Hvordan åpne opp for følelser?

[Fru2020]

Jeg er nylig kommet ut av et månedslangt opphold på DPS. Der ble jeg beskrevet som helt annerledes enn før. Jeg tok ofte til tårene. Hos overlegen fikk jeg et totalt sammenbrudd og hulkegråt i godt over en time.

Overlegen var veldig fornøyd med at jeg var i kontakt med følelsene mine og endelig hadde en depressiv reaksjon på det jeg opplever. Han mente at om jeg klarte å fortsette å kjenne på følelsene mine kunne dette være et vendepunkt for meg.

Men jeg kjenner jeg har lukket igjen allerede. Jeg vet ikke hvordan jeg skal åpne opp for de vonde følelsene. I tillegg er jeg redd for hva da som kommer.

Overlegen hadde forståelse for at dette var vanskelig for meg siden jeg hadde brukt hele livet til å unngå vonde følelser. Han anbefalte meg å prøve det ut med en spesiell person, enten poliklinisk behandler, evt gruppe, eller annet helsepersonell.

Men jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal gjøre dette.

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har unngått vanskelige følelser. Hva har dere andre gjort? Har noen noen tanker om hvordan jeg kan ta fatt på denne store og vanskelige oppgaven?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig å åpne opp for vonde følelser? Er det ikke bedre å unngå dem? 

Anonymkode: bc656...d8e

[Drømmeautomat]

Jeg tror det er viktig å åpne opp for dem fordi man ellers bruker psykisk energi på å undertrykke dem. Jeg åpna meg mer og mer for å uttrykke sorg og tristhet overfor psykologen min over tid (noen måneder). Andre følelser, som f.eks. sinne, var det enkelt å uttrykke fra tidlig av. Jeg har også merka at dette har gjort det enklere for meg å vise følelsene mine for andre (kjæreste og venner).

Jeg tror også det kan være et poeng å holde to ting adskilt: Å bli i stand til å kjenne på følelser og å bli i stand til å uttrykke dem. Mitt råd er å gå til en terapeut med fokus på følelser over tid. Da kan du kanskje både oppdage følelser/intensiteten i dem og bli bedre til å uttrykke dem (når du føler det er riktig).