Hva gjør jeg videre? Kupton noen ideer?

[aa-k-j]

I morgen blir behandling hos psykolog kanskje avsluttet. Har hatt nytte av samtalene, men hatt sjeldne timer (ca 1 per måned) og mesteparten av behandlingen har gått ut på å gå turer. Jeg begynte å gå turer siden den ville det og det hjalp jo, men nå er jeg nede igjen på tross av turer. Det hjelper bare så lite, er trøtt og sliten, lite motivert til ting som pleier å interessere meg, dusjer sjeldnere og mer søvnproblemer. Har angst med depressive reaksjoner og bipolar 2 og er på lav dose orfiril og nylig begynt med oppstart på brintellix. Vurderer selv å avslutte hos psykologen da jeg opplever at den er blitt mer og mer interessert i å informere om ting enn å stille spørsmål og lytte på svar. Ble opprinnelig henvist for second opinion etter anbefaling fra DPS og det har jeg jo fått. Kan det da være hensiktsmessig med ny henvisning til DPS når jeg har fått second opinion som viser noe annet enn hva DPS har ment i flere år? Jeg har brukerstyrt seng på DPS, men har flere ganger opplevd lite utbytte av den og jeg er ikke spesielt glad i innleggelser heller. Brukerstyrt seng hjelper ikke på bl.a. paranoiaen min som jeg har pga psykdom og erfaringer. Og DPS mener brukerstyrt hjelper mer enn den gjør og bruker bl.a. den som argument for å gi avslag. Noen ideer? Skal ikke til fastlegen før i juli og psykologen kan overføre meg til DPS, men hvordan kan jeg vite at DPS vil gi noe hjelp? Overføring er vel ingen garanti for noe. 

Endret 13. juni 2021 av aa-k-j

[Fionys]

Jeg har bp2 og min erfaring er at behandling av bipolar lidelse handler om opplæring om sykdommen, lære å oppdage tidlig tegn på forverring og hvordan man skal forholde seg til det, og hva man selv kan gjøre for å få en best mulig hverdag. I tillegg finne riktig medisin. Det finne noe som heter bipolarskolen, kanskje det kan være noe for deg hvis det er i nærheten av hvor du bor.

Har også ptsd som jeg ble behandlet for først og det er en helt annen måte å behandle det på enn bipolar lidelse. 

[aa-k-j]

Fionys skrev (20 minutter siden):

Jeg har bp2 og min erfaring er at behandling av bipolar lidelse handler om opplæring om sykdommen, lære å oppdage tidlig tegn på forverring og hvordan man skal forholde seg til det, og hva man selv kan gjøre for å få en best mulig hverdag. I tillegg finne riktig medisin. Det finne noe som heter bipolarskolen, kanskje det kan være noe for deg hvis det er i nærheten av hvor du bor.

Har også ptsd som jeg ble behandlet for først og det er en helt annen måte å behandle det på enn bipolar lidelse. 

Ja er det jeg jeg tenker på i forhold til henvisning til DPS. Opplæring i bipolar i forhold til bl.a. tegn og forebygging og litt hjelp med traumer. Fikk bare diagnosen bipolar etter vurdering hos psykiater da jeg og fastlegen ville undersøke mulighet for å starte på orfiril pga så mye oppstemthet. Psykologen jeg har gått til er som han sa selv strengere enn andre på PTSD - diagnosen så i følge han oppfylte jeg 7 av 9. Siden jeg ikke trodde jeg kom til å dø under traumene og ikke sliter med mye selvmordstanker ble ikke PTSD - diagnosen satt.

Endret 13. juni 2021 av aa-k-j

[kupton]

Jeg mener at det viktigste for deg er: 1. God styring av medikamentene - helst av en psykiater. 2. Psykoedukasjon (bipolarskole) for din bipolare lidelse.

[aa-k-j]

kupton skrev (39 minutter siden):

Jeg mener at det viktigste for deg er: 1. God styring av medikamentene - helst av en psykiater. 2. Psykoedukasjon (bipolarskole) for din bipolare lidelse.

Får prøve på henvisning til DPS da og håpe det beste. Burde vel få litt mer hjelp ang traumene og fordi det lager endel problemer for meg. Og å kjenne forskjell på depressiv reaksjon vedr traumene og bipolar depresjon. 

[Fionys]

aa-k-j skrev (5 timer siden):

Får prøve på henvisning til DPS da og håpe det beste. Burde vel få litt mer hjelp ang traumene og fordi det lager endel problemer for meg. Og å kjenne forskjell på depressiv reaksjon vedr traumene og bipolar depresjon. 

Hvilke(n) form for terapi har du fått?

[Eva Sofie]

aa-k-j skrev (12 timer siden):

Psykologen jeg har gått til er som han sa selv strengere enn andre på PTSD - diagnosen så i følge han oppfylte jeg 7 av 9. Siden jeg ikke trodde jeg kom til å dø under traumene og ikke sliter med mye selvmordstanker ble ikke PTSD - diagnosen satt.

Jeg synes det er flott at terapeuter er strenge med å sette en diagnose som kan være såpass livsbegrensende som PTSD når den er på sitt mest alvorligste. Som med alle andre psykiske lidelser, opptrer også PTSD i ulike grader med funksjonsnivå og lidelsestrykk. Det føles trolig frustrerende for deg selv, men det betyr jo ikke at han ikke anerkjenner at du ikke har vansker i hverdagen og livet - han ønsker bare ikke å sette noen diagnose som vil hefte ved deg i mange år fremover.

[aa-k-j]

Fionys skrev (8 timer siden):

Hvilke(n) form for terapi har du fått?

Har kun hatt stabiliseringsopphold på DPS for traumene og nå har det vært å gå turer. 

[aa-k-j]

Eva Sofie skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er flott at terapeuter er strenge med å sette en diagnose som kan være såpass livsbegrensende som PTSD når den er på sitt mest alvorligste. Som med alle andre psykiske lidelser, opptrer også PTSD i ulike grader med funksjonsnivå og lidelsestrykk. Det føles trolig frustrerende for deg selv, men det betyr jo ikke at han ikke anerkjenner at du ikke har vansker i hverdagen og livet - han ønsker bare ikke å sette noen diagnose som vil hefte ved deg i mange år fremover.

Det jeg er redd er at hvis jeg bli henvist til DPS akutt i forbindelse med traumer så kan jeg få feil hjelp noe jeg har opplevd tidligere. De har en annen mening enn psykologen. 

[Eva Sofie]

aa-k-j skrev (2 timer siden):

Det jeg er redd er at hvis jeg bli henvist til DPS akutt i forbindelse med traumer så kan jeg få feil hjelp noe jeg har opplevd tidligere. De har en annen mening enn psykologen. 

Jeg vet ikke om dette løser det problemet, men jeg ser det brukes hos en del andre: Samarbeidsmøte. Jeg har også hatt et og annet selv opp igjennom. Hva om du, din nåværende terapeut som har satt diagnosen og DPS kan ha et møte og hvor dere drøfter din helsesituasjon og hvordan du best kan møtes f.eks. under innleggelser for å få best hjelp. Der alle får uttale seg og en forhåpentlig kommer til en konklusjon alle kan leve med. Noen møter kan virkelig være gunstige, er min erfaring. Det kan være lurt å ha med en person som kjenner deg godt og som kan bistå deg i å tale din sak . Som pasient er en ikke alltid like flink til å stå opp for seg selv og sine behov. Ønsker deg uansett lykke til - møte eller ikke...  

[aa-k-j]

Eva Sofie skrev (26 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette løser det problemet, men jeg ser det brukes hos en del andre: Samarbeidsmøte. Jeg har også hatt et og annet selv opp igjennom. Hva om du, din nåværende terapeut som har satt diagnosen og DPS kan ha et møte og hvor dere drøfter din helsesituasjon og hvordan du best kan møtes f.eks. under innleggelser for å få best hjelp. Der alle får uttale seg og en forhåpentlig kommer til en konklusjon alle kan leve med. Noen møter kan virkelig være gunstige, er min erfaring. Det kan være lurt å ha med en person som kjenner deg godt og som kan bistå deg i å tale din sak . Som pasient er en ikke alltid like flink til å stå opp for seg selv og sine behov. Ønsker deg uansett lykke til - møte eller ikke...  

Psykologen har ikke tid til samarbeidsmøte ut fra hva jeg har forstått. Men jeg kan ha noen samtaler med fastlegen og prøve møte med DPS sammen med den. Har ikke faste avtaler med psykologen lenger og kan ta kontakt ved behov, men må gjøre det en måned før jeg vil ha timen.