arbeidsdeling, frihet og hverdag

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei.

Vi lever i et bra forhold med hus, bil barn osv.

Mannen jobber mye og kona i redusert stilling og tar barn og hjem.

Hvordan fordeler dere arbeide (hjemme og ute. Vi teller ikke men jeg føler ofte at mannen som jobber mye ofte ikke kan ta noe hjemme da jobben krever alt. Men jeg da som har jobb men som har alt hjemme og jeg setter meg sjelden ned før klokken 21:00 og er alltid den somtar barna både morgen og kveld alle dager.

Selvsagt har han jobben men i helga har han jo fri fra den men ta noe hjemme nei.

Hvilken frihet har dere. kan dere dra på tur med venninner osv og være borte i tre dager eller skal dere alltid være sammen.

Hvordan har dere det i hverdagen og hva gjør dere sammen og hvor mye gøy gjør dere sammen.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du peker på et viktig spørsmål, arbeidsfordelingen mellom foreldrene hjemme. Det er slik for alt for mange, en skjevfordeling. Selv om begge jobber full tid utenfor hjemmet, gjør hun nesten dobbelt så mye hjemme som han, viser statistikken.

Nå er jo du i deltid, og da tror jeg det er enda lettere å bli skjevdelt i forhold til ansvar og oppgaver.

Det er kvinnene som selv må ta saken opp, tror jeg. Ofte er ikke mennene så i mot å ville gjøre mer, men de kommer ikke på det selv.

Sett saken på dagsorden hjemme hos dere. Tenk selv ut en rimeligere arbeidsfordeling og foreslå konkrete oppgaver. Kvinner tenker annerledes enn menn, så ikke forvent at han skal reagere som deg selv. Og en ting til: slipp han til uten å kontrollere han, så lærer han å ta ansvaret og utføre oppgavene også.

[lucy76]

Hva med arbeidsfordeling når mannen har to barn fra før. En bor hos oss, mens den andre er her to helger i md. Jeg tar meg av det meste i huset, og mye, kanskje mest- av barna og det som har med dem å gjøre. Mannen bruker tid på jobb, kurs, studier,trening og egne prosjekter.Jeg studerer, og har bedre tid fordi jeg ikke har jobb. Men jeg lever bare av mitt studielån, betaler leie til han (han eier leil.), betaler like mye av maten. Han får de økonomiske fordelene; støtte som enslig forsørger, omsorgspoeng etc. Han får mulighet til å utv. seg selv, tjener penger som går til hans forbruk og regninger. JEG gjør masse "gratisarb.", føler jeg. Uansett hvor mye jeg gjør hjemme og m barna, får jeg ikke engang øk. kompensasjon. Men det er ikke det jeg vil. Bare at han skal prioritere litt mer tid til vårt felles beste; gjøre litt mer i huset, så det blir litt mindre på meg. Gjør gjerne 50%, men som det er nå er det litt urettferdig synes jeg ,fordi jeg har så mye merarbeid pga hans unger, mens HAN sitter igjen med overskuddet etter at barnehage, ting til ungene er betalt. Han har liksom mest "fordeler" i dette forholdet.Jeg hjelper gjerne til, klager ikke over å rydde opp etter ungene hans, men når HAN nesten aldri gjør det, blir det at jeg ser på ungene hans som en byrde, som bare arbeid, og lite kos...Vil jo ikke at det skal være slik, men han skjønner ikke problemet...Nå skal han begynne på enda et kurs...Så da blir det nok ikke mindre for meg å gjøre...Hvis JEG hadde hatt jobb også, ville jeg nok bare fått enda mer slit, tror ikke han ville gjort noe mer. Han jobber liksom for seg selv, mens jeg jobber for oss, føler jeg...At jeg nå bor i leilighet som han har pussa opp og kjøpt møbler til skal liksom kompensere for alt, virker det som han mener...Savner nesten hybeltilværelsen, da hadde jeg like god (dårlig) råd, men kunne bruke tida på meg selv, og slapp alt gratisarb. jeg gjør nå!