjon for bipolare er utviklet. I en studie av Colom og Vieta falt innleggelsesfrekvensen med 75% (til 25%) hos pasienter som hadde gått på deres "bipolarskole".

Jeg vet ikke hvor mye, men jeg vet at prognosen kunne vært radikalt forbedret dersom pasientene fikk toppkompetent behandling og dersom pasientene fulgte denne behandlingen.

Beklager at dette ble litt på siden av det TS spurte om.

Et spørsmål til fra meg: Hva er likhetene og forskjellene mellom bipolaritet og splitting? Hva er konsekvensene for ubehandlet diagnose av disse to? Hva er forskjellene på behandlingsform?

[kupton]

Bipolaritet er en sykdom. Splitting er en psykologisk mekanisme. Det to helt forskjellige ting, og det blir derfor vanskelig å svare på spørsmålet ditt. 

[påskelilje]

10 minutter siden, kupton skrev:

Bipolaritet er en sykdom. Splitting er en psykologisk mekanisme. Det to helt forskjellige ting, og det blir derfor vanskelig å svare på spørsmålet ditt. 

Hvis en person trolig har splitting som en psykologisk mekanisme, bør personen behandles på noen måte for at vedkommende skal få integrert de lyse og de mørke sidene til en mer "normal" og konstruktiv reaksjon/forsvarsmekanisme, eller kan en anta at personen kan klare seg godt med denne polariteten i mekanisme?

Hva definerer en sykdom og hva definerer en mekanisme forresten? Begge deler vil jo kunne gi personen vanskeligheter/ulemper/problemer med å takle både hverdagsliv, jobb og relasjoner?

[Glitter]

37 minutter siden, påskelilje skrev:

Hvis en person trolig har splitting som en psykologisk mekanisme, bør personen behandles på noen måte for at vedkommende skal få integrert de lyse og de mørke sidene til en mer "normal" og konstruktiv reaksjon/forsvarsmekanisme, eller kan en anta at personen kan klare seg godt med denne polariteten i mekanisme?

Hva definerer en sykdom og hva definerer en mekanisme forresten? Begge deler vil jo kunne gi personen vanskeligheter/ulemper/problemer med å takle både hverdagsliv, jobb og relasjoner?

Jeg har splitting eller fragmentering som jeg pleier å si, som slik psykologisk mekanisme, og vi jobber med å få meg mer samlet eller intregert. Foe min del gir det jo store vansker da det er et stort skille/en splittelse mellom følelser og fornuft. Det var verre før da, så kanskje med årene dette vil bli gradvis bedre. 

Nå vet jeg ikke om det var den type splittelse du mente da, men det er i hvert fall ord som regelmessig brukes i terapien med meg. 

[påskelilje]

54 minutter siden, Glitter skrev:

Jeg har splitting eller fragmentering som jeg pleier å si, som slik psykologisk mekanisme, og vi jobber med å få meg mer samlet eller intregert. Foe min del gir det jo store vansker da det er et stort skille/en splittelse mellom følelser og fornuft. Det var verre før da, så kanskje med årene dette vil bli gradvis bedre. 

Nå vet jeg ikke om det var den type splittelse du mente da, men det er i hvert fall ord som regelmessig brukes i terapien med meg. 

Jo, jeg tror det er noe slikt jeg tenker på. Hvordan jobber psykologen for å få deg mer samlet? Hvor lenge har du jobbet aktivt med dette?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på det samme.

Et lite sidespor her, men jeg trodde denne lidelsen ble mildere jo eldre man blir? 

Jeg har i hvertfall gått fra å ha tatt utdanning, stå i jobb og ha et sosialt liv, til å ikke klare jobb og er helt isolert. 

Anonymkode: f630d...11f

Det er mye jeg har lært om bipolar her på forumet, mye mer enn jeg har lært i RL. Og en av tingene jeg har lært her er at bipolar ikke nødvendigvis blir mildere eller "brenner ut" med årene, det er bare en seiglivet myte mange later til å tro på. Jeg har også blitt dårligere med årene. Jeg var ikke på langt nær så ustabil og syk da jeg var yngre og ungene vokste opp. 

Anonymkode: f25f5...476

[AnonymBruker]

3 timer siden, kupton skrev:

Bipolaritet er en sykdom. Splitting er en psykologisk mekanisme. Det to helt forskjellige ting, og det blir derfor vanskelig å svare på spørsmålet ditt. 

Kan svingninger daglig i flere uker eller måneder tilskrives bipolar lidelse hvis personen også har hatt lengre perioder med depresjon og hypomani? 

Anonymkode: 6dfc9...c8a

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan svingninger daglig i flere uker eller måneder tilskrives bipolar lidelse hvis personen også har hatt lengre perioder med depresjon og hypomani? 

Anonymkode: 6dfc9...c8a

Læreboka (teorien) sier nok nei, men jeg mener det går an å tilskrive slik ustabilitet bipolar. Dette fordi så veldig mange bipolare har skrevet om det her at de kan svinge flere ganger innenfor et døgn, og fordi jeg har snakket med flere bipolare om det og hørt deres beretninger om det samme. Kanskje bør lærebøkene skrives om og de lærde bli mindre rigide og heller begynne å lytte til den store andelen av bipolare som opplever dette i praksis.

Anonymkode: f25f5...476

[AnonymBruker]

5 timer siden, kupton skrev:

Det finnes vitenskapelige undersøkelser som beskriver dette. Men når vi leser disse, skal vi huske at resultatene er mange år gamle og behandling har forbedret seg. Pasientene har hatt ulik grad av etterlevelse av behandlingen, de har mottatt behandling av ulik kvalitet som igjen henger sammen med behandlers kompetanse, men også økonomiske ressurser hor både pasient og behandlingsapparat. Husk at ikke alle er heldige og bor i Norge.

De siste 10 år av mitt yrkesliv viet jeg i stor grad til å kvalifisere meg i behandlingen av bipolar lidelse. Jeg mener pasientenes forløp kunne vært langt bedre enn det er i dag om de fikk kvalifisert behandling og oppfølging. Alle burde ha fast kontakt med psykiater/erfaren LiS, alle burde gjennomgå psykoedukasjon - helst sammen med partner. For de over 100 pasienter vi hadde gjennom "bipolarskolen" falt antallet nye episoder drastisk.

Barcelona er senteret der psykoedukasjon for bipolare er utviklet. I en studie av Colom og Vieta falt innleggelsesfrekvensen med 75% (til 25%) hos pasienter som hadde gått på deres "bipolarskole".

Jeg vet ikke hvor mye, men jeg vet at prognosen kunne vært radikalt forbedret dersom pasientene fikk toppkompetent behandling og dersom pasientene fulgte denne behandlingen.

Beklager at dette ble litt på siden av det TS spurte om.

Etter at jeg fikk fast psykiater over tid som jeg har god kjemi med så har jeg blitt betydelig bedre. Likestilt med det gjelder psykoedukasjon og til slutt forsiktig behandling med medisiner. Psykiateren min var veldig nøye med at jeg skulle ha små doser og det har betydd veldig mye for meg. Jeg er så takknemlig for at jeg kom til den dyktige behandleren når jeg trengte det mest.

Anonymkode: 0f4d8...c1e

[Villanda]

14 timer siden, kupton skrev:

Det finnes vitenskapelige undersøkelser som beskriver dette. Men når vi leser disse, skal vi huske at resultatene er mange år gamle og behandling har forbedret seg. Pasientene har hatt ulik grad av etterlevelse av behandlingen, de har mottatt behandling av ulik kvalitet som igjen henger sammen med behandlers kompetanse, men også økonomiske ressurser hor både pasient og behandlingsapparat. Husk at ikke alle er heldige og bor i Norge.

De siste 10 år av mitt yrkesliv viet jeg i stor grad til å kvalifisere meg i behandlingen av bipolar lidelse. Jeg mener pasientenes forløp kunne vært langt bedre enn det er i dag om de fikk kvalifisert behandling og oppfølging. Alle burde ha fast kontakt med psykiater/erfaren LiS, alle burde gjennomgå psykoedukasjon - helst sammen med partner. For de over 100 pasienter vi hadde gjennom "bipolarskolen" falt antallet nye episoder drastisk.

Barcelona er senteret der psykoedukasjon for bipolare er utviklet. I en studie av Colom og Vieta falt innleggelsesfrekvensen med 75% (til 25%) hos pasienter som hadde gått på deres "bipolarskole".

Jeg vet ikke hvor mye, men jeg vet at prognosen kunne vært radikalt forbedret dersom pasientene fikk toppkompetent behandling og dersom pasientene fulgte denne behandlingen.

Beklager at dette ble litt på siden av det TS spurte om.

Hva med behandlingsreiser til Barcelona, inkl. besøk i den vakre Park Güell (husker ikke korrekt stavemåte)? Kanskje Gaudí hadde bp. Depresjonen(e) kan jo være reaktiv(e), men tapa kunne jo også være bare utløsende årsaker. Komorbid autoimmun sykdom (revmatisme av noe slag?). Og han kunne sikkert dra nytte av noen hypomanier.

[Gondor]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Læreboka (teorien) sier nok nei, men jeg mener det går an å tilskrive slik ustabilitet bipolar. Dette fordi så veldig mange bipolare har skrevet om det her at de kan svinge flere ganger innenfor et døgn, og fordi jeg har snakket med flere bipolare om det og hørt deres beretninger om det samme. Kanskje bør lærebøkene skrives om og de lærde bli mindre rigide og heller begynne å lytte til den store andelen av bipolare som opplever dette i praksis.

Anonymkode: f25f5...476

Helt enig med deg. Jeg kan svinge fra dag til dag og det er veldig energikrevende. Jeg har klart å gå på skolen men ikke greid å lese. Psykiateren min sier jeg har eupf også, så det er kanskje det?

[Drømmeautomat]

Tror det varierer veldig fra person til person. Og jeg tror man kan påvirke mye selv. Hvis man har en stabil livsstil, sunt kosthold, trener regelmessig og for det meste unngår rusmidler, i hvert fall alkohol, så kan man unngå episoder eller få lettere episoder. I tillegg kan man lære seg bedre mestring av episodene. Og så har det noe å si om man har bipolar I eller II. Har man I kan jo manien være et stort problem, mens hypomanien vanligvis ikke er det i II.

Og så skal man ikke glemme at man kan ha mange fantastiske opplevelser under hypomani som mennesker uten bipolar går glipp av. Kanskje er det en følelsesintensitet de aldri får oppleve. Og man kan få utretta ting man ellers ikke vill gjort, møte mennesker man ellers ikke ville møtt osv. 

Jeg har lyst å lese denne boka, av han som oppdaga litium, om bipolar II, som går på hvordan man kan utnytte de positive sidene: https://www.amazon.com/Bipolar-Creativity-Recurrent-Depression-Essential/dp/1594862249

Jeg liker også denne siden: https://www.bipolaradvantage.com/ Den fokuserer på hvordan du kan gjøre det beste ut av episodene. 

 

[Glitter]

På 9.10.2020 den 12.01, påskelilje skrev:

Jo, jeg tror det er noe slikt jeg tenker på. Hvordan jobber psykologen for å få deg mer samlet? Hvor lenge har du jobbet aktivt med dette?

Hm den var litt vanskelig å svare på. Eller, vi jobber en del med at når følelsene tar over så må jeg gjøre noe for å bremse eller stoppe impulsiv handling på. Ofte har det vist seg at hvis jeg/vi klarer å gi det litt tid så toppen av vulkanutbruddet av følelser legger seg så klarer jeg å koble på fornuften og konstruktiv tenkning. Vi jobber også en del med bevisstgjøring. En typisk ting jeg kan si når vi snakker rundt en situasjon eller et tema er at fra et fornuftig perspektiv kan jeg kanskje si meg enig, men følelsene mine sier meg noe helt annet og da kan det være at jeg ikke greier å lytte til fornuften. Jeg har blitt bedre på dette nå enn hva jeg var før. Klarte mye mer sjeldent å hente meg inn følelsesmessig uten å agere på de på et eller annet vis. For min del handler det mye om å ha litt is i magen, for eksempel bestemme meg for å vente til i morgen med å reagere (da har kanskje den første impulsive reaksjonen gått vekk), eller å ringe behandler eller feks mamma som kan hjelpe meg til å sammen snakke meg tilbake til toleransevinduet mitt.