Egoistisk å velge en barnløs mann når man er 40?

[AnonymBruker]

Foreks : du har barn fra før. Du blir forelsket i en barnløs mann. Treffer han og innleder et kjæresteforhold med han. Dere kommer etterhvert innpå tema barn. Han ønsker eget barn. Du tenker gjerne at du er for gammel til det, men vil så gjerne forsøke en siste gang. 

Men burde du la denne mannen gå istedet? Med tanke på at han kunne fått et liv med en yngre kvinner istedet? 

Anonymkode: e2bb4...f2d

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Foreks : du har barn fra før. Du blir forelsket i en barnløs mann. Treffer han og innleder et kjæresteforhold med han. Dere kommer etterhvert innpå tema barn. Han ønsker eget barn. Du tenker gjerne at du er for gammel til det, men vil så gjerne forsøke en siste gang. 

Men burde du la denne mannen gå istedet? Med tanke på at han kunne fått et liv med en yngre kvinner istedet? 

Anonymkode: e2bb4...f2d

Det er en ting man må bli enige om FØR man innleder et seriøst forhold i såpass høy alder tenker jeg. Selv hadde jeg to barn da jeg traff mannen i mitt liv i slutten av 30-årene, forskjellen på meg og deg er at jeg ikke kan få flere. Vi hadde flere samtaler om dette - at dersom han involverte seg med meg så måtte han være klar over at det betød at han aldri ville kunne få egne barn. At det ikke gikk på at jeg ikke VILLE ha flere barn, men at jeg ikke KUNNE.

Dette må dere snakke skikkelig om. Han må tenke over om det er et eget biologisk barn eller du som er viktigst for ham. Og du må tenke gjennom om du faktisk har ork, overskudd og tid til å starte på nytt igjen med et lite barn, du vet jo hvor mye det krever, men også hvor mye det gir. Jeg tenker at du må bestemme deg for om du vil prøve å få et barn til eller ikke og deretter er det opp til ham å finne ut hva som er viktigst for ham - et barn eller deg. Vondt og vanskelig? Ja, utvilsomt. Lykke til!

[cilie]

Lillemus skrev (12 minutter siden):

Det er en ting man må bli enige om FØR man innleder et seriøst forhold i såpass høy alder tenker jeg.

Enig!

Samtidig kan jeg skjønne de tankene ts har. For vedkommende tenker kanskje ikke mye på barn nå - men det kan jo endre seg ettersom årene går. Ikke uvanlig at en mann på 45 ønsker og får barn, mens det nok da for en kvinne er lagt bort av naturlige årsaker. 
 

For øvrig er folk flinke til å mene mye om at hunkjønn fort er «for gamle» rundt 40, mens få sier noe om alle «kjendismenn» som er nærmere/ rundt 50. 

[laban]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Foreks : du har barn fra før. Du blir forelsket i en barnløs mann. Treffer han og innleder et kjæresteforhold med han. Dere kommer etterhvert innpå tema barn. Han ønsker eget barn. Du tenker gjerne at du er for gammel til det, men vil så gjerne forsøke en siste gang. 

Men burde du la denne mannen gå istedet? Med tanke på at han kunne fått et liv med en yngre kvinner istedet? 

Anonymkode: e2bb4...f2d

Jeg blir oppgitt over så dårlig kommunikasjon og over at du står så lite opp for deg selv. Det finnes ingen fasit på hva du "burde" gjøre - noen vil alltid være kritiske uansett om problemet er at man er for ung, for gammel, har for få eller for mange barn, med feil aldersforskjell (som jeg selv har), med for mange forskjellige fedre, osv. i det uendelige. Derfor må du la det som er viktig for akkurat deg veie tungt og stå for det.  

Og det gjelder også i forhold til mannen din. Det er du som skal gå gravid og føde, erfaringsvis også ta de tyngste takene i baby- og småbarnsperioden. Den tiden er belastende for ethvert forhold. Da bør motivasjonen være mer enn å beholde mannen og spre genene hans. Ideelt sett fortjener barnet også å være ønsket i seg selv, ikke bare som en gammeldags "videreføring av slekten". 

Hvis du egentlig ikke vil, må du fortelle ham det. Dersom han da heller vil finne en yngre - la ham gå. Ikke fordi du "burde" det for å være snill, men av hensyn til deg selv. Hva kommer til å skje hvis dere ikke lykkes (risikoen er til stede), går han videre da også? Får dere barn, er du knyttet til ham i ca. 20 år framover, selv om det skulle bli brudd mellom dere. Hva slags følelser får du ved å tenke på det?

Jeg er litt krass nå, men det er fordi det er trist å lese hvordan du strever med dette. Det virker som du egentlig gruer deg, og det er vondt å se på. Dere skal liksom ikke kjøpe leilighet sammen, men få et barn. 

Ang. overskriften din: Etter mine begreper er det ikke du som er mest egoistisk her. 

[AnonymBruker]

cilie skrev (23 minutter siden):

Enig!

Samtidig kan jeg skjønne de tankene ts har. For vedkommende tenker kanskje ikke mye på barn nå - men det kan jo endre seg ettersom årene går. Ikke uvanlig at en mann på 45 ønsker og får barn, mens det nok da for en kvinne er lagt bort av naturlige årsaker. 
 

For øvrig er folk flinke til å mene mye om at hunkjønn fort er «for gamle» rundt 40, mens få sier noe om alle «kjendismenn» som er nærmere/ rundt 50. 

Det er sant. Det er ganske mange menn i alderen 45 år som får barn med en yngre dame. Men dersom en kvinne blir gravid i den alderen vekker det mye negative reaksjoner hos folk. 

Lillemus skrev (41 minutter siden):

Det er en ting man må bli enige om FØR man innleder et seriøst forhold i såpass høy alder tenker jeg. Selv hadde jeg to barn da jeg traff mannen i mitt liv i slutten av 30-årene, forskjellen på meg og deg er at jeg ikke kan få flere. Vi hadde flere samtaler om dette - at dersom han involverte seg med meg så måtte han være klar over at det betød at han aldri ville kunne få egne barn. At det ikke gikk på at jeg ikke VILLE ha flere barn, men at jeg ikke KUNNE.

Dette må dere snakke skikkelig om. Han må tenke over om det er et eget biologisk barn eller du som er viktigst for ham. Og du må tenke gjennom om du faktisk har ork, overskudd og tid til å starte på nytt igjen med et lite barn, du vet jo hvor mye det krever, men også hvor mye det gir. Jeg tenker at du må bestemme deg for om du vil prøve å få et barn til eller ikke og deretter er det opp til ham å finne ut hva som er viktigst for ham - et barn eller deg. Vondt og vanskelig? Ja, utvilsomt. Lykke til!

Takk! . Han har sagt at han velger meg om vi ikke lykkes. Men jeg vet jo at ønsket hans er sterkt og tenker på det. Jeg kan ikke garantere at vi vil lykkes. Dersom vi lykkes så blir dette siste gangen jeg går gravid. 

Det er litt rart å tenke på men tider forandrer seg. Jeg har alltid kjempet en kamp om å få det tredje barnet. Aldri brukt prevensjon i mitt liv. Ønsket mitt var stort helt til koronasituasjonen kom. Da gikk tiden og alt ble utsatt . Har mer og mer begynt å tenke på at det er en stor prosess å gå igjennom i min alder. 

laban skrev (24 minutter siden):

Jeg blir oppgitt over så dårlig kommunikasjon og over at du står så lite opp for deg selv. Det finnes ingen fasit på hva du "burde" gjøre - noen vil alltid være kritiske uansett om problemet er at man er for ung, for gammel, har for få eller for mange barn, med feil aldersforskjell (som jeg selv har), med for mange forskjellige fedre, osv. i det uendelige. Derfor må du la det som er viktig for akkurat deg veie tungt og stå for det.  

Og det gjelder også i forhold til mannen din. Det er du som skal gå gravid og føde, erfaringsvis også ta de tyngste takene i baby- og småbarnsperioden. Den tiden er belastende for ethvert forhold. Da bør motivasjonen være mer enn å beholde mannen og spre genene hans. Ideelt sett fortjener barnet også å være ønsket i seg selv, ikke bare som en gammeldags "videreføring av slekten". 

Hvis du egentlig ikke vil, må du fortelle ham det. Dersom han da heller vil finne en yngre - la ham gå. Ikke fordi du "burde" det for å være snill, men av hensyn til deg selv. Hva kommer til å skje hvis dere ikke lykkes (risikoen er til stede), går han videre da også? Får dere barn, er du knyttet til ham i ca. 20 år framover, selv om det skulle bli brudd mellom dere. Hva slags følelser får du ved å tenke på det?

Jeg er litt krass nå, men det er fordi det er trist å lese hvordan du strever med dette. Det virker som du egentlig gruer deg, og det er vondt å se på. Dere skal liksom ikke kjøpe leilighet sammen, men få et barn. 

Ang. overskriften din: Etter mine begreper er det ikke du som er mest egoistisk her. 

Jeg ønsker ikke å være egoistisk. Ønsker ikke å frata han gleden over å få barn. Derfor tenker jeg på om jeg gjorde en feil med å inngå en relasjon med en barnløs mann i min situasjon. 

Anonymkode: e2bb4...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Foreks : du har barn fra før. Du blir forelsket i en barnløs mann. Treffer han og innleder et kjæresteforhold med han. Dere kommer etterhvert innpå tema barn. Han ønsker eget barn. Du tenker gjerne at du er for gammel til det, men vil så gjerne forsøke en siste gang. 

Men burde du la denne mannen gå istedet? Med tanke på at han kunne fått et liv med en yngre kvinner istedet? 

Anonymkode: e2bb4...f2d

Det er et valg han selv må ta, men da må du også være svært tydelig på at du ikke vil ha barn.

Anonymkode: 49233...a62

[morsan]

Jeg er enig med flere foran her at dette må kommuniseres! Hvis du egentlig ikke har lyst selv og gruer deg for dette, synes jeg det blir feil. Men det er også feil å ikke kommunisere dette til han slik at han kan ta valget om å være sammen med deg uten at dere får (prøver å få) barn. Det synes jeg er viktig uavhengig av enes eller begges alder, uavhengig av barn/ikke barn fra før. Man bør ikke gå på akkord med seg selv, og man bør ikke «lure» folk til å tro at man vil imøtekomme ønske om barn.