Mitt ekstreme selvforakt ødelegger alt

[UtakknemligDiva]

Jeg kan aldri vise at jeg liker noen. Jeg bare vet at de bare utnytter det. Jeg blir livredd. Jeg skammer meg og føler meg som en hore, egentlig bare jeg føler noe. Siden jeg er oppvokst med de typene jeg er vil jeg nok alltid tiltrekke meg dritt.

Jeg følger aldri lystene. Jeg føler meg som en jævla.. alt mulig. Søppel. Ikke verdt et ligg en gang. 

Mamma er ei hore også. Hun fulgte lystene. se på barnet hun fikk. Se på henne selv. Jeg kan ikke bli verdt et ligg når jeg har de foreldre jeg har. 
Jeg takler ikke følelser. Jeg er barnslig. Alle ser hvor dum jeg er. Jeg kan ikke ha det gøy som andre. Jeg føler alle ser ned på meg. Jeg er her nå bare helvetes trist. Forbanna hore. 
 

De jeg liker er ikke som meg. De er for utadvendt og uredde. Kanskje jeg får følelser fordi jeg ser opp til dem på en måte da. Men jeg føler meg så kjip selv. Jeg sammenligner meg. Jeg er kjedelig i forhold til andre. Forbanna horekvinne. Jeg har dessverre fått evnen til å like noen da. Men hva skal jeg med denne egenskapen når jeg bare går etter feil? Horekvinne, horekvinne.

Jeg er mer som moren min. Jeg vil ikke!! Men alt i meg stritter imot når jeg prøver å følge lystene. Forbanna hore som får så mye følelser. Forbanna kvinne faenskap. Jeg hater hvordan jeg er bygget. 

[UtakknemligDiva]

Jeg ser virkelig ingen mening med livet. All motivasjon forsvant. Jeg er så teit. Jeg prøver å sosilisere. Men det går bare ikke likevel. Helvetes forbanna hore, jeg er så sint på meg selv. Fullstendig ubrukelig. Jeg er ikke gøy. Jeg er ikke tøff. Helvetes lille jente. Jeg føler aldri jeg blir sexy nok, sensuell nok. Bare barnslig og teit. Ikke verdt å ligge med. Jeg vil bare kaste kroppen min og meg selv ned i reaktoren til Chernobyl. Så kan jeg ligge der nede. 

[AnonymBruker]

Hva i all verden er det som feiler deg som kaller din egen mor en hore?!

Nå er det faen meg nok av spammingen din her inne!

Anonymkode: 9525d...a91

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva i all verden er det som feiler deg som kaller din egen mor en hore?!

Nå er det faen meg nok av spammingen din her inne!

Anonymkode: 9525d...a91

Og av alt tok det mest oppmerksomhet. 
Hun har funnet så masse menn som har vært direkte feil. Jeg er redd jeg gjør det samme. Eller at jeg tiltrekker meg feil menn pga dårlig selvbilde

[UtakknemligDiva]

Men nå funker medisinen igjen da så hun ble plutselig ikke det lenger. Men se på det her da. Er det mening det skal være slik? Jeg er ikke så sint plutselig. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Jeg kan aldri vise at jeg liker noen. Jeg bare vet at de bare utnytter det. Jeg blir livredd. Jeg skammer meg og føler meg som en hore, egentlig bare jeg føler noe. Siden jeg er oppvokst med de typene jeg er vil jeg nok alltid tiltrekke meg dritt.

Jeg følger aldri lystene. Jeg føler meg som en jævla.. alt mulig. Søppel. Ikke verdt et ligg en gang. 

Mamma er ei hore også. Hun fulgte lystene. se på barnet hun fikk. Se på henne selv. Jeg kan ikke bli verdt et ligg når jeg har de foreldre jeg har. 
Jeg takler ikke følelser. Jeg er barnslig. Alle ser hvor dum jeg er. Jeg kan ikke ha det gøy som andre. Jeg føler alle ser ned på meg. Jeg er her nå bare helvetes trist. Forbanna hore. 
 

De jeg liker er ikke som meg. De er for utadvendt og uredde. Kanskje jeg får følelser fordi jeg ser opp til dem på en måte da. Men jeg føler meg så kjip selv. Jeg sammenligner meg. Jeg er kjedelig i forhold til andre. Forbanna horekvinne. Jeg har dessverre fått evnen til å like noen da. Men hva skal jeg med denne egenskapen når jeg bare går etter feil? Horekvinne, horekvinne.

Jeg er mer som moren min. Jeg vil ikke!! Men alt i meg stritter imot når jeg prøver å følge lystene. Forbanna hore som får så mye følelser. Forbanna kvinne faenskap. Jeg hater hvordan jeg er bygget. 

Du må helt seriøst slutte å se på deg selv som et offer. Ta ansvar for livet ditt, gjør noe med selvfølelsen din. Bygg den opp fremfor å sementere at slik og sånn er du - og dermed også la vær å løfte en finger for å forsøke å gjøre endringer. Les bøker - begynn med Han som skriver om å være sjef i eget liv.. og boken det er ikke mer synd på deg enn andre. Tror han har flere bøker som burde kunne fungere for deg også. Selvtilit og selvfølelsen din er på bånn hele tiden, men det nytter da ikke å skrive en million innlegg om det ukentlig på dol, du kan vel i det minste forsøke å gjøre slik resten av oss MÅ gjøre - nemlig gripe fatt i problemet og jobbe med det. Jobbe med å snu om på tanker og innlærte mønstre, jobbe med å bli litt mer glad i seg selv gjennom å arrestere seg selv når negative tanker kommer. 

Anonymkode: ec467...621

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må helt seriøst slutte å se på deg selv som et offer. Ta ansvar for livet ditt, gjør noe med selvfølelsen din. Bygg den opp fremfor å sementere at slik og sånn er du - og dermed også la vær å løfte en finger for å forsøke å gjøre endringer. Les bøker - begynn med Han som skriver om å være sjef i eget liv.. og boken det er ikke mer synd på deg enn andre. Tror han har flere bøker som burde kunne fungere for deg også. Selvtilit og selvfølelsen din er på bånn hele tiden, men det nytter da ikke å skrive en million innlegg om det ukentlig på dol, du kan vel i det minste forsøke å gjøre slik resten av oss MÅ gjøre - nemlig gripe fatt i problemet og jobbe med det. Jobbe med å snu om på tanker og innlærte mønstre, jobbe med å bli litt mer glad i seg selv gjennom å arrestere seg selv når negative tanker kommer. 

Anonymkode: ec467...621

Jammen jeg blir så lei meg. Jeg er redd for deraljering. Kanskje jeg skriver senere.  Men det føles feil uansett hva jeg gjør. Lar jeg være er jeg kjedelig og forsiktig. Gjør jeg er jeg dum/fortjener straffen det måtte medføre. 
Jeg føler meg ukul. 
Jeg har jo hatt det bra før og nei, selvfølelsen er ikke på bånn hele tiden. Men så viser det seg at det er tull, det skal ikke mer til enn et bilde av meg, hører stemmen min, ser bevegelsene mine eller ikke får den responsen jeg håper (generelt) at det faller.

jeg er hele tiden så vant til at svaret er det kjedelige. At jeg bør la være, at det ikke er slik jeg håper osv. 
 

Vil det være en ny fremmed følelse når jeg liker meg selv da? 
Jeg liker ikke oppdragelsen min, jeg liker ikke personligheten min. 

[UtakknemligDiva]

Og jeg arresterte meg selv i går feks, men følelsen av å være mislikt bare forsterket seg på natten og i dag tidlig. Jeg føler jeg spiller et slags spill, men det gir meg liksom ikke mening. 
Jeg føler det er en vegg mellom meg og alle andre. Det er vel den helvetes diagnosen da. Jeg føler andre ser ned på meg. Det er nok med god grunn. Jeg klarer liksom ikke det andre gjør. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (4 minutter siden):

Jammen jeg blir så lei meg. Jeg er redd for deraljering. Kanskje jeg skriver senere.  Men det føles feil uansett hva jeg gjør. Lar jeg være er jeg kjedelig og forsiktig. Gjør jeg er jeg dum/fortjener straffen det måtte medføre. 
Jeg føler meg ukul. 
Jeg har jo hatt det bra før og nei, selvfølelsen er ikke på bånn hele tiden. Men så viser det seg at det er tull, det skal ikke mer til enn et bilde av meg, hører stemmen min, ser bevegelsene mine eller ikke får den responsen jeg håper (generelt) at det faller.

jeg er hele tiden så vant til at svaret er det kjedelige. At jeg bør la være, at det ikke er slik jeg håper osv. 
 

Vil det være en ny fremmed følelse når jeg liker meg selv da? 
Jeg liker ikke oppdragelsen min, jeg liker ikke personligheten min. 

Men selv om du har den arven du mener er negativ for deg, betyr det ikke at du alltid trenger å være slik. Herregud vi har jo alle en arv! Men vi må jobbe som helter for å lære oss andre måter å tenke på, reagere på, holde ut på. Arv OG miljø er det noen som heter, arv OG miljø er viktig i utvikling av oss mennesker. 

Du må lære deg andre måter å tenke om deg selv på enn at alt faller sammen når du hører stemmen din eller ser bevegelsene dine. Hadde jeg tenkt slik du gjør om deg selv hadde jeg aldri orket å gå ut døren, jeg hadde begravd meg i depresjon og blitt i sengen ut året, trolig de neste fem årene også. Du mater deg selv med negativitet og hat hver forbanna dag. Er det rart du ikke har det bra? Du har bagasje i form av diagnose, men det har mange av oss andre også. Bagasje vi aldri blir kvitt, som påvirker oss i alt vi gjør, men vi må likevel lære oss å leve med den på måter som gjør at den ikke ødelegger oss eller tynger oss (nevneverdig). Vi kan aldri bli som "normale"( hva enn det er..) jeg vet heller ikke om så mange "normale" mennesker egentlig finnes, de fleste er bare gode til å skjule sin bagasje.

 

 

 

Anonymkode: ec467...621

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men selv om du har den arven du mener er negativ for deg, betyr det ikke at du alltid trenger å være slik. Herregud vi har jo alle en arv! Men vi må jobbe som helter for å lære oss andre måter å tenke på, reagere på, holde ut på. Arv OG miljø er det noen som heter, arv OG miljø er viktig i utvikling av oss mennesker. 

Du må lære deg andre måter å tenke om deg selv på enn at alt faller sammen når du hører stemmen din eller ser bevegelsene dine. Hadde jeg tenkt slik du gjør om deg selv hadde jeg aldri orket å gå ut døren, jeg hadde begravd meg i depresjon og blitt i sengen ut året, trolig de neste fem årene også. Du mater deg selv med negativitet og hat hver forbanna dag. Er det rart du ikke har det bra? Du har bagasje i form av diagnose, men det har mange av oss andre også. Bagasje vi aldri blir kvitt, som påvirker oss i alt vi gjør, men vi må likevel lære oss å leve med den på måter som gjør at den ikke ødelegger oss eller tynger oss (nevneverdig). Vi kan aldri bli som "normale"( hva enn det er..) jeg vet heller ikke om så mange "normale" mennesker egentlig finnes, de fleste er bare gode til å skjule sin bagasje.

Anonymkode: ec467...621

Men jeg tror ting inni meg selv. Og så viser det seg at andre ikke gjør. Jeg vil ikke skrive de ferskeste tingene. Men er samme dritten som da jeg gikk på videregående. 
Jeg trodde jeg kanskje var tøff, og hadde noen ganger dårlig samvittighet for ting jeg gjorde fordi det kunne være «farlig». Men så hørte jeg om hva andre hadde gjort og jeg var ingenting i forhold. Og så sa ei venninne til meg at andre sa jeg ikke hadde noen egne meninger og jeg hadde så mye selvrespekt at det var pinlig. Jeg syntes det var pinlig å høre også. Jeg fremstod altså som hun typiske stakkarslige, usikre i gjengen. Hun som hele tiden må ta imot råd, hun som alltid har minst erfaring. 
Og så finner mamma den kjæresten da. Det skjer mye. Han er verdens snilleste, hyggeligste. Han sosialiserer meg og løfter meg opp. Men han tråkket meg i søla igjen når som helst. Hele tiden jeg tok avgjørelser selv ble det spesielt ille. Jeg husker en nyttårsaftenen da jeg var hos bestemor sammen med mamma og slekten på hennes side. Plutselig bare tar han meg med hjem og jeg fikk ikke være en del av min egen slekt. Jeg ble nektet å være hos bestemor selv om mamma var der. Jeg husker jeg lurte veldig på hvorfor i helvete hun ikke sa noe. Hun lot han ta fullstendig kontroll. Men, stakkars kvinner vet du. Mindre hjerne, mindre alt! Måtte vel gi bort makten for å klare seg økonomisk. Eller hadde han hjernevasket henne? Teite kvinnfolk og følelsene. Der ser dere hvor det går. En må bare stå imot. Menn lukter når en kvinne har følelser, så derfor slår de til. De menn som virkelig har følelser tør vel neppe å si noe. 
Men likevel har moren min sagt så mye om menn. Hvor forsiktig osv. Så jeg har fulgt de der forbanna rådene hennes da. Og likevel, møter hun en ny etter at han andre er ute. Bare at den nye er mye flinkere med ord. Sier det hun vil høre. Gud så lei jeg var av hvor spesiell hun var. Og at jeg var så heldig som hadde slik mor osv. 
Hva er det med kvinner og beholder for å være så spesielle??? Teite faener!!! Jeg er også lei av å bli passet på. Flere voksne kvinner passer på meg enda.. sikkert fordi jeg virker usikker og stakkarslig da. Æsj! Æsj! Men det stikker hele tiden jeg ser at andre klarer denne smalltalken. De har utstråling. De har et bånd. Jeg er hun utenfor.. som enten må vente på invitasjoner eller bare ta skansen på å drite meg ut. 
 

[UtakknemligDiva]

Hadde jeg enda turt å skrive hvorfor jeg er så nedfor så hadde dere forstått mer. Men jeg er redd svaret blir det jeg ikke vil høre, for det er jo somregel slik det er, er det ikke? Jeg er bare et teit kvinnemenneske. Akkurat som mamma 

[UtakknemligDiva]

Er jeg for ærlig? Er det for deprimerende å lese? Kan det være at det er en sannhet i det her at dere ikke vil se? 
 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Hadde jeg enda turt å skrive hvorfor jeg er så nedfor så hadde dere forstått mer.

Du får skrive det da.

Anonymkode: d8a33...9a9

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du får skrive det da.

Anonymkode: d8a33...9a9

Altså andre gjør så mye. De forteller også mye. Jeg har jo også gjort, men jeg har jo så ofte latt være å gjøre ting jeg vil fordi jeg liksom skulle følge moralen da. Og så føler jeg bare lurt fordi det viser seg at de fleste andre har gjort mye mer. Ingen fri sjel er jeg altså. 
Jeg vil ikke skrive enda akkurat hva som har skjedd. 

[AnonymBruker]

90tallsbarn skrev (40 minutter siden):

Er jeg for ærlig? Er det for deprimerende å lese? Kan det være at det er en sannhet i det her at dere ikke vil se? 
 

Har ingenting med ærlighet å gjøre, andre som skriver her inne er også ærlige. Det du gjør er å sette deg selv i en offerrolle, og forbanne alt og alle rundt deg, inkludert deg selv. Slik kan du holde på de neste 50 årene, eller du kan - som resten av oss andre må - gjøre noe med det du faktisk kan gjøre noe med.

Anonymkode: ec467...621

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har ingenting med ærlighet å gjøre, andre som skriver her inne er også ærlige. Det du gjør er å sette deg selv i en offerrolle, og forbanne alt og alle rundt deg, inkludert deg selv. Slik kan du holde på de neste 50 årene, eller du kan - som resten av oss andre må - gjøre noe med det du faktisk kan gjøre noe med.

Anonymkode: ec467...621

Men jeg ser det ikke. I går så gjorde jeg noe. Jeg hadde lyst å snu, men jeg ville ikke følt det bra. Jeg ga også folk en sjanse, jeg brukte lenger tid selv om tanken om at de ønsket meg vekk kom. 

Jeg er så sint på meg. Jeg forstår da ikke forskjellen på å ha rett til å få erfaring OG følge fornuften! Jeg har på en måte lært at det er ikke lurt å følge fristelsene. Føler også at det alltid er en test når det er fristelser. Går jeg for det, blir det straff på en måte. Det er som en rus som bare går rett ned igjen. 
Hadde jeg hatt sex hadde jeg gått deprimert ut av det fordi jeg følte meg brukt. Men er like deprimert om jeg lar være og. 

 

[UtakknemligDiva]

Og jeg forbanner da ikke alt og alle.