forhold uten gnist mm

[Gjest uten nick denne gang]

Hei!

Har nå vært samboer i ca 3 år, og far i 1 1/2.

Men føler vel at ting ikke er helt som det skal.

For å ta det første først:)

Kan telle på 1 hand, antall ganger vi har hatt sex siden hun ble gravid(ca 1gang i halvåret).

Dette tærer selfølgelig på, men det som jeg synes er værre er at det ikke er noe som helst kos heller.

Dette startet med graviditeten, hvorpå hun ikke ville ha så mye nærkontakt.

Jeg prøvde da å vise forståelse, og det ble mindre og mindre kos.

Så kom fødselen, og det var stort å bli far!

Prøvde igjen å vise forståelse med tanke på sex og kos, og lot henne få bestemme tempoet...

Siden har livet gått med til datteren vår, og noe sexliv er fortsatt uteblitt.

I tillegg så "føler jeg" at jeg gjør 80% av husarbeidet, det er jeg som vasker, støvsuger mm(stort sett), i tillegg så er det jeg som alltid står opp om morgenen, enten det er kl 5 eller 8 med datteren vår(eller tar ho om natta, hvis hun er syk, våkner mm)

Eneste gangene jeg kan sove litt lenger, er hvis vi drar hjem til "svigers".

Alt dette tærer jo på, i tillegg får jeg høre at eg er lat og tiltaksløs.

Kanskje ikke så rart jeg ikke orker å ta initiativ til masse aktivititer når dagen går med til å stå opp, stelle barn, dra på jobb(hun leverer barn til dagmamma), hjem fra jobb, leke med barn, stelle/bade ban, legge barn, rydde/vaske, endelig noen timer sammen, sove(bli vekt) og stå opp igjen.

Ut av dette har jeg ca 4t til å finne på noe, fra 20.00 til 24.00...og det er ikke alltid da at en har overskudd til å gjøre så mye annet enn å slenge seg på sofaen, eller sette seg foran pc'en og slappe av.

Men da får jeg høre at alt jeg gjør er å sitte og se på tv eller spille.

En annen ting jeg føler vanskelig er det at vi flyttet ca 60 mil ifra alle mine venner/familie mm, og hjem til hennes hjemtrakter.

Hennes familie ser vi både titt og ofte(litt for ofte etter min mening, selv om de er veldig hyggelige og alt det der), mens mine foreldre ser vi kanskje 2-3 ganger i året.

Noe jeg skulle ønsker var noe oftere, ikke minst med tanke på datteren vår...

Men barnets mor(samboeren), syns det er alt for langt å dra til mine foreldre, så de bør komme til oss.

Det er jo greit nok det, men syns vel at vi også bør dra av og til?

Hennes foreldre ser vi 2-3 ganger i løpet av 14-dager...

Det her ble fryktelig langt og rotete, men håper noen skjønner litt av problemstillingen?

Jeg synes iallefall selv, at jeg har "ofret" mye i dette forholdet, ved å flytte fra "alt og alle", sluttet å røyke(offer kan vel diskuteres her) tar meg av veldig mye i huset(synes iallefall jeg selv :-) ) uten at jeg føler at det blir så mye igjen for det.

Mulig dere synes dette ikke er mye å klage over heller

[Gjest nickie]

Stakkars deg! - eller dere!

Det høres ut som dere er slitne begge to.

Rart at du orker å tenke på sex engang, men det er vel annerledes for menn...? Det er ganske vanlig at kvinner ikke orker, når de har for mye annet å styre med, så det kan vel være det som plager samboeren din?

Så jeg tror dere må begynne med å snakke sammen, og fordele arbeidet slik at begge føler det er rettferdig. Og så må dere prøve å få tid uten barnet av og til.

Hun er sikkert like fortvilet som deg.

[Gjest Hypothyroid]

Kanskje kjæresten din er syk, siden du sier du gjør alt i huset, står opp om morgenen osv.

Selv har jeg lavt stoffskifte, og symptomer på det er nedsatt sexlyst, trøtthet + + +

Se http://www.stoffskifte.org/

Det dukker gjerne opp i forbindelse med svangerskap/amming.

Selv ble jeg diagnostisert da barnet vårt var 2 år og 4 mnd. Og behandlingen er enkel.

Lykke til!