Faker folk flest interesse for hverandre? Eller finner folk de fleste så interessante?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan noen så lett klarer å få nye venner og holder på dem. Som om de finner seg selv i dem. Har prøvd selv men det er så dørgende kjedelig! Det skal liksom være en glede å gå ut med folk, bruke tid med folk, mens jeg gjør det for ikke føle meg utenfor og annerledes og sitter egentlig bare og gleder meg til vi er ferdige med dette kjedelige «møtet». Har opplevd å klaffe med folk et par ganger også. Men stort sett er folk kjedelige. 
Ikke ta det feil vei, ikke kjedelige fordi deres oppgave er å underholde meg, men jeg ser ikke meningen bare.. 

Hvorfor er det sånn? Det går seg utover hele livet mitt. Har mine dager der jeg virkelig er i humør og vil sosialisere, men folk fungerer dessverre ikke slik at de bare tar imot deg med åpne armer de få gangene du er gira.. en må liksom ha noe til felles. 

Anonymkode: 38546...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvordan noen så lett klarer å få nye venner og holder på dem. Som om de finner seg selv i dem. Har prøvd selv men det er så dørgende kjedelig! Det skal liksom være en glede å gå ut med folk, bruke tid med folk, mens jeg gjør det for ikke føle meg utenfor og annerledes og sitter egentlig bare og gleder meg til vi er ferdige med dette kjedelige «møtet». Har opplevd å klaffe med folk et par ganger også. Men stort sett er folk kjedelige. 
Ikke ta det feil vei, ikke kjedelige fordi deres oppgave er å underholde meg, men jeg ser ikke meningen bare.. 

Hvorfor er det sånn? D 

Anonymkode: 38546...562

Fordi du  har aspergers.

Anonymkode: 4ae55...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi du  har aspergers.

Anonymkode: 4ae55...4a3

Men er folk virkelig så interessert i hverandre? Jeg skulle likt å se bilde av hjernen min for å se om feilen kan oppdages. Jeg er også redd for at jeg skal få angst og panikk av alt nytt jeg gjør fordi det føles for feil. Bare fordi det er nytt føles det nesten feil. Men jeg har gjort ting som var nytt som var skummelt men kom sterkere tilbake også. Med ny erfaring og mer selvtillit. 

Anonymkode: 38546...562

[slabbedask]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Men er folk virkelig så interessert i hverandre?

Anonymkode: 38546...562

Neppe. Det er del av det sosiale spillet.

[Grendel]

Jeg tror mange er oppriktig interessert i andre mennesker. De liker å treffe flest mulig folk for å snakke om folk.

[Grendel]

Forresten er det ikke enten eller. Jeg tenker fleste er vel litt interessert i andre, men faker noen ganger av høflighet.

[Ekstra]

Ja, vi er oppriktig interessert i andre mennesker, hvordan de har det og hvordan de tenker. Er man mest interessert i seg selv eller ikke i noen er det jo lite vits i å oppsøke andre.

[Glitter]

Jeg er ikke generelt interessert i mennesker, men jeg vil jo vite hvordan mine venner har det. Men jeg kan slite med å holde fokus hvis vi har en lang samtale om hvordan de har det og slikt, for det blir jo en hel del fyllmasse i tillegg til det mer store bildet også kan jeg bli litt detaljfokusert og da kan jeg falle ut så jeg misser poenget litt. Men jeg tror ikke de merker det. Eller de er vant til at jeg avsporer samtalen med jevne mellomrom, men så styrer enten de, eller jeg selv, meg tilbake til hovedtema. 

Når det gjelder mer ukjente mennesker så har jeg ikke den store interessen med mindre vi snakker om noe som virkelig interesserer meg. Da kan jeg begynne med den listen jeg har i hodet over ting å spørre om for å holde praten i gang, men innerst inne kjenner jeg ikke den store interessen nei. Men det betyr ikke at jeg ikke ønsker å danne nye relasjoner. Jeg bare sliter veldig med det. Det tar tid å bli kjent med meg og se den jeg er, i tillegg vil de fleste ikke akseptere alle mine rarheter, så det er ikke helt lett.

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (16 timer siden):

Ja, vi er oppriktig interessert i andre mennesker, hvordan de har det og hvordan de tenker. Er man mest interessert i seg selv eller ikke i noen er det jo lite vits i å oppsøke andre.

Men hvorfor blir noen av oss mest interessert i oss selv? Jeg er interessert i andre også, men ofte uten at de vet det. Det kan være folk med mye drama i livet sitt som blir underholdning for meg. Da finner jeg personen interessant. Sikkert fordi jeg ikke er slik selv. Jeg er også interessert i enkelte jeg har jobbet sammen med eller har noe til felles med. Men stort sett, synes jeg folk suger energien ut når du liksom mååå høre på dem av høffelighet. 

Anonymkode: 38546...562

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hvorfor blir noen av oss mest interessert i oss selv? Jeg er interessert i andre også, men ofte uten at de vet det. Det kan være folk med mye drama i livet sitt som blir underholdning for meg. Da finner jeg personen interessant. Sikkert fordi jeg ikke er slik selv. Jeg er også interessert i enkelte jeg har jobbet sammen med eller har noe til felles med. Men stort sett, synes jeg folk suger energien ut når du liksom mååå høre på dem av høffelighet. 

Anonymkode: 38546...562

Det har vel med empati å gjøre. Å være interessert i hvordan venner og kjente har det har lite med nysgjerrighet og underholdning å gjøre.

[UtakknemligDiva]

Ekstra skrev (11 minutter siden):

Det har vel med empati å gjøre. Å være interessert i hvordan venner og kjente har det har lite med nysgjerrighet og underholdning å gjøre.

Så vi er litt som psykopater? 😅 de er jo veldig flinke på å fake empati da?! Men ja, jeg har jo empati jeg, men den varierer veldig. Jeg blir ikke trist av å se folk gråte. Jeg ser på det som helt vanlig. at noen får barn er heller ikke noe jeg ser på som stort...det er jo bare slik naturen har skapt oss. Beklager, så kjedelig er det liksom 😛