Psykisk helse og kosthold

[Pallida]

Jeg har nylig lagt om kostholdet (lavkarbo), og selv om det er for tidlig å trekke noen klare slutninger, føler jeg at konsentrasjonen er blitt bedre, jeg har mer overskudd og migreneanfallene er kraftig redusert.

I kveld kom jeg over en interessant reportasje i VG om hvordan kosthold kan påvirke psykiske lidelser som angst og depresjon. Dessverre er artikkelen bak betalingsmur og for omfattende til å oppsummere, men jeg anbefaler å lese den om du har mulighet og interesse. Blant annet nevnes en studie, hvor deltakere som gikk over til middelhavskosthold, etter en tid hadde markant nedgang av depresjonssymptomer, sett i forhold til kontrollgruppen. Spesielt kvinner opplevde god effekt (se link nedenfor, flere interessante artikler der). Forholdet mellom tarmsystemet og hjernen omtales også. Samt viktigheten av fokus på ernæring som en naturlig del av oppfølgingen i psykisk helsevern. Både med tanke på den effekten et sunnere kosthold kan ha, og mtp. å forebygge vektoppgang som følge av visse medisiner hvor dette er en kjent bivirkning. 

At det er smart å spise sunt er jo noe vi alle vet, men at gevinsten kan vise seg å være såpass stor også for psykiske lidelser, er interessant og ikke minst gode nyheter!  

https://www.vg.no/forbruker/helse/i/qLEEWo/eksperter-her-er-antidepp-dietten

https://foodandmoodcentre.com.au/our-research/

[kupton]

I 2017 ble en av hennes mest kjente studier, kalt «Smiles-trial», publisert i BMC Medicine. Den regnes som et gjennombrudd på området. 

Deltagerne i studien slet med depresjon, og de ble delt inn i to grupper. Begge gruppene fortsatte med sin vanlige behandling, som medisiner og terapi.

I tillegg fikk den ene gruppen såkalt sosial støtte i form av syv ganger med samtaler over en periode på tre måneder.

Den andre gruppen fikk i tillegg kostholdsråd og oppfølging av en klinisk ernæringsfysiolog syv ganger. Denne gruppen spiste middelhavsinspirert kost, med mer grønnsaker, frukt, fullkorn, belgfrukter, fisk, olivenolje og nøtter, og mindre usunn mat som godteri, hurtigmat, prosessert kjøtt og sukkerdrikke.

Konklusjonen viste at de som hadde lagt om kostholdet, hadde en mye større forbedring i sine depressive symptomer enn gruppen som fikk sosial støtte. 30 prosent hadde ikke lenger en tung depresjon, mens det samme gjaldt for kun åtte prosent i den andre gruppen. 

– De gode resultatene kunne ikke forklares med fysisk aktivitet eller vektnedgang, men kun ut fra kosten. Og de som fulgte opp det sunne kostholdet i størst grad, fikk best resultater, sier professor Jacka.

Hun mener det er flest vitenskapelige belegg for at vi bør spise middelhavskost, japansk kost og skandinavisk kost med mye fisk.

To enda nyere studier viser også hvordan kost påvirker psyken:

I en studie fra Universitetet i Manchester, publisert i Psychosomatic Medicine, samlet forskerne alle eksisterende data fra 16 kvalifiserte studier av kosthold og effekt på psykisk helse, med informasjon fra rundt 46. 000 personer.

Studien konkluderer med at et forbedret kosthold signifikant reduserer symptomer på depresjon, og bidrar generelt til økt velvære og bedre humør.

Effekten var størst blant de kvinnelige deltagerne, uten at forskerne vet årsaken til dette.

Den andre nye studien publisert i Plos One, viser at unge mennesker med depresjon ble bedre kun etter tre uker med et sunnere kosthold.

– Hva er dine beste råd til dem som ønsker å legge om kostholdet sitt med tanke på bedre mental helse?

– Det enkle rådet er at man spiser mat som i hovedsak er vegetarisk. Om det bare handler om den psykiske helsen, vil jeg ikke anbefale at man blir veganer.

– Det kan fungere bra for mange, men ikke for alle. Små innslag av kjøtt kan bidra med blant annet vitamin B12 og andre næringsstoffer.

– Det er også viktig å få i seg ulike typer fiber, som fra bønner, løk, fullkorn, bladgrønnsaker og brokkoli. Variasjon er viktig. Det er bedre å spise tre hekto av mange ulike sorter grønnsaker enn fem hekto av en type grønnsak. Tenk også på å få inn mange ulike farger på tallerkenen.

Han understreker at vi ikke må glemme at vi alle er ulike, slik både myndigheter og også noen forskere, ser ut til å tro. Den store omveltningen som kommer det nærmeste tiåret kommer til å handle om et mer personlig tilpasset kosthold, tror han.

– Vi kommer til å lære hva som er best for akkurat oss selv.

Noen kan spise pizza og is uten fare, mens andre oppdager at de ikke bør spise tomater. For det store flertallet kommer middelhavskost til å være et førstevalg, men muligheten til å finjustere kommer til å øke, spår han.

Mer plantebasert

Tanja Kalchenko er overlege ved Oslo universitetssykehus og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla).

Hun støtter synspunktet om at man bør benytte kosthold som en form for behandling ved psykiske lidelser.

Hun vil likevel understreke at om man er alvorlig deprimert, bør lege kontaktes. Kosthold erstatter ikke oppfølging av lege.

 

1. Spis grønnsaker til alle måltider, gjerne grønne bladgrønnsaker og tomater hver dag. Maks én potet om dagen.
2. Spis fullkorn hver dag, mengden avhenger av hvor fysisk aktiv du er.
3. Spis belgfrukter tre–fire ganger i uken, også i form av for eksempel hummus.
4. Velg frukt, grønnsaker og nøtter som mellommåltid. Spis tre frukter om dagen og 1⁄2 dl usaltede nøtter eller frø. 2 dl oliven er også et godt valg.
5. Spis fet fisk minst to ganger i uken. Spis egg nesten hver dag, og maks seks i uken.
6. Spis magert rødt kjøtt tre–fire ganger i uken, og begrens mengden til 65–100 gram per gang.
7. Spis meieriprodukter to–tre ganger om dagen, for eksempel fetaost, hardoster, ricotta eller yoghurt naturell.
8. Bruk olivenolje som standardfett, cirka 0,6 dl kaldpresset jomfruolje hver dag.
9. Hold deg unna sukker. Spis søtsaker bare unntaksvis.
10. Vann er den beste drikken. Drikk maks ett–to glass vin om dagen.

(Kilde: Happy Food, av Henrik Ennart og Niklas Ekstedt)

Fem på topp for hjernen:

1. Villaks, sjøørret, sardiner og annen fet fisk: Disse fisketypene er ikke bare super næring for hjernens helse, de er rett og slett noe av det sunneste du kan spise. Dette skyldes at fet fisk er er en av de beste kilder til den essensielle fettsyren omega 3. De inneholder animalsk protein av høy kvalitet og det meste av fettet er umettet. Blant fisk og skalldyr er små fiskearter fra havet, ikke fra innsjøer, de som har minst spor av giftstoffer etter forurensning. Regelmessig inntak av slik fisk kan gi bedre konsentrasjon og lettere sinnsstemning. Samtidig reduseres risikoen for å bli rammet av hjerneslag, demens og alzheimers. Det eneste negative ved villaks er at den kan være vanskelig å få tak utenom sesongen. Da er oppdrettslaks av god kvalitet, som Salma, et bra alternativ. Fet fisk generelt er noe du bør spise så ofte du kan og minst 400-500g i uken.
2. Kakaobønner: Den har gjennom senere års forskning seilt opp som noe av det mest helsefremmende vi kan tilby hjerne og kropp. Kakaobønner er ikke ensbetydende med den melkesjokoladen vi kjøper i butikken. For å få nytte av bønnens helsefremmende egenskaper, må den helst spises som kakaonibs eller organisk kakaopulver, som fås kjøpt i helsekost. Mørk sjokolade som inneholder minst 70 prosent kakao, er også et bra alternativ. I rå tilstand inneholder den lille bønnen mer antioksidanter enn noen annen kjent matvare. Den virker som et naturlig antidepressivene.
3. Grønn te: Denne teen har lenge versert som en type «supermat» med gode helseeffekter. Den siste tiden har forskere kommet frem til at den japanske utgaven, matcha-te, er opptil ti ganger så helsebringende som vanlig grønn te. Matcha-te er en viktig del av den japanske teseremonien. Den beste kvaliteten både dyrkes og produseres i Japan, hvor utvalgte busker dekkes til gjennom det meste av vekstperioden. Poenget er at bladene skal vokse langsomt, og dermed produsere en større andel av aminosyrer. Matcha-te skal være 33 ganger så effektiv som blåbær. Finner du imidlertid ikke matcha-te, kommer du langt med å drikke ofte vanlig grønn te. Husk at grønn te virker oppkvikkende, så den bør helst ikke drikkes sent på kvelden.
4. Acaibær: Dette bæret er også på listen over såkalt «supermat». Vidunderbæret vokser på palmer i Brasils regnskog, hvor det er blitt utnyttet av indianerne i tusenvis av år. Urbefolkningen omtaler det som «livets tre». Dette er en beskrivelse som i stor grad nå bekreftes av forskere. Acaibæret har det høyeste innholdet av antioksidanter og flavonoider som er påvist i noe bær. Men, du kommer også langt med blåbær og andre norske bær.
5. Kaffebønner: Her gjelder det samme som for kakaobønner. Den er er svært rik på antioksidanter, aminosyrer, vitaminer og mineraler. I forsiktig brent og nykvernet kaffe er det ikke bare innholdet av koffein som gjør at vi kjenner oss oppkvikket. Nyere forskning viser at regelmessig inntak av kaffe reduserer risikoen for mentalt forfall og lidelser som demens og alzheimers. Problemet er at kaffen ofte inntas sammen med næringsstoffer som er lite heldige. For å ha størst nytte av nytrukket kaffe, må den drikkes svart, uten tilsetning av melk og sukker.

(Kilde: Lege Fedon Lindberg)

[kupton]

Jeg la inn det viktigste fra artikkelen i forrige innlegg. Min vurdering er at kosthold ikke kan sammenlignes direkte med medisin. Ved kosthold er det ikke kun snakk om den positive effekten av riktig mat. Det handler også om å fjerne den negative effekten av usunn mat.  Dette gjelder ikke kun psykiske lidelser, men alle sykdommer/lidelser, og det vil også gi positive helseeffekter for friske.

Bør en prøve det? Ja, absolutt. Det er absolutt ingen bivirkninger. Det er kun alt å vinne - intet å tape. En bør få med hele husholdningen/familien på en slik omlegging.

[Pallida]

1 time siden, merida skrev:

Jeg har lagt om kostholdet inkl gått ned i vekt, og jeg kan ikke få sagt det nok hvor store helsemessige gevinster dette har fått for meg - både fysiske og psykiske. 

Skulle gjort det for lenge siden. 

Det vil jeg tro!  Og det er på en måte logisk, når man går ned såpass mye som du har gjort. I denne studien virker det derimot som om det er selve endringen av kostholdet, ikke vektnedgang,  som har gitt effekt. Jeg er selv normalvektig, og har alltid hatt et relativt normalt sunt kosthold, men opplever som nevnt en positiv effekt på psyken av å kutte ut sukker og andre raske karbohydrater. 

[emilie321]

Jeg spiser omtrent det jeg har pleid, bare mindre og med bare litt godteri innimellom. Nå består kosten min av mye frukt, salat, havregryn, melkeprodukter, egg og fet fisk. Dette passer meg bra, spiser jo ting jeg liker.  Etter at jeg strammet inn på mengden og fjernet det meste av godteriet, så har formen blitt bedre og vekta gått ned. Så dette tror jeg på. 

[UtakknemligDiva]

Jeg har begynt med dette igjen nå. Jeg leste senest i går om at tarmene har ekstremt å si for vår mentale helse og faktisk oppførsel. 
Jeg husker da jeg var 16, mitt første møte med depresjonen. Delvis genetisk, delvis omstendighetene. Bodde alene for første gang (hybel). 
Grusom livsstil! Men i den alderen er man gjerne ikke flink til å forstå dette med kost. Jeg tok ingen vitamin og mineral, drakk brus og energidrikk (Battery) som tørstedrikk. Frokosten var gjerne brødskive med Nughatti! På skolen kjøpte jeg meg sånn Hold It som du varmet i mikro. Noe kjøttgreie innbakt i loff, julebrus/solo/cola som drikke. Til middag var det Grandiosa eller nudler. Noen ganger burger på gatekjøkken. Mye festing, så alkohol 3 kvelder i uken. Var eneste gangen jeg var sosial, alkoholen ga meg liksom selvtillit. 
Endte med at jeg til slutt ikke kom meg ut av senga. Læreren ringte, spurte om jeg har vært til lege. Jeg orket ikke gå til legen en gang. Sov hele dagene. Stod opp kl 18 om kveldene og var kjempe nedfor fordi jeg sov bort alt... 

Året etter gikk mamma og jeg inn for å prøve kostholdsendring. Jeg fikk vit/min tilskudd, kuttet ut sukker og var forsiktig med type brød. Det hjalp. Mer jevn energi og konsentrasjon. Betyr ikke at det vil fikse alt, og det er utfordrende å finne balansegangen. Du blir servert ting på besøk, føles nesten ufint å ikke forsyne seg, eller bli sett på som helsefanatiker. 
Jeg hadde jo lyst til å delta på sosiale ting og, så begynte å feste igjen når jeg flyttet til nye steder for å gå på folkehøgskole. Var bedre miljø, men jeg merket jo depresjonen .  Den ble ikke like ille som der jeg gikk på videregående, men den lave energien og stemningsleiet kom litt tilbake. Men det at miljøet var bedre tror jeg påvirket at det ikke ble like ille. 

Så var det på tide å ta skolen seriøst, jeg skulle ta påbygg til gens. Også her la jeg kostholdet om. Jevn energi, konsentrasjon, ble kvitt en del symptomer, mer selvsikker, mer rolig. Jeg følte meg fri, jeg snakket lett med folk, analyserte ikke alt, irriterte meg ikke hele tiden. Helt til jeg tok den gode avgjørelsen å ta en fest. Flere negative symptomer kom tilbake og jeg brukte noe helvetes med tid på å komme i balanse igjen. Alt ødelagt av et par glass vin. 
Prøvde igjen, og her er utfordringen: å ikke bli fanatiker. 
Det gikk dit at jeg bare spiste det jeg var vant med. Brukte evigheter på butikken på å se ingredienser. Følte jo det falt så lett tilbake at jeg tenkte at hvis jeg får i meg det minste av noe så blir alt dårlig igjen. 
Så det ble tvangstanker til slutt. Da har man ikke lenger kontroll. 

Nå har jeg begynt igjen, men å prøve dette. Ekstra viktig er det om vinteren for meg. Mtp Aduvanzen så tørker munnen min og matlysten forsvinner. Jeg må da gjerne hive i meg noe rett etter inntak. Jeg lager meg smoothies, bestående av bær/banan, havregryn, vegansk melk, gresk yoghurt og protein pulver. Spiser kokosnøtt, mandler, salater. Brød kan fint spises, men jeg er forsiktig med å innta det daglig og spesielt fint hvetemel. For ikke lenge siden spiste jeg Ristorante, sånn butikkpizza. Følte meg rævva etterpå... det er virkelig ikke mat. Kjennes bare som magefyll for at du skal føle deg mett, mens kroppen bare virker til å ville kvitte seg med det.

Beklager langt innlegg, men jeg håper jeg bidro til å bevise at det faktisk har noe å si. 
 

 

[UtakknemligDiva]

Leste lenger opp her at kosthold har mer å si enn fysisk aktivitet. Jeg har også lest og hørt dette før. Tror det var at kosthold teller 60%. Altså er dette det mest avgjørende. Selv om det ikke fikser alt, så møter vi alt bedre med tilfredsstillende kost. Men vi reagerer sikkert forskjellig på alt. 
Jeg før alt i psyken, mens noen andre legger på seg.

Jeg googlet autisme/Asperger i går på gøy, vet det er mye svada på nett. Jeg var nysgjerrig på om det kan skyldes et virus som har angrepet hjernen vår. For det er jo en påstand, akkurat som med ME. 

Da kom jeg over noe jeg har hørt om før, at det kan skyldes noe i tarmene. Forskere hadde avlet autistiske mus, husker ikke hvordan men gravid mus fikk ei sprøyte som ga autistiske avkom. Så fikk disse musene en bakterie, og ble kvitt symptomene. Så kom det inn på kosthold. Det stod også at autister ofte slet med forstoppelse, noe jeg absolutt gjorde i barndommen. Jepp..klyster var forbruksvare hos oss da jeg var barn 😛 

Jeg tenker at så ren mat som mulig er best. Og for all del variasjon. Har erfart det selv. sukker og raske karbo booster energien for mye slik at jeg blir hyper og deretter angst. Varierer mellom vegansk og animalsk. Jeg spiser ikke mye rødt kjøtt i utgangspunktet,  heller ikke særlig med kylling da dette har ekle seige klumper som jeg brekker av. Fisk er bedre, 1-2 dager i uka. Dårlig samvittighet for fisken, litt derfor. Men det er den maten jeg føler jeg trenger. Rødt kjøtt er mer maskulint/aggressivt. 
Bruker en del veganske erstatninger, Quorn sitt er bra. 
Ellers er det egg, ost og grønt. Hvetemel føler jeg bør være forsiktig med, jeg tror det er det verste melet. Det blir tross alt lim. Annet brød går bra, grovt best. 
Når det kommer til meieriprodukter så varierer jeg mellom vanlig og vegansk. Smør elsker jeg, spiser naturell yoghurt. Men også vegansk smør. Foretrekker vegansk melk foran meieri. 
Kan noen si litt mer om dette? Noen påstår at vi bør ligge unna alt av meieri om vi vil beholde vår psykiske helse. Jeg tror ikke helt på dette. Men jeg tror nok at det ikke er bare bra heller. Blir fort for mye av det. 
Har hørt at særlig for autister er melkeprodukter en versting. Men som sagt, mye rare påstander. 
 

Ellers er SukrinSirup å anbefale over honning, mindre karbo og mer fiber. Dadler kan brukes til å lage mye:) 

[emilie321]

41 minutter siden, merida skrev:

Denne uka har jeg tatt pause fra slankingen. Men jeg må ha kommet langt, for det har ikke en gang vært et alternativ å kjøpe snop. Jeg har rett og slett ikke lyst på. Jeg vil heller ha en god middag. Mulig avsukret? 

Kjempebra 👏

Selv har jeg gått rundt meg selv i dag og vært så godtesyk, men jeg greide å la være.  Heldigvis  

[AnonymBruker]

På 19.11.2020 den 7.07, kupton skrev:

Jeg la inn det viktigste fra artikkelen i forrige innlegg. Min vurdering er at kosthold ikke kan sammenlignes direkte med medisin. Ved kosthold er det ikke kun snakk om den positive effekten av riktig mat. Det handler også om å fjerne den negative effekten av usunn mat.  Dette gjelder ikke kun psykiske lidelser, men alle sykdommer/lidelser, og det vil også gi positive helseeffekter for friske.

Bør en prøve det? Ja, absolutt. Det er absolutt ingen bivirkninger. Det er kun alt å vinne - intet å tape. En bør få med hele husholdningen/familien på en slik omlegging.

Da jeg la om kostholdet i fjor ble jeg hypoman. Det skjedde også i varierende grad ved senere prøvelser på å legge om kosten. Hvordan kan det ha seg?

Anonymkode: 4b8bf...903

[emilie321]

1 time siden, merida skrev:

Denne uka har jeg ikke tenkt på slanking. Men jeg har ikke spist mer for det. Jeg har liksom bare fortsatt i samme spor. Mens min mann «maser» om å kjøpe sjokolade eller annet søtt, tenker jeg ikke en gang på det. Det frister meg ikke en gang. Har liksom ikke behov for det lenger. Betyr det at jeg kan være «avsukret»? 

Men det bør jo ha skjedd noen endringer også på disse16 ukene jeg har drevet med omlegging av kosthold og slanking. Ting blir vel «automatisert» slik at det blir en varig omlegging slik som det er sammenlignet med tankemønstre? Beklager om jeg spør dumt.. men jeg vet ikke om jeg tør stole på at det er en varig endring. 

Du spør ikke dumt, men jeg kan dessverre ikke gi noe fasit. Selv har jeg en spiseforstyrrelse og for meg så har det mest med hode å gjøre. Merker også at dager hvor jeg sover bedre, så er jeg mindre sulten og fysen. Sover jeg brukbart, så har jeg også mer krefter til å stå imot. Så det er mange faktorer som spiller inn. Selv tror jeg at jeg må jobbe med vekta resten av livet, men håper det blir litt lettere etterhvert. Ser også at jo bedre form jeg er i psykisk, jo lettere går det å spise riktig mat og mengde.

Håper virkelig at det går bra for deg. Og hvis du skulle gå på en smell, så er det om å gjøre begynne på'n igjen. 

[emilie321]

6 minutter siden, merida skrev:

Jeg er redd for å gå på en smell fordi jeg er så langt nede. Jeg har ligget nede og kjempet en 3 dager lang kamp. Det har heldigvis gått bra så langt, og det er et under at jeg ikke har endt opp med trøstespising siden jeg også har en overspisingslidelse. Det har ødelag for meg hver gang. Det at jeg ikke har trøstespise denne gangen har ført til at jeg har tanker om dette kan ha blitt «automatisert» hos meg - men jeg vet ikke.

Jeg forstår deg godt. Du er flink, du har mange utfordringer du også. Sammen skal vi klare dette, ikke sant?

Skjønner at du er redd for å gå på en smell. Det er jo kjempebra at du ikke har trøstespist i den situasjonen du nå er i. 

Takk!   Ja, jeg har noen utfordringer, men takler de bedre nå enn tidligere.  Ja, vi må greie dette sammen. 

[Millee89]

Dette var inspirerende lesning! 
Tusen takk. Har slitt med sterk helseangst i mange år og nå sist alvorlig angst for sykdommen ALS. Ironisk nok har jeg på disse årene spist mye dritt og gått opp i vekt...litt rart jeg lot det skje når jeg er så redd for egen helse, men ikke så lett å se hva man gjør mot seg selv når man er langt nede.. nå tenkte jeg prøve endre kosthold helt og fokusere mer på det... kanskje det tar noen av tankene vekk fra angsten...som er tilstede konstant. 

[Stikkelsbær]

Jeg har holdt meg til lavkarbo siden februar, og kan ikke beskrive alt det gode det har gjort med helsa. Er kvitt kronisk betennelse i skuldre og armer, og en hofte som stadig var vond merker jeg ikke lenger noe til. Søvnen er bedre, og overskuddet større. Jeg har gått ned 14 kilo som en bivirkning, og er nå litt tynnere enn planlagt. Men absolutt alt en skal gjøre, er lettere. Jeg har ikke akkurat hatt noen store psykiske utfordringer tidligere heller, men kunne ofte ligge våken og gruble om natta. Det er det slutt på.

[cilie]

3 minutter siden, Stikkelsbær skrev:

Jeg har holdt meg til lavkarbo siden februar, og kan ikke beskrive alt det gode det har gjort med helsa. Er kvitt kronisk betennelse i skuldre og armer, og en hofte som stadig var vond merker jeg ikke lenger noe til. Søvnen er bedre, og overskuddet større. Jeg har gått ned 14 kilo som en bivirkning, og er nå litt tynnere enn planlagt. Men absolutt alt en skal gjøre, er lettere. Jeg har ikke akkurat hatt noen store psykiske utfordringer tidligere heller, men kunne ofte ligge våken og gruble om natta. Det er det slutt på.

Så godt at livet har blitt såpass mye bedre! Hva slags lavkarbo holder du deg til? (Hvor lav på karbo går du)

Min positive opplevelse av lavkarbo er kun vektnedgang - jeg merket ikke noe til øvrige fordeler - heller forverring av eksisterende søvnplager. Det eneste som for øvrig synes å hjelpe for søvn her er minst mulig jobb og stress. Lavkarbo forverret egentlig søvnen. Kom bedringen raskt eller tok det tid? Jeg gikk ned 10 kg på 3-4 mnd, men så ble det mer og mer karbo og vektoppgang. 

[Stikkelsbær]

Jeg fulgte slavisk opplegget til Thor Foseid de første ukene, og deretter prinsippene. Han tilpasser plan til akkurat de plagene du har, og en plan koster 3-400 kroner. Du finner masse info på Facebook i ei gruppe som heter Spør Thor. 

Du må være ganske vrang og bestemt, altså

 

[Pallida]

10 minutter siden, Stikkelsbær skrev:

Jeg fulgte slavisk opplegget til Thor Foseid de første ukene, og deretter prinsippene. Han tilpasser plan til akkurat de plagene du har, og en plan koster 3-400 kroner. Du finner masse info på Facebook i ei gruppe som heter Spør Thor. 

Du må være ganske vrang og bestemt, altså

 

Jeg gjør det samme. Genialt opplegg!  

[cilie]

4 timer siden, Stikkelsbær skrev:

Jeg fulgte slavisk opplegget til Thor Foseid de første ukene, og deretter prinsippene. Han tilpasser plan til akkurat de plagene du har, og en plan koster 3-400 kroner. Du finner masse info på Facebook i ei gruppe som heter Spør Thor. 

Du må være ganske vrang og bestemt, altså

 

Er godt kjent med det og har kostplan(er) liggende 😅 Jeg har absolutt tro på det, men har ikke klart/ønsket et så rigid opplegg. Jeg reagerer som sagt veldig på ketose og er redd at det ikke er realistisk å leve så strikt for godt liksom. 

[UtakknemligDiva]

På 23.11.2020 den 14.00, Millee89 skrev:

Dette var inspirerende lesning! 
Tusen takk. Har slitt med sterk helseangst i mange år og nå sist alvorlig angst for sykdommen ALS. Ironisk nok har jeg på disse årene spist mye dritt og gått opp i vekt...litt rart jeg lot det skje når jeg er så redd for egen helse, men ikke så lett å se hva man gjør mot seg selv når man er langt nede.. nå tenkte jeg prøve endre kosthold helt og fokusere mer på det... kanskje det tar noen av tankene vekk fra angsten...som er tilstede konstant. 

Tror isåfall du kan slappe av mtp als, med mindre dette er noe i slekten din (har ikke lest alle innleggene dine, og vet ikke hvor arvelig den er) , altså , nesten hele Norge skulle hatt ALS om kostholet var årsaken 😛