Å få venner som voksen

[Eva Sofie]

Kom over en artikkel: "Relasjoner - Slik får du nye venner som voksen. Jeg tar det bladet der for det det er verdt, men noe kan man lære av det også tenker jeg.

Jeg har noen ganger tenkt på at Facebook burde ha skilt mellom venner og bekjente - eller... Kanskje ikke, for da hadde det blitt mer fiendskap og drama blant enkelte som hadde utspilt seg på Facebook. Har forstått at noen familier har det med å vise hvem de godtar/hater og hvem de aksepterer i familien med å være venner med de på Facebook Det kommer til voksnmobbing litt lenger ned, men er ikke dét voksenmobbing, så vet ikke jeg! Noen har jo nærmere 1.000 venner på Facebook, noen sier de har flere tusen, mens jeg sitter der da med mine 350 venner og er egentlig svært fornøyd med det. Problemet er at jeg ikke kjenner alle godt personlig. Noen bare av navn og bilde. Andre har jeg blitt venner med etter å ha møtt de på et møte eller de føler de kjenner meg bedre fordi jeg innehar styreverv og flere kjenner til navnet mitt.

I artikkelen står det litt ang. dette temaet om bekjente og venner på Facebook: "Hun oppfordrer til at vi i jakten på nye venner forholder oss litt kritisk til de mange hundre vennene på Facebook, fordi det også har en signaleffekt overfor våre barn og unge. – Mange av dem er kanskje slett ikke dine venner, men bekjente. Og hvor mange bekjente har vi egentlig tid til å pleie? Nære, betydningsfulle venner i din indre sirkel er maks tre til fem personer, mener hun."

"Dessverre er det ingen som vil være venner med hun som er venneløs, for hun er nok upopulær. Her er ikke voksne annerledes enn barn. Og det må vi rett og slett komme oss vekk fra. Det er aldri et barns eller et voksent menneskes skyld alene at de ikke har venner. Vi andre har også et ansvar, mener relasjonseksperten."

Det tror jeg kanskje en del her på DOL bør ta til seg også. Jeg tenker at det kanskje ikke er direkte ens egen skyld, men man må som voksen ta et ansvar for å endre på sin egen situasjon om man ønsker det.

Og mobbing av voksne er like lite greit som av barn selv om det ikke er like åpenbart: "Når en kollega tar initiativ til en løpegruppe eller fredagspils og ingen melder seg, er det en slags voksenmobbing, sier hun." Jeg har selv vært utsatt for det fenomenet som voksen et par ganger og det er ubehagelig, men det er da viktig å påminne meg selv om at det er ikke jeg som er ufin i denne forsamlingen, men de som får meg til å føle meg som en komplett idiot på fulltid. Jeg kom bare med et velmenende forslag.

Og dette er viktig: "Hun mener at vi alle skal utvise langt mer av det hun kaller for «vennligmot». Det vil si mot og styrke til å framsnakke alle foran andre og vise langt mer vennlighet hvis vi ser en litt isolert kollega, eller hvis vi har en venn som har isolert seg." Vi alle, meg inkludert, burde bli flinkere til å ta kontakt med andre som sitter på sidelinjen. En gang jeg var på en samling, var det en gammel dame som satt og var lei seg for en spesiell grunn og alle visste hvorfor, men det var kun jeg som gjorde mine til å gå bort til damen, sette meg ned ved siden av henne og snakke med henne. Hun har i ettertid sagt at det betydde utrolig mye for henne der og da.

Dette her tror jeg er svært viktig når man skal skaffe seg venner selv: "Omvendt har vi alle også et ansvar for selv å gjøre oss attraktive i andres øyne. – Når vi selv utstråler glede og smil, vil folk bite på. Jeg ser ofte hva som kan skje når selvverdi-solstrålen kommer inn med magi og styrke og endrer ting radikalt for et menneske, sier hun."

Og i artikkelen gis det sju tips for hvordan man skal fremstå for å få seg venner.

Og til sist avsluttes artikkelen med en viktig setning, for når vi kommer i 30-45 årsalderen, prioriterer vi gjerne familie mer enn venner. Det står det en del om i artikkelen. "Det er utrolig viktig å sette av tid til venner, selv om du er opptatt med kjæreste og barn." Der har nok jeg syndet en del, særlig det siste året. Tiden min har rett og slett ikke strukket til, men det er også pga. helseutfordringer jeg har hatt som har krevd at jeg det siste halve året har gått i seng rundt 20.00-tiden. Da mister man naturlig nok en del viktig sosial tid.