Hva gjør jeg ??? (langt)

[Gjest hmmmmm]

Tror ikke jeg har de rette følelsene for mannen min lengre.

Han irriterer meg noe grenseløst.

1.Det siste 1.5 året har vi hatt sex mindre enn 10 ganger...

Jeg er den som tar initiativet.

Jeg venter og venter på han, men må alltid gi tapt...

2.Vi har en gutt på 6 mnd. sammen. Det er alltid meg som bytter bleier, mater, bader osv.

Forrige uke var jeg hos mamma en kveld. Dette var avtalt på forhånd. Jeg reiste i 20.30 tiden. Han visste at jeg kom hjem ca. 24.30.

Lillegutt pleier å få kveldsstell, og være i seng til 22.00.

Når jeg kom hjem på natta var han dritsur, hadde akkurat mata og lagt sønnen vår. Herregud, det skulle han jo gjort for flere timer siden...!

Han hadde drøyd det så lenge, for mamma bor jo bare 50 meter unna, så han trodde jeg hadde kommet hjem og gjort det....

3.Han jobber borte, og er somregel bare hjemme i helgene.

Når han kommer hjem slenger han fra seg en bag med skittentøy i gangen, og regner med at jeg skal vaske det før han reiser igjen på mandagen...

Mens han ligger foran TV'n og halvsover det meste av helgen.

Når jeg sier ifra, blir han sur. Han har jo jobbet hele uka, og vil ha fred i helgen.

For en stund siden var jeg i bursdag til en venn. Jeg tenkte at da fikk endelig far og sønn litt tid sammen.(han ville ikke være med.) Men, han ringte svigermor som passet lillegutt, så han kunne være helt alene.

Han blir sur hvar gang jeg sier noe, og da blir jeg også irritert.

Så går det noen timer før han kommer og ber om unnskyldning for at han ble sur, men det varte jo ikke så lenge, sier han...

Jeg er så dritt lei...

Er det noen i hele verden som tror at forholdet vårt noengang kommer til å¨fungere igjen ???

Hva skal jeg gjøre ?

[Gjest mjaurits]

Forsøk familierådgivning. Hvis ikke det går så er det jo tydelig at dere ikke kan ha det på denne måten særlig mye lengre.

[Gjest Moonbeam]

Han hadde jeg gitt klar beskjed om at dette finner jeg meg ikke i. Skittentøyet hadde jeg latt stått til han tok det selv - det får være måte på 1820-stil.

Jeg blir rett og slett kvalm av menn som tror vi jenter er til for å please dem. Han er like mye forledre til deres barn som du er - for en ansvarsløs holdning. Jada- hold gutten lenge nok oppe så komemr mamma hjem å tar det.....

Foreslår dere går til en nøytral part å snakker ut ellers tror jeg ikke det komemr til å holde. Tilslutt blir alle hans feil så store at du ikke lenger ser at du er glad i han. Tro meg...

Lykke til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Slik som du beskriver samlivet ditt, vil du neppe få noen til å tro at dette vil gå bra.

Når et samliv skal gjøres opp,kan det være nyttig å se på hvilke muligheter som evt. ligger der men kanskje ikke er prøvd, og ikke bare fokusere på problemene. Du nevner ikke noe positivt om mannen din hverken som samboer eller som far til barnet. Kan det være grunner du ikke ser til at han er så sur og trøtt? Er det f.eks. stort arbeidspress som gjør han sliten og selvopptatt for tiden?

Jeg vil råde deg til å bruke en familierådgiver for å komme i gang med en vurdering av samlivssituasjonen deres. Tror du mannen din vil være med på det? Jeg unner deg en forandring på et altfor trist og slitsomt samliv.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurderng av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest hmmmmm]

Slik som du beskriver samlivet ditt, vil du neppe få noen til å tro at dette vil gå bra.

Når et samliv skal gjøres opp,kan det være nyttig å se på hvilke muligheter som evt. ligger der men kanskje ikke er prøvd, og ikke bare fokusere på problemene. Du nevner ikke noe positivt om mannen din hverken som samboer eller som far til barnet. Kan det være grunner du ikke ser til at han er så sur og trøtt? Er det f.eks. stort arbeidspress som gjør han sliten og selvopptatt for tiden?

Jeg vil råde deg til å bruke en familierådgiver for å komme i gang med en vurdering av samlivssituasjonen deres. Tror du mannen din vil være med på det? Jeg unner deg en forandring på et altfor trist og slitsomt samliv.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurderng av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Var kanskje litt sur selv når jeg skrev det første innlegget.

Det er klart mannen min har sine gode sider også...

Han ville gjort alt for meg, sier han.

Problemet er tror jeg, at han aldri har hatt noen forhold før meg. Han flyttet hjemmefra når han var 15 år. Han var alene til vi ble sammen, og da var han 27 år...Jeg er jo glad i mannen min jeg også, men han går meg som sagt på nervene...

Han gjør ting han også. Han har f.eks ansvaret for plenklipping og hagestell + at han lager middag, kos på lørdagene...

Og så er det jo han som står for mesteparten av inntektene her i huset.

Jeg har hatt et langvarig forhold før (6år.)Han fulgte meg overalt, han var dritsjalu... Derfor tengte jeg at det var greit med en type som hadde sine egne meninger osv....

Men nå har vi tross alt barn, og jeg mener det er på tide at han tar sin del av ansvaret der også...

Han har ikke bare seg selv å tenke på lengre...

[Gjest Ungkar]

Hvis det virkelig er som du beskriver så syntes jeg du skal ta med deg barnet ditt å finne dere en ordentlig mann!!!

Det går jo ikke an å oppføre seg sånn som mannen din.