Viljestyrke, en begrenset evne.

[Glitter]

Hei. 

Jeg hørte på en podcast (spis deg fri) hvor temaet var avhengighet (ikke bare mat, men også annen avhengighet), og hvor hun i en av episodene tok opp dette med viljestyrke. Hun la fram forskning på hvordan viljestyrke fungerer, og at der kom det fram at i løpet av en hel dag har vi ca 15 (tror det var 15) ganger hvor vi evner å bruke viljestyrken alene for å stå i mot dårlige eller unyttige valg. Som for eksempel å spise masse usunt, drikke alkohol etc. 

Og at det derfor er tilnærmet umulig å bryte en uvane med kun viljestyrke. Da vil en garantert etter hvert miste styrken og falle tilbake. Hun snakket om at for å ha suksess må en derfor eliminere antall situasjoner hvor det er snakk om å ta et valg. Og også noe med at en uvane måtte byttes ut med en ny vane for at det skulle være mulig å bli kvitt uvanen. 

Dette belyste hun for å blant annet fjerne skammen mange som sliter med å velge riktig over tid har. Og også så klart presentere hvordan løse floken. 

Jeg kjente meg litt igjen i det. Altså jeg bruker periodevis nesten hele min våkne tid på å jobbe i mot alle de dårlige valgene/fallgruvene, men noen ganger blir jeg faktisk så utslitt at til slutt er det ikke sjans i havet til å stå i mot. I dag er en sånn dag og jeg har brukt alt av energi og tankekraft i dag på å ikke gi etter. Jeg har ikke mye viljestyrke igjen hvis det faktisk er slik som den forskningen. Så jeg forsøker jo å eliminere gjentatte runder med kamp og viljestyrke ved å holde meg opptatt, men jeg kan ikke gjøre ting hele tiden. Har ikke nok ting å gjøre. 

Kjenner bare jeg er helt tynnslitt av å jobbe så hardt for å holde ut, og de gangene jeg ikke klarer å holde ut så sitter jeg igjen med massevis av skam og mislykkethet. Når jeg faktisk kjempet så godt jeg kunne i forkant. 

Jeg vet ikke jeg, men jeg har lenge ment at all mulig avhengighet og diverse annet man forsøker å la være, er mye mer komplisert enn å bare si at det handler kun om å velge. Det blir en alt for enkel framstilling og jeg mener det fører til mye skam og motløshet for mange. Man klarer faktisk ikke å snu om på livet sitt med kum viljestyrke. Det må sterkere ting til for å kunne klare det på sikt. Tenker jeg da. 

[Glitter]

Hvis det var sånn at viljestyrke var noe alle mennesker kunne ha til enhver tid så tror jeg langt færre hadde slitt med blant annet mat og rusmidler. De som knekker koden finner nok ut av noe som handler om langt mer enn viljestyrke. 

Noen tanker?

Endret 27. desember 2021 av Glitter

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (45 minutter siden):

Hvis det var sånn at viljestyrke var noe alle mennesker kunne ha til enhver tid så tror jeg langt færre hadde slitt med blant annet mat og rusmidler. De som knekker koden finner nok ut av noe som handler om langt mer enn viljestyrke. 

Noen tanker?

 

Glitter skrev (1 time siden):

Og at det derfor er tilnærmet umulig å bryte en uvane med kun viljestyrke. Da vil en garantert etter hvert miste styrken og falle tilbake.

Jeg tror ikke det er tilnærmet umulig å bryte en vane med kun viljestyrke. Jeg vet om flere (meg selv inkludert) som har klart det opptil flere ganger. Røykeslutt er ett eksempel.

Jeg tror slikt er dels personavhengig og dels saksavhengig. For å ta to banale eksempler: Det kan være veldig lett for Ole å gå ned i vekt, men ikke å slutte med tobakk. For Lise kan det være motsatt. For Per kan det være like vanskelig begge deler og for Trude like lett begge deler. 

Like viktig som viljestyrke er gjennomføringsevne. Begge deler ligger antakeligvis gradert i personligheten vår fra fødselen av. Så kan man si at miljøet påvirker dette igjen. Men jeg tror alle har muligheter for å endre seg. Det blir noe lettvint å skylde kun på gener og miljø og tenke at man er et uskyldig offer for omstendighetene uten muligheter for å påvirke selv. Den frie viljen skal man ikke undervurdere, og jeg tror/vet det er fullt mulig å mobilisere nok viljestyrke til å få til endringer på tross av både gener og miljøpåvirkning. Innenfor realistiske områder tror jeg at man får til det man bestemmer seg for hvis man bare ønsker det nok. Jeg sier realistiske områder, for det finnes områder hvor det er helt umulig å få til endringer. F. eks kan jeg aldri bli dronning av Norge selv om jeg hadde ønsket det hardt nok og til og med bestemt meg for det. Det er også umulig å endre hudfarge og etnisitet, i tillegg til mye annet. 

[Glitter]

Liviane skrev (4 minutter siden):

 

Jeg tror ikke det er tilnærmet umulig å bryte en vane med kun viljestyrke. Jeg vet om flere (meg selv inkludert) som har klart det opptil flere ganger. Røykeslutt er ett eksempel.

Jeg tror slikt er dels personavhengig og dels saksavhengig. For å ta to banale eksempler: Det kan være veldig lett for Ole å gå ned i vekt, men ikke å slutte med tobakk. For Lise kan det være motsatt. For Per kan det være like vanskelig begge deler og for Trude like lett begge deler. 

Like viktig som viljestyrke er gjennomføringsevne. Begge deler ligger antakeligvis gradert i personligheten vår fra fødselen av. Så kan man si at miljøet påvirker dette igjen. Men jeg tror alle har muligheter for å endre seg. Det blir noe lettvint å skylde kun på gener og miljø og tenke at man er et uskyldig offer for omstendighetene uten muligheter for å påvirke selv. Den frie viljen skal man ikke undervurdere, og jeg tror/vet det er fullt mulig å mobilisere nok viljestyrke til å få til endringer på tross av både gener og miljøpåvirkning. Innenfor realistiske områder tror jeg at man får til det man bestemmer seg for hvis man bare ønsker det nok. Jeg sier realistiske områder, for det finnes områder hvor det er helt umulig å få til endringer. F. eks kan jeg aldri bli dronning av Norge selv om jeg hadde ønsket det hardt nok og til og med bestemt meg for det. Det er også umulig å endre hudfarge og etnisitet, i tillegg til mye annet. 

Jeg er ikke enig i at bare man vil det nok så får man det til. Det er mye mer komplisert enn det. 

Det er jo som du sier mange ulike faktorer som påvirker om man greier det eller ikke. Ergo er det ikke bare viljestyrke alene som er veien til suksess. 

Jeg har møtt svært mange i behandling som hadde alt av vilje og riktig innstilling. Likevel greide de ikke å holde seg rusfri. Når man da får høre at man ville det ikke nok, eller at det handler kun om valg, så kan det føre til voldsom skam og motløshet. "Hvis det bare er å ville det nok, å ha viljestyrke, hvorfor greier ikke jeg det da?" 

Ifølge forskningen som det henvises til i den podcasten så er ikke viljestyrke og evne til å ta gode valg noe man kan klare hundre ganger per dag. Vi har en viss "kvote", så for å lykkes må vi bruke mer enn bare viljestyrke. Det stemmer godt overens med min egen erfaring, og også mange jeg har vært i behandling med. 

Derfor synes jeg det er mye mer interessant å utforske hva det er en trenger å tilføre for at ikke viljestyrken skal bli så tynnslitt at en ikke greier å oppnå målet sitt. 

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (40 minutter siden):

Jeg er ikke enig i at bare man vil det nok så får man det til. Det er mye mer komplisert enn det. 

Det er jo som du sier mange ulike faktorer som påvirker om man greier det eller ikke. Ergo er det ikke bare viljestyrke alene som er veien til suksess. 

Jeg har møtt svært mange i behandling som hadde alt av vilje og riktig innstilling. Likevel greide de ikke å holde seg rusfri. Når man da får høre at man ville det ikke nok, eller at det handler kun om valg, så kan det føre til voldsom skam og motløshet. "Hvis det bare er å ville det nok, å ha viljestyrke, hvorfor greier ikke jeg det da?" 

Ifølge forskningen som det henvises til i den podcasten så er ikke viljestyrke og evne til å ta gode valg noe man kan klare hundre ganger per dag. Vi har en viss "kvote", så for å lykkes må vi bruke mer enn bare viljestyrke. Det stemmer godt overens med min egen erfaring, og også mange jeg har vært i behandling med. 

Derfor synes jeg det er mye mer interessant å utforske hva det er en trenger å tilføre for at ikke viljestyrken skal bli så tynnslitt at en ikke greier å oppnå målet sitt. 

.

Endret 27. desember 2021 av Liviane

[AnonymBruker]

Innstilling, erfaringer med å sette seg mål og nå å dem, tåleevne for ubehag osv er på alle måter individuelle faktorer. Å påstå at man nærmest kan legge vekk viljestyrke som arbeidsredskap er ikke riktig. Men at mennesker som ikke får til å komme seg ut av avhengighet på noe vis er «svakere» eller jobber dårligere enn dem som evner det, er heller ingen riktig påstand. Det hele er sammensatt av en rekke komplekse faktorer. 

Anonymkode: d8a57...402

[UtakknemligDiva]

Viljen blir sterkere om vi ser belønningen eller konsekvensen. Jeg synes det er beinhardt å stå opp om morgenen nå i disse mørke dagene, men jeg gjør det likevel fordi jeg vet hvor grusomt dårlig humøret mitt blir om jeg sover lenger. Jeg har ikke vilje til å sette meg på skolebenken fordi jeg ikke ser noe mål, jeg ser ikke noen jobb og jeg ser ikke sammenheng mellom jobben og studiet. En trenger ikke sitte og lese i mange år for å bli enkelte ting. 
 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Innstilling, erfaringer med å sette seg mål og nå å dem, tåleevne for ubehag osv er på alle måter individuelle faktorer. Å påstå at man nærmest kan legge vekk viljestyrke som arbeidsredskap er ikke riktig. Men at mennesker som ikke får til å komme seg ut av avhengighet på noe vis er «svakere» eller jobber dårligere enn dem som evner det, er heller ingen riktig påstand. Det hele er sammensatt av en rekke komplekse faktorer. 

Anonymkode: d8a57...402

Hvor har noen påstått at man skal legge vekk viljestyrken som arbeidsredskap? Selvsagt må man bruke viljestyrke. Man må bruke den for alt den er verdt. Men når det kommer til avhengighet, og spesielt kanskje hvis man er disponert for avhengighet mtp gener, så trenger man mer enn bare viljestyrke for å lykkes. I alle fall de aller, aller fleste. 

Jeg for eksempel er veldig opptatt av trening. Dette er noe jeg virkelig trenger for å holde meg rusfri. I sommer da jeg hadde flere skader og dermed handicapet så satt jeg kun igjen med viljestyrken og ettersom jeg også var dårlig psykisk så klarte jeg etter hvert ikke å holde meg sterk nok så jeg sprakk på rusen. Etter hvert som jeg ble mer mobil, kunne begynne å bevege meg mer igjen og jeg også kom meg litt mer mentalt så greide jeg å nyktre opp og jeg har nå vært rusfri i fire måneder. Hvis jeg plutselig hadde blitt fratatt å kunne bevege meg, trene og generelt kunne gjøre ting for å avlede meg fra å helt tiden måtte kjempe imot og kun ha viljestyrken igjen, da er jeg slettes ikke sikker på at jeg hadde holdt meg rusfri særlig lenge. 

Så for meg er det å fokusere på trening og målrettet framgang i den forbindelse en veldig viktig del sammen med viljestyrke for å kunne holde meg rusfri. Alle jeg kjenner som har greid å holde seg rusfri har funnet mer enn bare viljestyrken. De som ikke har funnet noe, de har falt tilbake. Og det handler ikke om at de bare ikke vil det nok. Det handler om mer enn det. 

For meg er det også sånn med mat. Jeg klarer ikke å holde meg unna masse overspising og slikt bare ved å hele tiden tenke at det kan jeg ikke gjøre fordi det er ikke sunt og at da legger jeg på meg. Jeg må gjøre ting som jeg vet styrker meg og som fyller det hullet som oppstår når jeg avstår fra å spise alt jeg kommer over. 

Når jeg da har noen slike strategier, da kan viljestyrken være god nok til at jeg greier å ta riktige valg. Selv om det også da er en evig kamp. 

[emilie321]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke enig i at bare man vil det nok så får man det til. Det er mye mer komplisert enn det. 

Det er jo som du sier mange ulike faktorer som påvirker om man greier det eller ikke. Ergo er det ikke bare viljestyrke alene som er veien til suksess. 

Jeg har møtt svært mange i behandling som hadde alt av vilje og riktig innstilling. Likevel greide de ikke å holde seg rusfri. Når man da får høre at man ville det ikke nok, eller at det handler kun om valg, så kan det føre til voldsom skam og motløshet. "Hvis det bare er å ville det nok, å ha viljestyrke, hvorfor greier ikke jeg det da?" 

Ifølge forskningen som det henvises til i den podcasten så er ikke viljestyrke og evne til å ta gode valg noe man kan klare hundre ganger per dag. Vi har en viss "kvote", så for å lykkes må vi bruke mer enn bare viljestyrke. Det stemmer godt overens med min egen erfaring, og også mange jeg har vært i behandling med. 

Derfor synes jeg det er mye mer interessant å utforske hva det er en trenger å tilføre for at ikke viljestyrken skal bli så tynnslitt at en ikke greier å oppnå målet sitt. 

Jeg er helt enig med deg og har selv både lest og hørt det samme. 

Et eksempel er for at jeg skal greie å holde meg på den smale sti, så må/bør flere ting være i orden. F.eks slik som nok søvn, ikke for mye stress og nok/passe aktivitet.  Når dette er i boks, så greier jeg lettere å ta gode valg. Hele dagen.  Samtidig bør jeg lære meg til å bli glad i meg selv, da vil det nok også bli lettere å ta gode valg. 

Er enig i deg at dette er mer sammensatt enn vi tidligere har trodd. 

[Glitter]

emilie321 skrev (28 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg og har selv både lest og hørt det samme. 

Et eksempel er for at jeg skal greie å holde meg på den smale sti, så må/bør flere ting være i orden. F.eks slik som nok søvn, ikke for mye stress og nok/passe aktivitet.  Når dette er i boks, så greier jeg lettere å ta gode valg. Hele dagen.  Samtidig bør jeg lære meg til å bli glad i meg selv, da vil det nok også bli lettere å ta gode valg. 

Er enig i deg at dette er mer sammensatt enn vi tidligere har trodd. 

Ja. Slike ting er nok viktig. Man blir jo helt tynnslitt hvis man går rundt og er konstant sliten. Da blir det tungt å holde seg "flink" på lang sikt. 

[AnonymBruker]

Jeg tror den aller viktigste motivasjonen ligger i å ha seg selv med på laget: Ville det gode ut i fra omsorg og respekt for seg selv. Er man fylt av selvforakt, skyld og skam er det mye «belønning» i selvsaboterende atferd, dessverre, og viljestyrken får harde kår. 

Anonymkode: 5b348...274

[frosken]

Glitter skrev (5 timer siden):

Hei. 

Jeg hørte på en podcast (spis deg fri) hvor temaet var avhengighet (ikke bare mat, men også annen avhengighet), og hvor hun i en av episodene tok opp dette med viljestyrke. Hun la fram forskning på hvordan viljestyrke fungerer, og at der kom det fram at i løpet av en hel dag har vi ca 15 (tror det var 15) ganger hvor vi evner å bruke viljestyrken alene for å stå i mot dårlige eller unyttige valg. Som for eksempel å spise masse usunt, drikke alkohol etc. 

Og at det derfor er tilnærmet umulig å bryte en uvane med kun viljestyrke. Da vil en garantert etter hvert miste styrken og falle tilbake. Hun snakket om at for å ha suksess må en derfor eliminere antall situasjoner hvor det er snakk om å ta et valg. Og også noe med at en uvane måtte byttes ut med en ny vane for at det skulle være mulig å bli kvitt uvanen. 

Dette belyste hun for å blant annet fjerne skammen mange som sliter med å velge riktig over tid har. Og også så klart presentere hvordan løse floken. 

Jeg kjente meg litt igjen i det. Altså jeg bruker periodevis nesten hele min våkne tid på å jobbe i mot alle de dårlige valgene/fallgruvene, men noen ganger blir jeg faktisk så utslitt at til slutt er det ikke sjans i havet til å stå i mot. I dag er en sånn dag og jeg har brukt alt av energi og tankekraft i dag på å ikke gi etter. Jeg har ikke mye viljestyrke igjen hvis det faktisk er slik som den forskningen. Så jeg forsøker jo å eliminere gjentatte runder med kamp og viljestyrke ved å holde meg opptatt, men jeg kan ikke gjøre ting hele tiden. Har ikke nok ting å gjøre. 

Kjenner bare jeg er helt tynnslitt av å jobbe så hardt for å holde ut, og de gangene jeg ikke klarer å holde ut så sitter jeg igjen med massevis av skam og mislykkethet. Når jeg faktisk kjempet så godt jeg kunne i forkant. 

Jeg vet ikke jeg, men jeg har lenge ment at all mulig avhengighet og diverse annet man forsøker å la være, er mye mer komplisert enn å bare si at det handler kun om å velge. Det blir en alt for enkel framstilling og jeg mener det fører til mye skam og motløshet for mange. Man klarer faktisk ikke å snu om på livet sitt med kum viljestyrke. Det må sterkere ting til for å kunne klare det på sikt. Tenker jeg da. 

Jeg mener viljestyrke, dvs. evnen til å velge og holde fast ved valget,  er en av de viktigste egenskapene for å komme seg ut av destruktive mønstre. Og jeg tror ikke det er konstruktivt å se på viljestyrke som en "begrenset evne". Viljestyrke løser ikke alt, men lite løses uten viljestyrke når det gjelder destruktive handlinger. 

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (4 timer siden):

Ifølge forskningen som det henvises til i den podcasten så er ikke viljestyrke og evne til å ta gode valg noe man kan klare hundre ganger per dag. Vi har en viss "kvote", så for å lykkes må vi bruke mer enn bare viljestyrke. Det stemmer godt overens med min egen erfaring, og også mange jeg har vært i behandling med. 

Jeg mener at om man har bestemt seg for noe, så klarer man som regel å gjennomføre det hvis man i tillegg til denne beslutningsevnen og viljestyrken også har gjennomføringsevne. Det å bestemme seg for noe er å holde vedvarende fast ved. Hvis det vingles flere ganger om dagen har man ikke bestemt seg. Da er man istedet  ubesluttsom og ambivalent. Har man bestemt seg for noe trenger man ikke å ta det opp til ny vurdering flere ganger om dagen, og da blir denne "kvote-teorien" litt tøysete i mine ører. 

[emilie321]

frosken skrev (36 minutter siden):

Jeg mener viljestyrke, dvs. evnen til å velge og holde fast ved valget,  er en av de viktigste egenskapene for å komme seg ut av destruktive mønstre. Og jeg tror ikke det er konstruktivt å se på viljestyrke som en "begrenset evne". Viljestyrke løser ikke alt, men lite løses uten viljestyrke når det gjelder destruktive handlinger. 

Er enig i det du skriver, men tror allikevel det kan være lurt å ha det i bakhodet at en ikke har allverden av viljestyrke. Som f.eks å legge opp dagen  så en slipper å "bruke" opp viljestyrken. Hvis en har et alkoholproblem og ikke greier å la være å kjøpe øl når en handler, så kan en løse det ved å handle når det ikke selges øl. 

Tror ikke @Glitter mente at det var fritt fram fordi vi bare har en mengde viljestyrke hver dag. Jeg liker så godt Ole Brumm; ja takk, begge deler...

[frosken]

emilie321 skrev (12 minutter siden):

Er enig i det du skriver, men tror allikevel det kan være lurt å ha det i bakhodet at en ikke har allverden av viljestyrke. Som f.eks å legge opp dagen  så en slipper å "bruke" opp viljestyrken. Hvis en har et alkoholproblem og ikke greier å la være å kjøpe øl når en handler, så kan en løse det ved å handle når det ikke selges øl. 

Tror ikke @Glitter mente at det var fritt fram fordi vi bare har en mengde viljestyrke hver dag. Jeg liker så godt Ole Brumm; ja takk, begge deler...

Det du beskriver er jo nettopp å bruke viljestyrken sin 🙂

[Glitter]

frosken skrev (11 timer siden):

Jeg mener viljestyrke, dvs. evnen til å velge og holde fast ved valget,  er en av de viktigste egenskapene for å komme seg ut av destruktive mønstre. Og jeg tror ikke det er konstruktivt å se på viljestyrke som en "begrenset evne". Viljestyrke løser ikke alt, men lite løses uten viljestyrke når det gjelder destruktive handlinger. 

Ja som jeg sier så er viljestyrke veldig viktig, men man trenger mer enn bare viljestyrke. Det er det som er poenget mitt. Føler det blir litt misforstått her av flere til at jeg mener at man ikke har sjans i havet fordi viljestyrke er begrenset. 

Det jeg sier er at man trenger en del flere verktøy enn bare viljestyrke. For viljestyrke alene er ikke nok. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg tror den aller viktigste motivasjonen ligger i å ha seg selv med på laget: Ville det gode ut i fra omsorg og respekt for seg selv. Er man fylt av selvforakt, skyld og skam er det mye «belønning» i selvsaboterende atferd, dessverre, og viljestyrken får harde kår. 

Anonymkode: 5b348...274

Ja, dette er nok et problem for mange. Meg selv inkludert. Det gjelder å klare å holde fokus på hvorfor det er viktig for en selv å klare å holde på det gode man gjør for seg selv. Til og med når en er overbevist om at straff er alt en fortjener. 

Liviane skrev (11 timer siden):

Jeg mener at om man har bestemt seg for noe, så klarer man som regel å gjennomføre det hvis man i tillegg til denne beslutningsevnen og viljestyrken også har gjennomføringsevne. Det å bestemme seg for noe er å holde vedvarende fast ved. Hvis det vingles flere ganger om dagen har man ikke bestemt seg. Da er man istedet  ubesluttsom og ambivalent. Har man bestemt seg for noe trenger man ikke å ta det opp til ny vurdering flere ganger om dagen, og da blir denne "kvote-teorien" litt tøysete i mine ører. 

Klart man kan ha bestemt seg selv  om man vingler fram og tilbake. Det er beintøft å komme seg ut av avhengighet og destruktiv adferd, og jeg er glad jeg aldri har fått høre at fordi jeg kjemper med skal/skal ikke førti ganger om dagen så har jeg ikke bestemt meg for at jeg ikke vil gjøre det som er dumt eller skadelig. Da hadde jeg følt meg ufattelig mislykket. Mer enn jeg alt føler meg. De som er rundt meg ser hvor mye jeg jobber for å klare å endre på de tingene, og de gangene jeg ikke greier det så ser vi på hva som gikk galt. Jeg blir ikke fortalt at jeg bare ikke ville det nok. 

Og det er jo forskning som sier noe om dette. At det er mye mer komplisert enn det. 

emilie321 skrev (11 timer siden):

Er enig i det du skriver, men tror allikevel det kan være lurt å ha det i bakhodet at en ikke har allverden av viljestyrke. Som f.eks å legge opp dagen  så en slipper å "bruke" opp viljestyrken. Hvis en har et alkoholproblem og ikke greier å la være å kjøpe øl når en handler, så kan en løse det ved å handle når det ikke selges øl. 

Tror ikke @Glitter mente at det var fritt fram fordi vi bare har en mengde viljestyrke hver dag. Jeg liker så godt Ole Brumm; ja takk, begge deler...

Ja, du forstår meg riktig. Jeg var litt redd for å starte denne tråden nettopp fordi jeg var redd for å bli misforstått. Det handler jo nettopp om å eliminere alle situasjonene hvor en blir tvunget til å ta et valg, og eksempelet du kommer med er jo helt perfekt. Samme med å feks bare handle 1-2 ganger i uken og ikke når en er skikkelig sulten. Da gjør en tiltak for å unngå å måtte bruke all energi på å ha en god viljestyrke, fordi det blir ikke like vanskelig. 

I tillegg gjelder det å ha gode strategier for hva en kan gjøre for å avlede seg når suget/trangen/lysten til hva enn man forsøker å unngå blir så sterk at det holder på å gå galt. For min del er det å trene, å gjøre husarbeid, å ta en telefon til behandler, og blir det virkelig ille så er det innleggelse. Det er avtalene jeg har med meg selv og psykiatrien. Noen ganger går det likevel galt, men mtp hvor mange ganger i løpet av en dag og en uke at det blir så ille at jeg blir helt tynnslitt av å holde ut så klarer jeg ganske mye egentlig. Og i det siste har jeg klart mer enn på fem år. Og det er ikke bare pga viljestyrke. 

 

Jeg har jo flere ganger i denne tråden påpekt at viljestyrke er veldig viktig, men man må faktisk ha mer enn bare ren viljestyrke. Jeg synes det er rart at å si det skal utløse påstander som nærmest sier at man bare ikke gjør en god nok jobb når man opplever at det ikke går så bra. Det er jo nettopp sånt som kan skape stor skamfølelse og motløshet. 

Endret 28. desember 2021 av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Ja som jeg sier så er viljestyrke veldig viktig, men man trenger mer enn bare viljestyrke. Det er det som er poenget mitt. Føler det blir litt misforstått her av flere til at jeg mener at man ikke har sjans i havet fordi viljestyrke er begrenset. 

Det jeg sier er at man trenger en del flere verktøy enn bare viljestyrke. For viljestyrke alene er ikke nok. 

Ja, dette er nok et problem for mange. Meg selv inkludert. Det gjelder å klare å holde fokus på hvorfor det er viktig for en selv å klare å holde på det gode man gjør for seg selv. Til og med når en er overbevist om at straff er alt en fortjener. 

Klart man kan ha bestemt seg selv  om man vingler fram og tilbake. Det er beintøft å komme seg ut av avhengighet og destruktiv adferd, og jeg er glad jeg aldri har fått høre at fordi jeg kjemper med skal/skal ikke førti ganger om dagen så har jeg ikke bestemt meg for at jeg ikke vil gjøre det som er dumt eller skadelig. Da hadde jeg følt meg ufattelig mislykket. Mer enn jeg alt føler meg. De som er rundt meg ser hvor mye jeg jobber for å klare å endre på de tingene, og de gangene jeg ikke greier det så ser vi på hva som gikk galt. Jeg blir ikke fortalt at jeg bare ikke ville det nok. 

Og det er jo forskning som sier noe om dette. At det er mye mer komplisert enn det. 

Ja, du forstår meg riktig. Jeg var litt redd for å starte denne tråden nettopp fordi jeg var redd for å bli misforstått. Det handler jo nettopp om å eliminere alle situasjonene hvor en blir tvunget til å ta et valg, og eksempelet du kommer med er jo helt perfekt. Samme med å feks bare handle 1-2 ganger i uken og ikke når en er skikkelig sulten. Da gjør en tiltak for å unngå å måtte bruke all energi på å ha en god viljestyrke, fordi det blir ikke like vanskelig. 

I tillegg gjelder det å ha gode strategier for hva en kan gjøre for å avlede seg når suget/trangen/lysten til hva enn man forsøker å unngå blir så sterk at det holder på å gå galt. For min del er det å trene, å gjøre husarbeid, å ta en telefon til behandler, og blir det virkelig ille så er det innleggelse. Det er avtalene jeg har med meg selv og psykiatrien. Noen ganger går det likevel galt, men mtp hvor mange ganger i løpet av en dag og en uke at det blir så ille at jeg blir helt tynnslitt av å holde ut så klarer jeg ganske mye egentlig. Og i det siste har jeg klart mer enn på fem år. Og det er ikke bare pga viljestyrke. 

 

Jeg har jo flere ganger i denne tråden påpekt at viljestyrke er veldig viktig, men man må faktisk ha mer enn bare ren viljestyrke. Jeg synes det er rart at å si det skal utløse påstander som nærmest sier at man bare ikke gjør en god nok jobb når man opplever at det ikke går så bra. Det er jo nettopp sånt som kan skape stor skamfølelse og motløshet. 

Jeg foreslår at du begynner å skrive i innleggene du poster at du kun ønsker kommentarer som uttrykker full enighet med dine standpunkter. 

[Glitter]

frosken skrev (10 minutter siden):

Jeg foreslår at du begynner å skrive i innleggene du poster at du kun ønsker kommentarer som uttrykker full enighet med dine standpunkter. 

Jøss...

Så du er altså uenig i at man behøver gode verktøy sammen med viljestyrke for å klare å holde på de gode tingene? 

Synes den kommentaren der var unødvendig. Jeg har ikke sagt at folk ikke kan være uenig, men når jeg føler det jeg forsøker å si blir misforstått så må jeg da få lov til å si det. 

Jeg tenkte dette kunne være en mulighet hvor man kunne diskutere hvilke verktøy man kunne bruke sammen med det opplagte med å ha viljestyrke, for å lykkes, men sånn ble det ikke da. Følte det heller bare ble en diskusjon hvor det blir kritisert som å ikke ville det nok hvis man sliter med å få det til, og hvor det bare blir sett på som at jeg sier viljestyrke er uvesentlig. Det er ikke det jeg sier. 

Endret 28. desember 2021 av Glitter

[frosken]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Jøss...

Så du er altså uenig i at man behøver gode verktøy sammen med viljestyrke for å klare å holde på de gode tingene? 

Synes den kommentaren der var unødvendig. Jeg har ikke sagt at folk ikke kan være uenig, men når jeg føler det jeg forsøker å si blir misforstått så må jeg da få lov til å si det. 

Jeg tenkte dette kunne være en mulighet hvor man kunne diskutere hvilke verktøy man kunne bruke sammen med det opplagte med å ha viljestyrke, for å lykkes, men sånn ble det ikke da. Følte det heller bare ble en diskusjon hvor det blir kritisert som å ikke ville det nok hvis man sliter med å få det til, og hvor det bare blir sett på som at jeg sier viljestyrke er uvesentlig. Det er ikke det jeg sier. 

Jeg er lei av å se hvor ofte du gjør deg selv til offer i tråder hvor du møter noe motstand mht dine synspunkter. 

[Glitter]

frosken skrev (9 minutter siden):

Jeg er lei av å se hvor ofte du gjør deg selv til offer i tråder hvor du møter noe motstand mht dine synspunkter. 

Jeg har ikke gjort meg til noe offer?! 

Jeg har diskutert videre med dere her. Er det ikke det som er hele poenget da?? Jeg må jo få si fra når jeg blir misforstått slik at det kan rettes opp i. 

Og dette med skam og motløshet skrev jeg om i mitt første innlegg og har ingenting med motstanden å gjøre.

Jeg ser ikke på meg selv som et offer og gjør meg dermed ikke til det heller.

 

Endret 28. desember 2021 av Glitter