Gå til innhold

Værre depresjon bare pga. Alder?


Anbefalte innlegg

Jeg har vært deprimert så lenge jeg kan huske men har blitt mere deprimert ettersom jeg blir eldre. Er dette vanlig? Kan man bli enda mere deprimert bare pga. Alderdom?

Jeg vet bare ikke helt hvorfor jeg bare blir værre og værre av depresjonen. Jeg blir gal og jeg blir helt desperat fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre for å snu det. Eller hva jeg skal gjøre for å bremse det. Vil bare at livet skal bli levbart igjen.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/464023-v%C3%A6rre-depresjon-bare-pga-alder/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har aldri skjønt meg på sånn evighetsbehandling i psykiatrien. Hvis jeg går til psykolog forventer jeg framdrift og hvis jeg ikke er bedre etter noen få samtaler samt at jeg følger opp det vi er enige om, prøver jeg noe nytt. 

Enten er diagnosen feil, eller så er samtalene feil, eller så er medisinen feil.

Nei, du skal ikke akseptere dette. Still krav.

Definisjonen på galskap er å gjøre det samme igjen og igjen og forvente ulikt resultat (Albert Einstein).

ISW skrev (34 minutter siden):

Jeg har aldri skjønt meg på sånn evighetsbehandling i psykiatrien. Hvis jeg går til psykolog forventer jeg framdrift og hvis jeg ikke er bedre etter noen få samtaler samt at jeg følger opp det vi er enige om, prøver jeg noe nytt. 

Enten er diagnosen feil, eller så er samtalene feil, eller så er medisinen feil.

Nei, du skal ikke akseptere dette. Still krav.

Definisjonen på galskap er å gjøre det samme igjen og igjen og forvente ulikt resultat (Albert Einstein).

Synes du er litt unyansert nå. Det er ikke alle typer psykiske vansker som endres gjennom noen få samtaler. 

Annonse

Novalie skrev (10 minutter siden):

Men hva slags behandling hjelper annet enn medisiner, innleggelser og samtaleterapi? Hvis ikke det hjelper? Hva skal jeg gjøre da? Jeg har ikke noe annet valg enn å fortsette livet.

Trening. All slags trening. Lange turer i skog og mark er fantastisk for den psykiske helsen. 

frosken skrev (32 minutter siden):

Synes du er litt unyansert nå. Det er ikke alle typer psykiske vansker som endres gjennom noen få samtaler. 

Jeg forstod det som at han mente meget langvarig samtalebehandling. Ts sier jo hun/han har vært i slik behandling siden barndommen og at hun nå begynner å bli gammel. Det må karakteriseres som meget langvarig, og ikke som "noen få samtaler". Da må  det være noe i at det enten er diagnosen som er feil, eller behandlingen som er feil. Målet med enhver behandling er vel å bli bedre, ikke verre. Ts opplever å bli verre og etterspør hvordan snu dette. Ikke dumt da å tenke i de baner, synes jeg. 

Novalie skrev (19 minutter siden):

Men hva slags behandling hjelper annet enn medisiner, innleggelser og samtaleterapi? Hvis ikke det hjelper? Hva skal jeg gjøre da? Jeg har ikke noe annet valg enn å fortsette livet.

Har du noen gang fått en second opinion om hva som feiler deg? Har du blitt utredet av spesialisthelsetjenesten? Har du forsøkt ulike typer AD og kombinasjonsmedikasjon?

Endret av Liviane

Vet ikke hvilke medisiner du har prøvd. Men det er mye man kan prøve. Kombinasjonsbehandling SSRI + Bupropion, kombinasjonsbehandling SSRI + Remeron. Viktig å måle serumkonsentrasjoner. Ulike genvarianter reagerer ulikt på Cipralex for eksempel. Noen forbrenner medisin raskt, andre sakte. Alt dette må tas med i betraktning. 
 

I tillegg så er det ulike former for samtaleterapi. Kognitiv terapi, fokus på følelser etc etc. Tror ingen er uenige i at terapier som strekker seg over flere tiår som regel er unyttig. 

cilie skrev (19 minutter siden):

Eller kanskje det må anerkjennes at terapi og eller medisiner ikke alltid gjør så mye fra eller til? Ja, noen tankemønstre kan endres og symptomer dempes, men en del vil uansett fortsette uten «å få det helt bra.»

Det tror jeg du har ganske rett i. Det er ikke alle tilstander og sykdommer en kan bli fullstendig symptomfri fra, tross riktig diagnose og den beste behandling.  

Endret av Liviane
cilie skrev (10 minutter siden):

Eller kanskje det må anerkjennes at terapi og eller medisiner ikke alltid gjør så mye fra eller til? Ja, noen tankemønstre kan endres og symptomer dempes, men en del vil uansett fortsette uten «å få det helt bra.»

Enig i det.

Annonse

Novalie skrev (10 timer siden):

Jeg har vært deprimert så lenge jeg kan huske men har blitt mere deprimert ettersom jeg blir eldre. Er dette vanlig? Kan man bli enda mere deprimert bare pga. Alderdom?

Jeg vet bare ikke helt hvorfor jeg bare blir værre og værre av depresjonen. Jeg blir gal og jeg blir helt desperat fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre for å snu det. Eller hva jeg skal gjøre for å bremse det. Vil bare at livet skal bli levbart igjen.

Er du i jobb elller har en eller annen fast aktivitet å gå til hver uke? Det har vært alfa omega for meg. 

Liviane skrev (8 timer siden):

Jeg forstod det som at han mente meget langvarig samtalebehandling. Ts sier jo hun/han har vært i slik behandling siden barndommen og at hun nå begynner å bli gammel. Det må karakteriseres som meget langvarig, og ikke som "noen få samtaler". Da må  det være noe i at det enten er diagnosen som er feil, eller behandlingen som er feil. Målet med enhver behandling er vel å bli bedre, ikke verre. Ts opplever å bli verre og etterspør hvordan snu dette. Ikke dumt da å tenke i de baner, synes jeg. 

Det var denne setningen jeg syntes var unyansert: "Hvis jeg går til psykolog forventer jeg framdrift og hvis jeg ikke er bedre etter noen få samtaler samt at jeg følger opp det vi er enige om, prøver jeg noe nytt. "

To grunner til det: For det første er det ikke slik at alle typer psykiske lidelser bedres etter noen få samtaler og for det andre er det primært de som bruker helprivate helsetjenester som enkelt kan velge mellom ulike typer behandlingsopplegg. De fleste andre må være villige til å prøve mer enn noen få samtaler for å få tilgang til andre typer behandling. 

 

frosken skrev (9 timer siden):

Synes du er litt unyansert nå. Det er ikke alle typer psykiske vansker som endres gjennom noen få samtaler. 

Det er satt litt på spissen, men jeg står 100% for at det ikke er noe poeng å gå i terapi hvis man ikke blir bedre. Trådstarter snakker om depresjon. Det skal ikke kreve behandling helt fra barndommen for å bli kvitt depresjon (hvis det er det som er diagnosen).

ISW skrev (1 time siden):

Det er satt litt på spissen, men jeg står 100% for at det ikke er noe poeng å gå i terapi hvis man ikke blir bedre. Trådstarter snakker om depresjon. Det skal ikke kreve behandling helt fra barndommen for å bli kvitt depresjon (hvis det er det som er diagnosen).

Vi er så avgjort enige om at dersom det ikke er noen forskjell på hvordan man har det enten man går i terapi eller ikke gjør det, så er det ikke noe poeng å fortsette i terapi. 

Deretter er vi muligens ikke helt enige om noen nyanser;-)

ISW skrev (12 timer siden):

Jeg har aldri skjønt meg på sånn evighetsbehandling i psykiatrien. Hvis jeg går til psykolog forventer jeg framdrift og hvis jeg ikke er bedre etter noen få samtaler samt at jeg følger opp det vi er enige om, prøver jeg noe nytt. 

Enten er diagnosen feil, eller så er samtalene feil, eller så er medisinen feil.

Nei, du skal ikke akseptere dette. Still krav.

Definisjonen på galskap er å gjøre det samme igjen og igjen og forvente ulikt resultat (Albert Einstein).

Det virker som du her tar alle grupper som er i behandling under ett. Du skriver som oftest veldig mye bra her inne, men av og til overrasker du med mange et nyansert syn på saken.

Nå er det ikke all behandling i psykiatrien som har det at pasienten skal bli helt frisk som mål. Det er blant annet en del pasienter som får alvorlig psykisk sykdom som voksne, sånn som meg, som fikk schizofreni da mitt minste barn bare var 2 år gammelt.  Her har fokusert vært mye på å minske stress i hverdagen og best mulig fungering i familien, ved å ha samtaler hver uke. I tillegg til andre ting som innleggelse ved behov for hvile. 

Disse tiltakene har hjulpet til at barna har fått en god oppvekst , har god fysisk og psykisk helse, og er i arbeid/utdannelse. Det har også vært bra for ektefelle som har fått god hjelp fra helsetjenesten, og har sluppet å stå med en syk partner alene.  Dette er således også god samfunnsøkonomi. 

 

 

Anonymkode: 50d08...14a

Gjest Liviane
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det virker som du her tar alle grupper som er i behandling under ett. Du skriver som oftest veldig mye bra her inne, men av og til overrasker du med mange et nyansert syn på saken.

Nå er det ikke all behandling i psykiatrien som har det at pasienten skal bli helt frisk som mål. Det er blant annet en del pasienter som får alvorlig psykisk sykdom som voksne, sånn som meg, som fikk schizofreni da mitt minste barn bare var 2 år gammelt.  Her har fokusert vært mye på å minske stress i hverdagen og best mulig fungering i familien, ved å ha samtaler hver uke. I tillegg til andre ting som innleggelse ved behov for hvile. 

Disse tiltakene har hjulpet til at barna har fått en god oppvekst , har god fysisk og psykisk helse, og er i arbeid/utdannelse. Det har også vært bra for ektefelle som har fått god hjelp fra helsetjenesten, og har sluppet å stå med en syk partner alene.  Dette er således også god samfunnsøkonomi. 

 

 

Anonymkode: 50d08...14a

Siden jeg trykket "liker" på innlegget hans føler jeg for å svare, siden svaret ditt da liksom også blir et svar til meg ;)

Jeg forstod det som at det ble kommentert på depresjonsbehandling, og at han fortalte hva han ville ha gjort om det var han som var deprimert. Det støtter jeg fullt ut. 

Så er det dette med at vi alle er ulike og kan ha ulike sykdommer og ulike behov. En behandling som virker bra for ett menneske med en spesiell sykdom trenger ikke å virke i det hele tatt hos et annet, det være seg medisiner eller samtaleterapiform. Jeg synes det du forteller om ligner på støttesamtaler og oppfølging i dagliglivet. Det blir litt annet enn samtaler ment som rein terapi med en klar bestilling i et klart tidsbegrenset løp som det gjerne er hos f.eks DPS. 

Så til dette med å avslutte behandling som ikke funker. DPS mange steder er under stort press, og min forståelse er at de ikke lar pasienter gå i "all evighet" til samtaler hvis ikke det er håp om bedring/endring. Det hender titt og ofte at pasienter blir avsluttet pga det og heller i stedet blir henvist til kommunen for støttesamtaler og kanskje også for praktisk bistand, særlig om det dreier seg om et langvarig oppfølgingsbehov. Så sånn sett er prinsippet om å avslutte behandling hos en spesialist ved manglende bedring toveis, altså det kan gå begge veier. Men jeg er fullt klar over at det ved de ulike DPS også er ulik kapasitet og praksis, og jeg vet også at enkelte diagnosegrupper er best tjent med tett oppfølging fra DPS eller andre spesialister, og ikke fra kommunen, selv om det dreier seg om et langvarig eller livslangt løp. Nå vet ikke jeg om det er DPS du har gått til, men uansett er det bra at du fikk den hjelpen akkurat du og din familie trengte. :)

 

Endret av Liviane

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...