Dere som ønsker å ta selvmord - hvorfor?

[AnonymBruker]

Dere som seriøst ønsker å ta selvmord, hva er grunnen til at dere ønsker det? Hva er grunnen til at livet deres føles så håpløst at eneste utvei er selvmord? 

Svar gjerne anonymt. 

Anonymkode: b258a...ff2

[AnonymBruker]

Ingen glede i livet og ikke noe å se frem til, bortsett fra å komme seg vekk fra livet. 

Gjør det ikke av to grunner. Av hensyn til søsken og mamma, samt at det er sikkert veldig smertefull å dø på den måten. Har aldri prøvd, kun tenker på det. 

Anonymkode: c04b4...838

[Gjest Naana47]

Med forbehold om at jeg forstod deg rett:

Synes det er litt drøyt å spørre om det. Det er nok noen som av og til føler på total håpløshet og av og til får selvmordstanker, men få som virkelig seriøst er helt på randen. Er det noen som er det her akkurat nå synes jeg ikke dol er rette stedet å formidle det. Det er vel greit å formidle håpløshet og selvmordstanker, men ikke at eneste vei ut nå er selvmord. Det må de ta opp med helsevesenet/behandlingsapparatet og ikke bekymre andre forumdeltakere. Det er i alle fall min mening. 

[AnonymBruker]

Det er på grunn av depresjonen, en sykdom som ofte kan ta liv . Depresjon kan over tid være livsfarlig. 

 

13 minutter siden, Naana47 skrev:

Med forbehold om at jeg forstod deg rett:

Synes det er litt drøyt å spørre om det. Det er nok noen som av og til føler på total håpløshet og av og til får selvmordstanker, men få som virkelig seriøst er helt på randen. Er det noen som er det her akkurat nå synes jeg ikke dol er rette stedet å formidle det. Det er vel greit å formidle håpløshet og selvmordstanker, men ikke at eneste vei ut nå er selvmord. Det må de ta opp med helsevesenet/behandlingsapparatet og ikke bekymre andre forumdeltakere. Det er i alle fall min mening. 

Hvordan klarer du å tolke dette til å være drøyt ?. det er et helt legitimt spørsmål 

Anonymkode: da7a4...fe7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er på grunn av depresjonen, en sykdom som ofte kan ta liv . Depresjon kan over tid være livsfarlig. 

Hvorfor er du deprimert?

Jeg er det på grunn av økonomiske situasjonen. 

Anonymkode: c04b4...838

[Gjest Naana47]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan klarer du å tolke dette til å være drøyt ?. det er et helt legitimt spørsmål

Fordi jeg forstod det som at ts snakket til de som allerede har bestemt seg for å ta livet sitt og ikke til de som innimellom får selvmordstanker. Ts spør jo: "Dere som seriøst ønsker å ta selvmord, hva er grunnen til at dere ønsker det? Hva er grunnen til at livet deres føles så håpløst at eneste utvei er selvmord?" 

For meg kunne det da virke som om hun/han henvender seg til de som har bestemt seg og som snart, uten tvil, vil begå selvmord. 

Men mulig jeg misforstod, derfor tok jeg forbehold om at jeg hadde forstått ts riktig.  

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Naana47 skrev:

Fordi jeg forstod det som at ts snakket til de som allerede har bestemt seg for å ta livet sitt og ikke til de som innimellom får selvmordstanker. Ts spør jo: "Dere som seriøst ønsker å ta selvmord, hva er grunnen til at dere ønsker det? Hva er grunnen til at livet deres føles så håpløst at eneste utvei er selvmord?" 

For meg kunne det da virke som om hun/han henvender seg til de som har bestemt seg og som snart, uten tvil, vil begå selvmord. 

Men mulig jeg misforstod, derfor tok jeg forbehold om at jeg hadde forstått ts riktig.  

det kan vel like gjerne være en pårørende som søker mening i sin sorg .

Anonymkode: da7a4...fe7

[kupton]

Etter å ha truffet et firesifret antall personer med denne problemstillingen, tror jeg at det kan summeres opp med disse to faktorene

Livskvaliteten har røde tall på bunnlinjen. Dvs at det er mer lidelse og smerte i livet enn det er gode opplevelser. I tillegg er det intet håp om endring.

[Sol1973]

21 minutter siden, kupton skrev:

Livskvaliteten har røde tall på bunnlinjen. Dvs at det er mer lidelse og smerte i livet enn det er gode opplevelser. I tillegg er det intet håp om endring.

Fint summert. Håp er viktig. Tenker på mennesker som er flyktninger og sitter fast i moria leiren eller andre steder. De har mye lidelser, men jeg tenker at det som holder dem oppe er håpet om å komme til Europa og gi seg og sine barn et bedre liv. 

Hvordan kan en gi mennesker som sliter, et håp om at det kan bli bedre? Det er her samfunnet kan bli bedre. 

 

Endret 30. desember 2020 av Sol1973

[AnonymBruker]

Fordi livet er for vanskelig og vondt å leve. Fordi en sliter psykisk og de psykiske plagene lager så stor smerte. Pga ensomhet og mye alene, Ingen som bryr seg når en dør. Fordi en ser ikke lyset i mørket. Altfor vondt å leve og tåle på smertene 24/7.

Anonymkode: 4cce3...51e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi livet er for vanskelig og vondt å leve. Fordi en sliter psykisk og de psykiske plagene lager så stor smerte. Pga ensomhet og mye alene, Ingen som bryr seg når en dør. Fordi en ser ikke lyset i mørket. Altfor vondt å leve og tåle på smertene 24/7.

Anonymkode: 4cce3...51e

Har du ikke venner og familie? 

Anonymkode: b258a...ff2

[Eva Sofie]

Jeg tenker at det ofte er skille mellom bakenforliggende årsak og hvilken "unnskyldning" en gir overfor seg selv til å legitimere at et selvmord kan aksepteres i den situasjonen en er i. Når jeg er i gode faser av livet, tenker jeg at selvmord ikke er akseptabelt uansett og at de som gjennomfører det, sett utenfra, er egoistiske mot sine omgivelser som blir etterlatt med mye smerte, ubesvarte spørsmål, kanskje belastende eller traumatiske opplevelser og ikke minst en livslang sorg. Samtidig har jeg forståelse for at den enkelte opplever det som føles som en subjektiv uutholdelig smerte. Men jeg har erfart at følelser går over når en gir det litt tid, og en vet aldri hva som venter en i fremtiden. Hvem visste at sommeren 2020 skulle bli slik den ble ett år i forveien? Det viser at livet blir ikke alltid slik vi forestiller og tror på forhånd. Det gjelder på godt og vondt, men det er en del av livet.

Men jeg har opplevd med jevne mellomrom å bli nokså alvorlig deprimert uten grunn (tror det er det som heter endogen tilbakevendende depresjon). Jeg blir brått dårlig fungerende (i løpet av en uke eller to) og det ender så langt i alle de alvorlige periodene med en tvangsinnleggelse over 3-4 måneder. Da har jeg ofte en overbevisning der jeg oppfatter meg selv som et av verdens mest forferdeligste monstrum å omgås og at jeg forårsaker mer lidelse og smerte blant mine omgivelser enn hva bra er. At det beste for verden og alle levende, at jeg forsvinner. At jeg da gjør en tjeneste for familie, venner, samfunnet o.l. og jeg har lang argumentasjonsliste på hvorfor dette er tilfelle. Til vanlig går jeg med en grunnleggende følelse av det samme, men klarer å se mer rasjonelt på det og tenke at "hvorfor har ikke jeg livets rett som alle andre?". 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Eva Sofie skrev:

Jeg tenker at det ofte er skille mellom bakenforliggende årsak og hvilken "unnskyldning" en gir overfor seg selv til å legitimere at et selvmord kan aksepteres i den situasjonen en er i. Når jeg er i gode faser av livet, tenker jeg at selvmord ikke er akseptabelt uansett og at de som gjennomfører det, sett utenfra, er egoistiske mot sine omgivelser som blir etterlatt med mye smerte, ubesvarte spørsmål, kanskje belastende eller traumatiske opplevelser og ikke minst en livslang sorg. Samtidig har jeg forståelse for at den enkelte opplever det som føles som en subjektiv uutholdelig smerte. Men jeg har erfart at følelser går over når en gir det litt tid, og en vet aldri hva som venter en i fremtiden. Hvem visste at sommeren 2020 skulle bli slik den ble ett år i forveien? Det viser at livet blir ikke alltid slik vi forestiller og tror på forhånd. Det gjelder på godt og vondt, men det er en del av livet.

Men jeg har opplevd med jevne mellomrom å bli nokså alvorlig deprimert uten grunn (tror det er det som heter endogen tilbakevendende depresjon). Jeg blir brått dårlig fungerende (i løpet av en uke eller to) og det ender så langt i alle de alvorlige periodene med en tvangsinnleggelse over 3-4 måneder. Da har jeg ofte en overbevisning der jeg oppfatter meg selv som et av verdens mest forferdeligste monstrum å omgås og at jeg forårsaker mer lidelse og smerte blant mine omgivelser enn hva bra er. At det beste for verden og alle levende, at jeg forsvinner. At jeg da gjør en tjeneste for familie, venner, samfunnet o.l. og jeg har lang argumentasjonsliste på hvorfor dette er tilfelle. Til vanlig går jeg med en grunnleggende følelse av det samme, men klarer å se mer rasjonelt på det og tenke at "hvorfor har ikke jeg livets rett som alle andre?". 

Kjenner igjen den, desverre.

Anonymkode: 71dc7...1ee

[AnonymBruker]

Fordi det aldri blir bedre. Det er et helvete å "leve" slik. Det er mer humant å få slippe.

Anonymkode: 33d5b...a38

[AnonymBruker]

På 31.12.2020 den 14.53, Eva Sofie skrev:

Jeg tenker at det ofte er skille mellom bakenforliggende årsak og hvilken "unnskyldning" en gir overfor seg selv til å legitimere at et selvmord kan aksepteres i den situasjonen en er i. Når jeg er i gode faser av livet,

Du er heldig som har gode faser.

Anonymkode: 33d5b...a38

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det aldri blir bedre. Det er et helvete å "leve" slik. Det er mer humant å få slippe.

Anonymkode: 33d5b...a38

Hvordan lever du da? 

Anonymkode: b258a...ff2

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan lever du da? 

Anonymkode: b258a...ff2

Fordi jeg er feig.

Anonymkode: 33d5b...a38

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg er feig.

Anonymkode: 33d5b...a38

Ja men hvordan er det du lever? Du skrev at det er et helvete å leve slik.. 

Anonymkode: b258a...ff2

[Eva Sofie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du er heldig som har gode faser.

Anonymkode: 33d5b...a38

Ja, det er jeg - fra den tilbakevendende depressive lidelsen. Men hele tiden har jeg en dissosiativ lidelse å jobbe med, og i de gode periodene jobber jeg mot å få et best mulig liv og hverdag, og kunne forebygge tilbakefall av depressive perioder samtidig som jeg arbeider med å bearbeide min egen fortid for å få en best mulig fremtid. Det har vist seg nå å virke takket være god antidepressiv medisin og meningsfull terapi jeg har gått inn for 110% hele uken og ikke kun terapitimen. Høsten 2017 og denne høsten vi nå har lagt bak oss skulle jeg ifølge mitt "depressive mønster" ha blitt deprimert igjen, men jeg har blitt overrasket over at det ikke har skjedd - psykologen derimot ser ut til å ikke være overrasket. Jeg har klart å holde meg på beina, selv om jeg har gått på trynet i blant - men hvem gjør ikke det, frisk eller syk?

Jeg håper du også har noen lysglimt i din hverdag. Av kommentaren din, leser jeg at du har det tungt og det er vondt å høre. Jeg ønsker deg det beste for det kommende året  

[AnonymBruker]

På 30.12.2020 den 19.44, kupton skrev:

Livskvaliteten har røde tall på bunnlinjen. Dvs at det er mer lidelse og smerte i livet enn det er gode opplevelser. I tillegg er det intet håp om endring.

Amen!

Anonymkode: cc5be...195