De som lykkes med slanking

[emilie321]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da mange flere og viktige faktorer involvert i dette enn kun psykologiske. Ikke undervurder effekten av å ha god økonomi, lite stress i hverdagen, bra forhold til partner, god jobb osv.

Anonymkode: 4dadb...a25

Helt enig. 

Og for ikke å si nok søvn. Sover en for lite så settes det igang et fysehormon (Husker ikke navnet) 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, emilie321 skrev:

Helt enig. 

Og for ikke å si nok søvn. Sover en for lite så settes det igang et fysehormon (Husker ikke navnet) 

Som du og ab a25 kanskje har sett så etterspør jeg nettopp flere faktorer i hovedinnlegget. Så det er bra at dere kommer med flere bidrag til "lista" over årsaker. 

Anonymkode: dfe07...4f9

[ISW]

Slanking og vektkontroll er et komplisert tema. Det har med mye mer å gjøre enn bare motivasjon og selvdisiplin. Det vil si - motivasjon og selvdisiplin er viktige tema men noen har et mye vanskeligere utgangspunkt enn andre. 

Min mening er at spesielt de med litt engstelige  trekk og tilbøyelighet til å aldri være fornøyd og tilfreds, sliter mer med vekta enn andre. Rent biokjemisk har dette ofte med at inntak av karbohydrater (via insulin) fører til en midlertidig stimulering av serotoninproduksjon i hjernen, og det er logisk å tenke at disse menneskene (til dels meg selv inkludert) har lav serotonerg aktivitet i hjernen. En ytterligere bidragsyter til en komplisert prosess er at ved mye insulin i kroppen (som følge av stort inntak av karbohydrater over lang tid) venner cellene i kroppen seg til insulinet slik at det ikke lengre virker like godt. 

Insulin har lengre halveringstid i blodet enn sukker. Spiser du mye sukker og stivelse, er du nødt til å få lavt blodsukker og få økt sultfølelse. Hvis du er en av oss som jeg beskriver over, er egentlig den eneste løsningen å kutte ut raske karbohydrater over en lengre periode. Andre mennesker tåler bedre sultfølelsen som sukker gir, og har dessuten bedre insulinfølsomhet. Ofte skal det et par uker til før den plagsomme sultfølelsen gir seg. 

Endret 14. desember 2020 av ISW

[cilie]

2 minutter siden, ISW skrev:

Slanking og vektkontroll er et konplisert tema. Det har med mye mer å gjøre enn bare motivasjon og selvdisiplin. Det vil si - motivasjon og selvdisiplin er viktige tema men noen har et mye vanskeligere utgangspunkt enn andre. 

Min mening er at spesielt de med litt engstelige  trekk og tilbøyelighet til å aldri være fornøyd og tilfreds, sliter mer med vekta enn andre. Rent biokjemisk har dette ofte med at inntak av karbohydrater (via insulin) fører til en midlertidig stimulering av serotoninproduksjon i hjernen, og det er logisk å tenke at disse menneskene (til dels meg selv inkludert) har lav serotonerg aktivitet i hjernen. En ytterligere bidragsyter til en komplisert prosess er at ved mye insulin i kroppen (som følge av stort inntak av karbohydrater over lang tid) venner cellene i kroppen seg til insulinet slik at det ikke lengre virker like godt. 

Insulin har lengre halveringstid i blodet enn sukker. Spiser du mye sukker og stivelse, er du nødt til å få lavt blodsukker og få økt sultfølelse. Hvis du er en av oss som jeg beskriver over, er egentlig den eneste løsningen å kutte ut raske karbohydrater over en lengre periode. Andre mennesker tåler bedre sultfølelsen som sukker gir, og har dessuten bedre insulinfølsomhet. Ofte skal det et par uker til før den plagsomme sultfølelsen gir seg. 

Takk🤗 

«Karbs out for winter!»  - et forsøk på en allusjon altså her😅😅

[AnonymBruker]

9 minutter siden, ISW skrev:

Slanking og vektkontroll er et komplisert tema. Det har med mye mer å gjøre enn bare motivasjon og selvdisiplin. Det vil si - motivasjon og selvdisiplin er viktige tema men noen har et mye vanskeligere utgangspunkt enn andre. 

Min mening er at spesielt de med litt engstelige  trekk og tilbøyelighet til å aldri være fornøyd og tilfreds, sliter mer med vekta enn andre. Rent biokjemisk har dette ofte med at inntak av karbohydrater (via insulin) fører til en midlertidig stimulering av serotoninproduksjon i hjernen, og det er logisk å tenke at disse menneskene (til dels meg selv inkludert) har lav serotonerg aktivitet i hjernen. En ytterligere bidragsyter til en komplisert prosess er at ved mye insulin i kroppen (som følge av stort inntak av karbohydrater over lang tid) venner cellene i kroppen seg til insulinet slik at det ikke lengre virker like godt. 

Insulin har lengre halveringstid i blodet enn sukker. Spiser du mye sukker og stivelse, er du nødt til å få lavt blodsukker og få økt sultfølelse. Hvis du er en av oss som jeg beskriver over, er egentlig den eneste løsningen å kutte ut raske karbohydrater over en lengre periode. Andre mennesker tåler bedre sultfølelsen som sukker gir, og har dessuten bedre insulinfølsomhet. Ofte skal det et par uker til før den plagsomme sultfølelsen gir seg. 

Tusen takk for at du tok deg tid til å komme med vitenskapelige fakta for å forklare mye av årsakssammenhengen. Jeg bare synset i vei, men ingenting slår ekte fakta. Fint å få ting forklart på denne måten. 

Anonymkode: dfe07...4f9

[AnonymBruker]

18 minutter siden, ISW skrev:

Slanking og vektkontroll er et komplisert tema. Det har med mye mer å gjøre enn bare motivasjon og selvdisiplin. Det vil si - motivasjon og selvdisiplin er viktige tema men noen har et mye vanskeligere utgangspunkt enn andre. 

Min mening er at spesielt de med litt engstelige  trekk og tilbøyelighet til å aldri være fornøyd og tilfreds, sliter mer med vekta enn andre. Rent biokjemisk har dette ofte med at inntak av karbohydrater (via insulin) fører til en midlertidig stimulering av serotoninproduksjon i hjernen, og det er logisk å tenke at disse menneskene (til dels meg selv inkludert) har lav serotonerg aktivitet i hjernen. En ytterligere bidragsyter til en komplisert prosess er at ved mye insulin i kroppen (som følge av stort inntak av karbohydrater over lang tid) venner cellene i kroppen seg til insulinet slik at det ikke lengre virker like godt. 

Insulin har lengre halveringstid i blodet enn sukker. Spiser du mye sukker og stivelse, er du nødt til å få lavt blodsukker og få økt sultfølelse. Hvis du er en av oss som jeg beskriver over, er egentlig den eneste løsningen å kutte ut raske karbohydrater over en lengre periode. Andre mennesker tåler bedre sultfølelsen som sukker gir, og har dessuten bedre insulinfølsomhet. Ofte skal det et par uker til før den plagsomme sultfølelsen gir seg. 

Og det beste av alt, sett fra eget ståsted, hjelper dette til med å forstå meg selv litt bedre og å ikke være så hard mot meg selv når jeg ikke greier så godt å gå ned i vekt. Men jeg prøver som nevnt på nytt igjen i januar. 

Anonymkode: dfe07...4f9

[påskelilje]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Du skriver « sette egne lyster og behov» til side. 

Kanskje lysten og behovet ikke er like stort ? Gargamel er inne på det. Jeg er ikke vant til å ha kjeks, godteri og kaker i hus og det er ikke i mine tanker en gang når jeg skriver handlelista. Jeg tenker på at jeg skal ha variert mat som gir næring til kroppen. 

Kjæresten pleier å si : Det er fredda'n , vi må ha noe goderi. - Å, må vi det ? Det hadde jeg ikke en.gang tenkt på. 

Jeg er veldig glad i godteri, spesielt sjokolade,,men jeg er ikke vant til å tenke at vi skal ha det. 

Kostholdet jeg lever på har jeg tatt med meg fra jeg var ung og forbedret litt etter hvert.

 

 

Interessant. 

Vi har vel snakket om det før 😁 Jeg har egentlig alltid lyst på både mat, godteri, chips og vin... Når jeg kjøper inn noe, blir det spist opp i løpet av en dag eller tre. Vi kan aldri ha noe liggende (ikke helt sant - vin og øl kan vi la stå), men det hjelper litt hvis jeg har "gjemt det" ute i boden.

Ikke så ofte vi har kaker, men kjøper gjerne boller eller søte kjeks hvis vi er på tur (både bilturer, rideturer, gåturer)

Så det er nok både vane, lyst og mangel på viljestyrke for min del 😮😁

[kupton]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da mange flere og viktige faktorer involvert i dette enn kun psykologiske. Ikke undervurder effekten av å ha god økonomi, lite stress i hverdagen, bra forhold til partner, god jobb osv.

Anonymkode: 4dadb...a25

Jeg kjenner folk som har slanket seg svært mye tross dårlig økonomi, utfordrende parforhold og mye stress i hverdagen.

Det med økonomi er imidlertid sterkt overdrevet. Slanking er  å spise mindre mat, og det koster mindre enn å spise mye mat.

Slanking er vanskelig, så de som greier det har stor viljestyrke og evne til å ta på seg betydelig ubehag i dag for å få en fordel i (over)morgen.

[ISW]

40 minutter siden, kupton skrev:

 

Slanking er vanskelig, så de som greier det har stor viljestyrke og evne til å ta på seg betydelig ubehag i dag for å få en fordel i (over)morgen.

Jeg synes beskrivelsen din blir en forenkling og mangler en dimensjon.

Jeg kjenner mennesker med null viljestyrke som finner ut at man må ned noen kilo og løser dette enkelt med å spise sjokolade og snacks for 1000 kalorier om dagen og ingenting annet, og ikke har nevneverdig sultfølelse. Vektnedgang blir verdens enkleste sak. 

Visse SSRI har jo også som du vet effekt mot overspisingslidelser og Reductil som før var godkjent i Norge var jo en monoamin-reopptakshemmer. Jeg mener det ligger en del mer psykiatri og biokjemi i dette enn det som kommer fram av svaret ditt? 

Jeg sier ikke at jeg ikke bør prøve å løpe, men det er lettere for Usain Bolt å løpe raskt enn det er for meg.

Endret 14. desember 2020 av ISW

[AnonymBruker]

31 minutter siden, kupton skrev:

Jeg kjenner folk som har slanket seg svært mye tross dårlig økonomi, utfordrende parforhold og mye stress i hverdagen.

Det med økonomi er imidlertid sterkt overdrevet. Slanking er  å spise mindre mat, og det koster mindre enn å spise mye mat.

Slanking er vanskelig, så de som greier det har stor viljestyrke og evne til å ta på seg betydelig ubehag i dag for å få en fordel i (over)morgen.

Du KJENNER folk som har slanket seg tross dårlig økonomi? Ja, det gjør jeg og. Jeg kjenner også til at på gruppenivå kan lav/ustabil økonomi gi konsekvenser for overvekt. Sunn mat koster mer enn usunn mat, det er noe alle vet.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/25292135/

 

Anonymkode: 4dadb...a25

[cilie]

1 time siden, kupton skrev:

Jeg kjenner folk som har slanket seg svært mye tross dårlig økonomi, utfordrende parforhold og mye stress i hverdagen.

Det med økonomi er imidlertid sterkt overdrevet. Slanking er  å spise mindre mat, og det koster mindre enn å spise mye mat.

Slanking er vanskelig, så de som greier det har stor viljestyrke og evne til å ta på seg betydelig ubehag i dag for å få en fordel i (over)morgen.

Det dreier seg vel om totalbelastning  / sårbarhet for belastninger?

Jeg vil dessuten hevde at sunn, variert mat er dyrere enn typisk usunn «craving»- mat som boller, kjeks osv. Selv om jeg har råd til å kjøpe meg fileter og skalldyr, frister imidlertid førstnevnte mest. 
 

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, cilie skrev:

Det dreier seg vel om totalbelastning  / sårbarhet for belastninger?

Jeg vil dessuten hevde at sunn, variert mat er dyrere enn typisk usunn «craving»- mat som boller, kjeks osv. Selv om jeg har råd til å kjøpe meg fileter og skalldyr, frister imidlertid førstnevnte mest. 
 

 

Det handler om å passe på å kjøpe inn sunn mat når det er på tilbud. Man trenger ikke noen stor porsjon med kjøtt/fisk/skalldyr, og fyller man halve tallerkenen med grønnsaker kommer man langt og får i seg masse sunt. Snop er også dyrt, her kan man spare masse penger. 

Anonymkode: f6399...dce

[kupton]

Slanking handler om å ta inn førre kalorier enn man forbruker. Slutt med snop og brus - det er ikke dyrt. Spis mindre av resten, vanlig norsk hverdagskost - det koster mindre enn å spise mer av det samme. 

[cilie]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det handler om å passe på å kjøpe inn sunn mat når det er på tilbud. Man trenger ikke noen stor porsjon med kjøtt/fisk/skalldyr, og fyller man halve tallerkenen med grønnsaker kommer man langt og får i seg masse sunt. Snop er også dyrt, her kan man spare masse penger. 

Anonymkode: f6399...dce

Som jeg skrev, har ikke inntaket her noe med økonomi å gjøre, jeg ville bare kverulere litt mot at sunn mat nødvendigvis er billigere. Boller osv er ikke hverdagskosthold nei, men brød og poteter er billig, men problematisk for vekten for mange.

Endret 14. desember 2020 av cilie

[Nicklusheletida]

1 time siden, cilie skrev:

Som jeg skrev, har ikke inntaket her noe med økonomi å gjøre, jeg ville bare kverulere litt mot at sunn mat nødvendigvis er billigere. Boller osv er ikke hverdagskosthold nei, men brød og poteter er billig, men problematisk for vekten for mange.

Erstatt det med knekkebrød, gulerøtter og brokkoli da 🙂 Koster ikke all verden det heller. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, kupton skrev:

Jeg kjenner folk som har slanket seg svært mye tross dårlig økonomi, utfordrende parforhold og mye stress i hverdagen.

Det med økonomi er imidlertid sterkt overdrevet. Slanking er  å spise mindre mat, og det koster mindre enn å spise mye mat.

Slanking er vanskelig, så de som greier det har stor viljestyrke og evne til å ta på seg betydelig ubehag i dag for å få en fordel i (over)morgen.

Ja, det var vel opprinnelig det jeg også mente. Jeg tenkte også at det for det meste handler om selvdisiplin og viljestyrke. Vi har jo en "superslanker" her inne ved navn @merida som har bevist nettopp det. Og pga hennes gode innsats kan man få inntrykk av at vektnedgang bør være like enkelt for alle. Etterhvert som det i tråden kom flere momenter og faktorer inn i bildet enn kun de rent psykologiske, fikk jeg bedre forståelse av hva som kan forvanske ønsket vekttap hos noen. Jeg tror på alt sammen. Det er bra å gå ned i vekt for de som trenger det, men alle de ulike faktorene kan være med på å gjøre det vanskeligere for noen enn for andre. 

Likevel er det en stemme inni meg som sier at bare en vil nok, så vil en greie det. Så ja, jeg mener fremdeles at det har med viljen å gjøre også. Man får som regel til det man vil, selv om det er noen utfordringer. Vektnedgang er ikke umulig for noen, og det kan bli litt feil om man gjemmer seg bak unnskyldninger. 

 

Anonymkode: dfe07...4f9

[Stikkelsbær]

Jeg tror alle må finne sin måte, og tåle å stå i ubehag en stund før det blir en ny vane. En må tåle at det tar like lang tid å gå ned i vekt, som en har brukt på å gå opp, hvis en fortsetter sitt kosthold  og kun reduserer inntaket. Selv har jeg valgt lavkarbo og har fokus på insulin, og har gått ned alt jeg ønsker på 10 mnd. Kan aldri gå tilbake til tidligere kosthold, for da vil jo vekta selvfølgelig gå opp igjen. En kan ikke gjøre samme feil gang på gang, og tro at resultatet ikke blir det samme.
Tror ikke på sterk vilje og psykologisk overtak, da hadde en jo ikke vært overvektig i utgangspunktet.

[cilie]

13 timer siden, emilie321 skrev:

Helt enig. 

Og for ikke å si nok søvn. Sover en for lite så settes det igang et fysehormon (Husker ikke navnet) 

Word. 
 

Jeg tror ingen som ikke seriøst har slitt med søvnproblemer aner hvilket mareritt det er. Hvordan det reduserer fysisk og psykisk helse. 

[emilie321]

24 minutter siden, cilie skrev:

Word. 
 

Jeg tror ingen som ikke seriøst har slitt med søvnproblemer aner hvilket mareritt det er. Hvordan det reduserer fysisk og psykisk helse. 

Dette er jeg helt enig i. En føler seg helt ødelagt på flere områder. Har selv slitt med søvn så lenge jeg kan huske. For første gang så har jeg en fastlege som er opptatt av søvn og viktigheten av nok søvn.

[kupton]

10 minutter siden, merida skrev:

Det har definitivt ikke vært lett for meg. 

Det er jeg sikker på. Derfor desto mer kred for at du har klart det. Når viljestyrken er der,.....