Hvordan nullstiller psykolog / psykiater seg mellom pasienter?

[AnonymBruker]

Hvordan nullstiller psykolog / psykiater seg mellom pasienter?

La oss si du har en pasient som er manisk og har det bedre enn noen sinne som du prøver roe ned og nå inn til, så har du en pasient som gjør deg irritert og redd (av en eller annen grunn) og du prøver ikke vise det, også har du en pasient som er helt fortvilet og har det veldig vondt som du forsøker trøste. Hvordan unngår man f.eks å ta med seg det fra forrige pasient til den neste? Og hvordan klarer man f.eks glemme den pasienten man er redd for når man jobber med den maniske pasienten? Man har jo kanskje bare 15 minutter eller så mellom hver pasient? 

Noen som jobber som behandler og kan si noe om dette? Synes det er veldig interessant... 

Anonymkode: 2ecea...c83

[AnonymBruker]

Ja det er mye man skal lure på

Anonymkode: 4c335...4fc

[AnonymBruker]

De er utdannet og trent på dette. De som er profesjonelle greier å legge fra seg den ene pasienten og gå videre til neste. Om det er noe spesielt eller trenger råd snakker de med kolleger (uten å nevne pasientens navn). 

Anonymkode: 6997b...d87

[ISW]

Jeg vil tro dette gjelder alle som jobber med mennesker. Ikke bare helsevesenet. Man er profesjonell og utøver sin rolle og sitt mandat. 

[Glitter]

Nå har jo ikke jeg vært behandler, men både da jeg jobbet i somatikk og psykiatri så konsentrere jeg meg om den pasienten/brukeren jeg hadde. Når jeg da gikk over til neste/neste kom til meg, så var tanker og følelser for den forrige ikke tilstede. Hvis det var noe gjennom dagen som hadde gått inn på meg mer enn til vanlig, så tok jeg dette fram med mine kollegaer senere, eller jeg kunne kjenne på det når jeg hadde pause eller kom hjem. Jeg ble aldri så trent i det at jeg ikke tok noe med meg hjem, og jeg tenker fortsatt innimellom på pasienter/situasjoner som gjorde inntrykk både positivt eller negativt. Selv om det snart er fem år siden jeg var i jobb. 

Jeg tror dette er mer krevende for en behandler, men antar det er ganske likt likevel. Så vil man alltid møte noen som har gitt ekstra inntrykk. Det har jeg opplevd selv, og vet også (pga direkte tilbakemeldinger) at andre i helsevesenet har tenkt/følt det slik med meg. 

Endret 29. oktober 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

ISW skrev (50 minutter siden):

Jeg vil tro dette gjelder alle som jobber med mennesker. Ikke bare helsevesenet. Man er profesjonell og utøver sin rolle og sitt mandat. 

Tror det gjelder i alle yrker. Feks jeg jobber i butikk, og gjør meg ferdig med en oppgave av gangen. Rydder jeg i hyllene tenker jeg ikke på at jeg nettopp ryddet panteautomaten. Konsentrerer meg om en oppgave av gangen. 

Anonymkode: 7bd21...2fd

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tror det gjelder i alle yrker. Feks jeg jobber i butikk, og gjør meg ferdig med en oppgave av gangen. Rydder jeg i hyllene tenker jeg ikke på at jeg nettopp ryddet panteautomaten. Konsentrerer meg om en oppgave av gangen. 

Anonymkode: 7bd21...2fd

Vil ikke si det blir helt det samme. Har jobbet i butikk selv, mer enn i helse, men det å jobbe i helse påvirker følelser og tanker mer enn å jobbe i butikk. Men prinsippet kan nok sammenlignes.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Vil ikke si det blir helt det samme. Har jobbet i butikk selv, mer enn i helse, men det å jobbe i helse påvirker følelser og tanker mer enn å jobbe i butikk. Men prinsippet kan nok sammenlignes.

Ja det er prinsippet jeg mente. Skulle egentlig svart deg i sta, men ble feil person. 

Anonymkode: 7bd21...2fd

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2021 den 20.07):

Noen som jobber som behandler og kan si noe om dette? Synes det er veldig interessant... 

Anonymkode: 2ecea...c83

Jeg arbeider ikke som behandler, men med mennesker - og kan ha enten ulike gruppesammensetninger eller en og en. Det er jo her at notater du gjør deg fra forrige time blir viktige (journalnedtegnelser hos en terapeut) for lett å kunne sette deg tilbake i forrige time og den enkeltes situasjon om du selv ikke husker det. Dette skjer svært automatisk når du er i settingen - av respekt for den andre. Selv forestiller jeg meg at jeg går inn i ulike rom mentalt sett. Den personen i rommet har krav på at jeg har fokuset på den og ikke tenker på den eller de i noen av de andre rommene.