Ansiktsblindhet

[AnonymBruker]

Hei, jeg er 23 år gammel og mistenker at jeg lider av mild ansiktsblindhet. Jeg husker at jeg var veldig flink til å kjenne igjen ansikter da jeg var yngre, men nå sliter jeg en del. Er ofte jeg møter på folk som tydeligvis kjenner meg hvor jeg har null anelse om hvem de er, samt at det har hendt at jeg ikke har kjent igjen vennene mine. Hårfrisyre er det jeg kjenner igjen folk på. På videregående brukte jeg nesten et halvt på å lære meg forskjell på to stk i klassen min(vi var en klasse på 15) selv om de var helt forskjellige- kun pga at de hadde hårfrisyrer som lignet. Jeg glemmer lett nye ansikter. Jeg kan henge med en ny person idag liksom, men ha problemer med å kjenne igjen vedkommende morgen. Er dette noe jeg burde undersøke hos legen? Ev. hvordan går jeg frem med det?

Anonymkode: 06a37...884

[Eva Sofie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg er 23 år gammel og mistenker at jeg lider av mild ansiktsblindhet. Jeg husker at jeg var veldig flink til å kjenne igjen ansikter da jeg var yngre, men nå sliter jeg en del. Er ofte jeg møter på folk som tydeligvis kjenner meg hvor jeg har null anelse om hvem de er, samt at det har hendt at jeg ikke har kjent igjen vennene mine. Hårfrisyre er det jeg kjenner igjen folk på. På videregående brukte jeg nesten et halvt på å lære meg forskjell på to stk i klassen min(vi var en klasse på 15) selv om de var helt forskjellige- kun pga at de hadde hårfrisyrer som lignet. Jeg glemmer lett nye ansikter. Jeg kan henge med en ny person idag liksom, men ha problemer med å kjenne igjen vedkommende morgen. Er dette noe jeg burde undersøke hos legen? Ev. hvordan går jeg frem med det?

Anonymkode: 06a37...884

Ansiktsblindhet er noe man er født med og som, slik jeg har forstått det, ikke forverres i løpet av livet. Andre årsaker til prosopagnesi kan være hjerneskader.

Jeg vet ikke hvorfor du tenker at du ønsker å gå til legen med dette om du er nokså sikker? Men jeg stusser litt siden du sier at du husket godt som barn, men ikke nå som voksen. Har du noen gang vært utsatt for en ulykke med slag mot hodet, andre sykdommer e.l.? Det er relativt vanlig, de anslår mellom 2-2,5% av befolkningen, og p.t. finnes det ingen virksom behandling mot dette annet enn at man tar i bruk andre huskeregler for å kjenne igjen personer, som hårfrisyre, øredobber, briller, smykker, klær osv., men ulempen er jo når dette byttes ut.

Og, som alltid når man har en tilstand eller usynlig lidelse for andre, anbefaler jeg åpenhet for å unngå å bli sett på som rar. Du gjør livet og hverdagen vesentlig lettere for deg selv om de du fast omgås vet at "du har vansker med å huske ansikter" enn at de skal gjøre en stor sak bak ryggen din om hvr overlegen du alltid oppfører deg... Jeg snakker selv av erfaring med å ha usynlige lidelser...

Endret 2. november 2020 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Eva Sofie skrev:

Ansiktsblindhet er noe man er født med og som, slik jeg har forstått det, ikke forverres i løpet av livet. Andre årsaker til prosopagnesi kan være hjerneskader.

Jeg vet ikke hvorfor du tenker at du ønsker å gå til legen med dette om du er nokså sikker? Men jeg stusser litt siden du sier at du husket godt som barn, men ikke nå som voksen. Har du noen gang vært utsatt for en ulykke med slag mot hodet, andre sykdommer e.l.? Det er relativt vanlig, de anslår mellom 2-2,5% av befolkningen, og p.t. finnes det ingen virksom behandling mot dette annet enn at man tar i bruk andre huskeregler for å kjenne igjen personer, som hårfrisyre, øredobber, briller, smykker, klær osv., men ulempen er jo når dette byttes ut.

Og, som alltid når man har en tilstand eller usynlig lidelse for andre, anbefaler jeg åpenhet for å unngå å bli sett på som rar. Du gjør livet og hverdagen vesentlig lettere for deg selv om de du fast omgås vet at "du har vansker med å huske ansikter" enn at de skal gjøre en stor sak bak ryggen din om hvr overlegen du alltid oppfører deg... Jeg snakker selv av erfaring med å ha usynlige lidelser...

Har ikke vært utsatt for slag mot hodet, og det eneste jeg har fra før, som påvirker mine kognitive evner, er ADHD. Det bare føles ut som om folk oppfatter meg som litt respektløs hvis jeg ikke husker hvem de er.

Anonymkode: 06a37...884

[Eva Sofie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke vært utsatt for slag mot hodet, og det eneste jeg har fra før, som påvirker mine kognitive evner, er ADHD. Det bare føles ut som om folk oppfatter meg som litt respektløs hvis jeg ikke husker hvem de er.

Anonymkode: 06a37...884

Nei, og den følelsen av respektløshet kommer du som sagt rundt med et enkelt grep om å være åpen om din utfordring til de du kjenner. Da blir hverdagen som sagt lettere og mer forståelig for både deg og de - og det er ikke flaut. Det er mer flaut å ha det som nå. Du hadde vel reagert på samme måte selv hvis noen du kjenner hadde gått rett forbi deg uten å ense deg, og du ikke visste at det lå en årsak bak.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke vært utsatt for slag mot hodet, og det eneste jeg har fra før, som påvirker mine kognitive evner, er ADHD. Det bare føles ut som om folk oppfatter meg som litt respektløs hvis jeg ikke husker hvem de er.

Anonymkode: 06a37...884

Kan jeg bare spørre... har du også dysleksi?

Anonymkode: 14ff5...19e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg bare spørre... har du også dysleksi?

Anonymkode: 14ff5...19e

Nei. Har ikke dysleksi.

Anonymkode: 06a37...884

[AnonymBruker]

Hvordan er ditt sosiale liv ellers? Har du barn? Har du pleid å gå ut i festlige anledninger hvor der er alkohol? Eller andre store sosiale begivenheter med masse folk, og er flink å mingle sosialt med folk uten å kjenne dem godt? Så har vi kanskje svaret🌸

Jeg vil si jeg er flink med ansikter. Mye flinkere å kjenne igjen ansikter enn navn. Det er likevel to typer ansikter jeg sliter med. Det er dem jeg har truffet og pratet med i festsammenheng/byen..Og som kjenner meg igjen ved senere anledning...Og jeg kjenner dem slett ikke igjen. Og så sliter jeg veldig med foreldre til barna i barnehagen hvor ungene mine går. Med unntak av dem jeg ofte prater med. Så har jeg ofte ikke sjans å kjenne igjen dem jeg bare sier hei til og mingler litt med ved henting og levering en gang i blant...om jeg treffer dem feks på et kjøpesenter. Det skjedde senest i går. Ei dame sa hei til meg og begyntr å mingle om været og shopping. Jeg ble helt satt ut og flau for jeg kjente henne ikke igjen. Hun så det nok på meg og tok det heldigvis i humoristisk tone at hun var ‘mammaen til Sara’ i barnehagen...😅

Når det er sagt, så har vi jo også dem som er mye dårligere på å kjenne igjen ansikter enn de tror de er. Og rett og slett tar feil. De prater til deg og tror du er en annen. Da er det bare å håpe at de sier noe som åpentlyst kan avsløre feilen😅

Anonymkode: f52a4...d3f

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er ditt sosiale liv ellers? Har du barn? Har du pleid å gå ut i festlige anledninger hvor der er alkohol? Eller andre store sosiale begivenheter med masse folk, og er flink å mingle sosialt med folk uten å kjenne dem godt? Så har vi kanskje svaret🌸

Jeg vil si jeg er flink med ansikter. Mye flinkere å kjenne igjen ansikter enn navn. Det er likevel to typer ansikter jeg sliter med. Det er dem jeg har truffet og pratet med i festsammenheng/byen..Og som kjenner meg igjen ved senere anledning...Og jeg kjenner dem slett ikke igjen. Og så sliter jeg veldig med foreldre til barna i barnehagen hvor ungene mine går. Med unntak av dem jeg ofte prater med. Så har jeg ofte ikke sjans å kjenne igjen dem jeg bare sier hei til og mingler litt med ved henting og levering en gang i blant...om jeg treffer dem feks på et kjøpesenter. Det skjedde senest i går. Ei dame sa hei til meg og begyntr å mingle om været og shopping. Jeg ble helt satt ut og flau for jeg kjente henne ikke igjen. Hun så det nok på meg og tok det heldigvis i humoristisk tone at hun var ‘mammaen til Sara’ i barnehagen...😅

Når det er sagt, så har vi jo også dem som er mye dårligere på å kjenne igjen ansikter enn de tror de er. Og rett og slett tar feil. De prater til deg og tror du er en annen. Da er det bare å håpe at de sier noe som åpentlyst kan avsløre feilen😅

Anonymkode: f52a4...d3f

Jeg fester sjeldent, og er singel uten barn. Jeg er mer introvert enn ekstrovert. Det er ofte i sammenheng med med medstudenter og skole jeg merker det mest. 

Anonymkode: 06a37...884

[laban]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og så sliter jeg veldig med foreldre til barna i barnehagen hvor ungene mine går. Med unntak av dem jeg ofte prater med. Så har jeg ofte ikke sjans å kjenne igjen dem jeg bare sier hei til og mingler litt med ved henting og levering en gang i blant...om jeg treffer dem feks på et kjøpesenter.

Det der tror jeg er relativt vanlig - at folk må holde seg innenfor sitt typiske miljø, for å bli gjenkjent. Man kjenner igjen andre barns foreldre på foreldremøte og på sidelinja når klasselaget spiller kamp, men ikke nødvendigvis hvis man møter dem i butikken eller skogen.

Eller kanskje jeg bare tror det er vanlig fordi jeg er sånn selv. Mens jeg hadde skolebarn, syntes jeg 17. mai var en av de verste dagene på den måten - alle hadde på seg pentøy, og alle var på de samme stedene, f.eks. på kafeen i skolegården selv om de ikke hadde barn på den skolen lenger. Da småpratet jeg med mange jeg egentlig ikke husket hvem var.  

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med å kjenne igjen personer som jeg kun har sett få ganger. Er det normalt tro? Interessant dette med ansiktsblindhet. 

Jeg synes det er litt pinlig at jeg sliter med å kjenne igjen min nye utleier. Har kun sett han ca 4 ganger. Men har slitt med å kjenne han igjen de gangene jeg har sett han, men har forstått at det må være han utifra at han begynte å prate.  Ganske pinlig. Men vet ikke hvor vanlig det er om man har sett noen få ganger. 

Anonymkode: 63839...8d0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid slitt med å kjenne igjen personer som jeg kun har sett få ganger. Er det normalt tro? Interessant dette med ansiktsblindhet. 

Jeg synes det er litt pinlig at jeg sliter med å kjenne igjen min nye utleier. Har kun sett han ca 4 ganger. Men har slitt med å kjenne han igjen de gangene jeg har sett han, men har forstått at det må være han utifra at han begynte å prate.  Ganske pinlig. Men vet ikke hvor vanlig det er om man har sett noen få ganger. 

Anonymkode: 63839...8d0

Jeg har det nøyaktig likt. Husker jeg var livredd for å støte på min «svigermor» tilfeldig etter første treff - og da liksom bare se rett igjennom henne og gå videre. Skulle tatt seg ut, når ønsket var å gjøre et godt inntrykk!😅

Mennesker med særegne trekk er lettere for meg å gjenkjenne. Øvrige 75% skal jeg eksponeres for en god del ganger før de «sitter». 

Mener å ha lest at ansiktsblindhet forekommer hyppig ved Aspergers, men tydeligvis for en del av oss andre og. 

Anonymkode: d6d12...7af

[Eva Sofie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid slitt med å kjenne igjen personer som jeg kun har sett få ganger. Er det normalt tro? Interessant dette med ansiktsblindhet.

Anonymkode: 63839...8d0

De mener dette forekommer relativt hyppigere enn man skulle tro, fra 2-2,5% av befolkningen eller én elev i hver klasse, dvs. flere enn de som har tourettes syndrom som anslagsvis ligger på 1% så vidt jeg vet. Likevel er tourettes syndrom mye mer kjent, trolig fordi det er en mye mer synlig lidelse for omverdenen.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det nøyaktig likt. Husker jeg var livredd for å støte på min «svigermor» tilfeldig etter første treff - og da liksom bare se rett igjennom henne og gå videre. Skulle tatt seg ut, når ønsket var å gjøre et godt inntrykk!😅

Mennesker med særegne trekk er lettere for meg å gjenkjenne. Øvrige 75% skal jeg eksponeres for en god del ganger før de «sitter». 

Mener å ha lest at ansiktsblindhet forekommer hyppig ved Aspergers, men tydeligvis for en del av oss andre og. 

Anonymkode: d6d12...7af

Det er utrolig pinlig å ikke kjenne igjen sin egen utleier/ svigermor som man foreks knappt har møtt. Jeg har forsøkt å legge merke til visse kjennetegn på han men det blir sånn at jeg har begynte å hilse på alle utenfor med lignende kjennetegn 🤣. Og det er flere som har likhetstrekk med han så jeg er nok blitt en svært så sosial nabo med folk i området.  Haha. 

Anonymkode: 63839...8d0

[AnonymBruker]

2 timer siden, Eva Sofie skrev:

De mener dette forekommer relativt hyppigere enn man skulle tro, fra 2-2,5% av befolkningen eller én elev i hver klasse, dvs. flere enn de som har tourettes syndrom som anslagsvis ligger på 1% så vidt jeg vet. Likevel er tourettes syndrom mye mer kjent, trolig fordi det er en mye mer synlig lidelse for omverdenen.

Tror det er normalt å kunne glemme et ansikt etter å ha sett vedkommende kun i korte raske øyeblikk 1 til 4 ganger... Det er litt verre hvis man har sett de mye mer og glemmer. Plagsomt er det uansett dersom det føles viktig å kjenne igjen ansiktet. 😅

Anonymkode: 63839...8d0

[Gjest Hjerneskada]

Jeg kjenner en som er ansiktsblind.