Hjelp jeg er forelska...

[Gjest rosenrødt]

Jeg har mann og barn, men har klart å forelske meg i en annen...

Jeg har truffet verdens foreløpig deiligste mann, i mine øyne.

Jeg har ikke vært utro, og har ikke planer om å være det heller. Jeg regner vel med at forelskelsen skal gå over av seg selv, men hva hvis den ikke gjør det ????

Det kribler i magen, og jeg kjenner et sug hver gang jeg tenker på ham...

Hjelp, hva gjør jeg....?

[Gjest madeline]

Hva med den du har forelska deg i? Er han forelska i deg? Er han også gift? Hvordan takler han dette? Hvis dere begge er forelska i hverandre,så må dere ta et valg.Er dette så alvorlig at dere er villige til å ofre det dere har,for å få hverandre,eller ikke? Hvis det ikke er det,så slutt mens leken er god,forsøk å finne positive sider ved din mann og ditt liv,og se dette som en mulighet til å "sprite" opp forholdet ditt.Man får sjelden i både pose og sekk!!!!!

[Gjest rosenrødt]

Ja, han er forelska i meg...

Men, hva betyr egetlig det ?

Vi har jo akkurat truffet hverandre.Kjenner ham ikke...

Min tante, og gode venninde sier at det er normalt.

Hun har vært gift i 12 år, og sier hun har vært forelska mange ganger, men det går over.

Er det virkelig vanlig ?

Jeg har aldri følt sånn for noen andre enn mannen min før...

[Gjest madeline]

Ja, han er forelska i meg...

Men, hva betyr egetlig det ?

Vi har jo akkurat truffet hverandre.Kjenner ham ikke...

Min tante, og gode venninde sier at det er normalt.

Hun har vært gift i 12 år, og sier hun har vært forelska mange ganger, men det går over.

Er det virkelig vanlig ?

Jeg har aldri følt sånn for noen andre enn mannen min før...

Siden dere begge er forelsket i hverandre,og vet det, så går jeg ut fra at dere har en viss kontakt.Kollega eller? Det er verre å bli kvitt en forelskelse hvis man treffes daglig,da blir såret åpent lengre.Det virker som om du er glad i mannen din og ikke vil droppe ham heller.Har dere små barn også kanskje? Hva med han du forelska deg i,er han også gift og har barn? Det blir straks verre med to brudd,men kjærligheten spør dessverre ikke om tid tid og sted er rett.Er det i løpet av noen uker dette har skjedd,så er det vel større sjanse for at det er et svermeri,enn om det har vart lengre,det er i alle fall min erfaring.Svar gjerne,jeg er en god lytter.

Klem fra Madeline

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei rosenrødt!

Det er hverken unormalt eller farlig å bli forelsket, selv når en er gift og har barn. Men det kan være være farlig hvis du ikke bruker hodet og velger hva du vil gjøre med forelskelsen. Tenk deg om og kalkuler hvilke følger det vil få hvis du lar forelskelsen få næring.

[Gjest madeline]

Da jeg for en del år siden har opplevd noe lignende,tror jeg vi kunne hatt en del å "snakke" om. Hvis du vil kan du sende meg en mail,så blir det mere privat. Adressen min er: [email protected] Vi snakkes!!

[Gjest rosenrødt]

Siden dere begge er forelsket i hverandre,og vet det, så går jeg ut fra at dere har en viss kontakt.Kollega eller? Det er verre å bli kvitt en forelskelse hvis man treffes daglig,da blir såret åpent lengre.Det virker som om du er glad i mannen din og ikke vil droppe ham heller.Har dere små barn også kanskje? Hva med han du forelska deg i,er han også gift og har barn? Det blir straks verre med to brudd,men kjærligheten spør dessverre ikke om tid tid og sted er rett.Er det i løpet av noen uker dette har skjedd,så er det vel større sjanse for at det er et svermeri,enn om det har vart lengre,det er i alle fall min erfaring.Svar gjerne,jeg er en god lytter.

Klem fra Madeline

Vi treffes hver lørdag, og prater mye sammen. Han er singel, og vil gjerne satse på oss.Men jeg har som sagt mann og et lite barn på 7 mnd. Jeg vil ikke ødelegge forholdet til min mann, som jeg er veldig glad i. Jeg må si at forholdet til min mann er ikke helt på topp, men jeg håper det vil ordne seg.Men hvis denne forelskelsen utvikler seg, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

Vil ikke ha no mail på dette da vi har felles mailbox...

Min mann er mye borte i forbinnelse med jobb, og når jeg er alene er det helt andre ting enn han som stjeler tankene mine.

Vil du fortelle litt her, madeline ???

Hva gjorde du ???

[Gjest madeline]

Vi treffes hver lørdag, og prater mye sammen. Han er singel, og vil gjerne satse på oss.Men jeg har som sagt mann og et lite barn på 7 mnd. Jeg vil ikke ødelegge forholdet til min mann, som jeg er veldig glad i. Jeg må si at forholdet til min mann er ikke helt på topp, men jeg håper det vil ordne seg.Men hvis denne forelskelsen utvikler seg, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre...

Vil ikke ha no mail på dette da vi har felles mailbox...

Min mann er mye borte i forbinnelse med jobb, og når jeg er alene er det helt andre ting enn han som stjeler tankene mine.

Vil du fortelle litt her, madeline ???

Hva gjorde du ???

Jeg var gift og hadde 2 barn,var veldig glad i typen min,da jeg møtte HAN på en sammenkomst.Hadde sett ham før,han sitter på et offentl. kontor ,som jeg er innom,både privat og i jobben.Vi danset,og havnet på samme fest etterpå.Det var ikke vanskelig å merke at han tente på meg,jeg ble smigra,men trodde det var alt.Etterpå klarte jeg ikke å få ham ut av tankene,han hadde det visst likedan.Vi hadde ikke sex,men møttes en del ganger og ringte ofte,når det var mulig. Til slutt ble vi enige om å stoppe mens leken var god,skulle bryte all kontakt,og satse på familiene våre.Ferien ble en god hjelper ,null kontakt på nesten 2 mnd. Men oppdaga at følelsene ikke var borte da høsten kom.Til slutt oppdaga kona hans det og det ble oppstyr,han ble kasta ut og ryktene gikk.Lyst til å høre mer? Hvor møttes dere? Har det vart lenge? Mine følelser ble bare sterkere mens vi var fra hverandre,hendte jeg såg han og kona på byn,hadde lyst til å kvele henne!!!

[Gjest rosenrødt]

Jeg var gift og hadde 2 barn,var veldig glad i typen min,da jeg møtte HAN på en sammenkomst.Hadde sett ham før,han sitter på et offentl. kontor ,som jeg er innom,både privat og i jobben.Vi danset,og havnet på samme fest etterpå.Det var ikke vanskelig å merke at han tente på meg,jeg ble smigra,men trodde det var alt.Etterpå klarte jeg ikke å få ham ut av tankene,han hadde det visst likedan.Vi hadde ikke sex,men møttes en del ganger og ringte ofte,når det var mulig. Til slutt ble vi enige om å stoppe mens leken var god,skulle bryte all kontakt,og satse på familiene våre.Ferien ble en god hjelper ,null kontakt på nesten 2 mnd. Men oppdaga at følelsene ikke var borte da høsten kom.Til slutt oppdaga kona hans det og det ble oppstyr,han ble kasta ut og ryktene gikk.Lyst til å høre mer? Hvor møttes dere? Har det vart lenge? Mine følelser ble bare sterkere mens vi var fra hverandre,hendte jeg såg han og kona på byn,hadde lyst til å kvele henne!!!

Det er vel ca. et halvt år siden jeg så han for første gang. Vi er begge med i en klubb, og treffes nå 1 gang i uka + - ...

Vi traff hverandre siste gang om lørdag. Det var da han ville at jeg skulle gå fra mannen min. Jeg sa at jeg ikke var klar for det, men ville ta tiden til hjelp, og se hva som skjedde...Han kunne vente han.-

Han satt og holdt runt meg hele kvelden, og fortalte meg hvor glad han var blitt i meg. Han snakket til meg på en så "snill" måte. Klarer ikke å sette ord på det...Han brydde seg virkelig om meg og mine blandede følelser, på en helt annen måte enn jeg har opplevd før. Jeg har igrunnen tenkt å holde meg borte litt. Men om en mnd. skal vi på den samme konserten. Vet ikke om jeg klarer å holde meg vekk så lenge heller.Mannen min skal også på konsert, lurer på hvordan det går...De har ikke truffet hverandre før.

Jeg kan treffe han til lørdag igjen, men vet ikke hva jeg vil.

Tenker masse på sønnen og mannen min også...

Hva gjorde du ?

Er gresset grønnere på den andre siden ?

Dette er utrolig vanskelig, og jeg er sint på meg selv som har havnet i denne situasjonen.

Hver gang jeg lukker øynene mine, ser jeg for meg de store, triste, brune øynene hans...

Lurer på hvor lenge han er villig til å vente på meg...

Går det for lang tid før jeg bestemmer meg, mister jeg vel begge to...

[Gjest madeline]

Det er vel ca. et halvt år siden jeg så han for første gang. Vi er begge med i en klubb, og treffes nå 1 gang i uka + - ...

Vi traff hverandre siste gang om lørdag. Det var da han ville at jeg skulle gå fra mannen min. Jeg sa at jeg ikke var klar for det, men ville ta tiden til hjelp, og se hva som skjedde...Han kunne vente han.-

Han satt og holdt runt meg hele kvelden, og fortalte meg hvor glad han var blitt i meg. Han snakket til meg på en så "snill" måte. Klarer ikke å sette ord på det...Han brydde seg virkelig om meg og mine blandede følelser, på en helt annen måte enn jeg har opplevd før. Jeg har igrunnen tenkt å holde meg borte litt. Men om en mnd. skal vi på den samme konserten. Vet ikke om jeg klarer å holde meg vekk så lenge heller.Mannen min skal også på konsert, lurer på hvordan det går...De har ikke truffet hverandre før.

Jeg kan treffe han til lørdag igjen, men vet ikke hva jeg vil.

Tenker masse på sønnen og mannen min også...

Hva gjorde du ?

Er gresset grønnere på den andre siden ?

Dette er utrolig vanskelig, og jeg er sint på meg selv som har havnet i denne situasjonen.

Hver gang jeg lukker øynene mine, ser jeg for meg de store, triste, brune øynene hans...

Lurer på hvor lenge han er villig til å vente på meg...

Går det for lang tid før jeg bestemmer meg, mister jeg vel begge to...

Jeg var nok en del eldre enn du,vi hadde vært sammen i 15 år da dette skjedde.Vel det endte med at vi hadde sex,og etterpå hadde jeg verdens dårligste samvittighet.Ble deppa og sykmeldt i en periode.Til slutt valgte jeg å fortelle min mann hvordan det låg an.Sa ikke at vi hadde hatt sex,men at jeg hadde forelska meg .Han ble sint,trist og såret,men var villig til å se det litt an.Jeg var jo glad i ham også,og merkelig nok så hadde vi mer sex i denne tiden enn ellers.Og veldig ofte var det jeg som tok initiativet til det.Men til slutt valgte jeg den andre,han var en tvillingsjel jeg ikke kunne leve uten.Vi har nå vært sammen i 7 år,og han gir meg fremdeles sommerfugler i magen når jeg ser ham.Han er virkelig mitt livs kjærlighet,har ikke angra en dag. Nå har du så liten unge at det er et større og verre valg ,synes jeg.Men det er forferdelig vondt å elske to samtidig.All energi går med til å tenke på dette.Siden du har baby,er du kanskje hjemmeværende,og da har du ekstra god tid til å fundere på dette.Kanskje dere skulle ta en pause i forholdet,du og din mann altså,og tenke igjennom tingene.Men er dette den store kjærligheten,så går det ikke over,da er det noe å satse på.Jeg bor i by,så folkesnakk og slik er mindre her enn på små

plasser,det er et problem du må være forberedt på,hvis du bor en mindre plass.Skriv gjerne igjen,har mye mer å fortelle om. Carpe diem!!!