Gå til innhold

Burde det være en del av utdanningen til helsepersonell i psykiatrien å teste ut medisiner selv?


Burde det være en del av utdanningen til helsepersonell i psykiatrien å teste ut medisiner selv?  

24 stemmer

  1. 1. Burde det være en del av utdanningen til helsepersonell i psykiatrien å teste ut medisiner selv?

    • Ja
      8
    • Nei
      16


Anbefalte innlegg

Vhanja skrev (3 timer siden):

Jeg ser ikke helt nytteverdien i det da det ikke vil ha samme effekt om man ikke har den lidelsen medisinen er ment mot.

Man vil kunne merke bivirkninger som kan være en god erfaring å ha med seg.

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Foreslår de prøver 1200 mg seroquel i 6 mnd, minst et stykk AP som gir ulvehunger og noe som gjør det klin umulig å våkne i vanlig tid. 

Da hadde de kanskje tenkt seg om to ganger når de gnåler om at man må spise mindre og sove mindre.

Everybody skrev (6 minutter siden):

Man vil kunne merke bivirkninger som kan være en god erfaring å ha med seg.

Det spørs. Folk får ulike bivirkninger i ulik styrke. Om jeg får vondt i hodet av en medisin så er det ikke sikkert du gjør det. Og om vi begge får vondt i hodet så får en kanskje bare litt skallebank mens dene ene får nærmest migreneanfall. 

Det jeg har mer tro på, som ikke er så relevant for psykiatri, er at leger og sykepleiere kunne teste ut på seg selv de ulike undersøkelsene de gjør på pasienter. For å føle hva som kan være vondt/ubehagelig, hva som kan gjøres for å lette ubehaget, hva som kan gjøre det mindre ydmykende/intimt osv.

AnonymBruker
Everybody skrev (2 timer siden):

Da hadde de kanskje tenkt seg om to ganger når de gnåler om at man må spise mindre og sove mindre.

Ikke sant. 

Anonymkode: 1ad9b...1dd

Lærte jeg noe av det? Ja, jeg lærte en del - også noe som hjalp meg som behandler videre. Men selvsagt var det mye jeg ikke fikk innblikk i. Dette var noe av det jeg lærte:

- SSRI: Jeg lærte hvordan den innledende kvalmen er, og hvordan den gradvis gikk over. Ble bedre til å forklare pasienter om hvordan det er.

- Nozinan - fra antipsykotikas barndom: Jeg lærte om den ubehagelige nesetettheten, følelsen av en slags bremse på hjernen og den litt ubehagelige og litt fjerne følelsen. Vanskelig å beskrive.

- Benzo: Hvordan alle bekymringer forsvant. Når jeg som hadde et liv nesten uten bekymringer og vansker så raskt fikk en så behagelig følelse, forsto jeg hvor fristende denne medisinen måtte være å ty til for de som virkelig har store bekymringer og plager nesten hele tiden. Ble klar over hvor fristende det måtte være å ty til denne - ofte.

- Opioider (Dolcontin): Dette var ikke et forsøk, men behandling jeg fikk for en akutt isjias. Jeg var sykemeldt et par dager i påvente av operasjon. Jeg husker at jeg sto på kjøkkenet en fredag formiddag. Skulle sette på en trakter kaffe. Da fikk jeg tanken "Det er utrolig hvordan det går an å ha det så forj.... vondt og samtidig være så gjennom lykkelig". Den euforien jeg opplevde gjorde meg bedre i stand til å forstå og kommunisere med heroinister som jeg siden skulle komme til å behandle.

Annonse

AnonymBruker
Everybody skrev (12 minutter siden):

Utrolig bra gjort av Kupton. Dette er noe alle behandlere skulle vært igjennom.

Hvorfor det? Alle behandlere trenger da ikke det. Dummeste jeg har hørt på lenge. 

 

Anonymkode: aa25b...b4d

Jeg har møtt flere behandlere som nesten bare ler når jeg forteller at jeg har blitt suicidal på enkelte medisiner. Og dette tenker jeg er fordi de aldri har opplevd noe så forferdelig selv. Hadde det ikke vært bedre om behandlere hadde fått opplevd dette selv for å få bedre innsikt i hvordan pasienten har det?

Endret av Everybody
Gjest Liviane
Everybody skrev (30 minutter siden):

Jeg har møtt flere behandlere som nesten bare ler når jeg forteller at jeg har blitt suicidal på enkelte medisiner. Og dette tenker jeg er fordi de aldri har opplevd noe så forferdelig selv. Hadde det ikke vært bedre om behandlere hadde fått opplevd dette selv for å få bedre innsikt i hvordan pasienten har det?

Nå er det jo sånn at behandlere og pasienter alle er unike individer, og virkninger og bivirkninger av en type medisin kan oppleves veldig ulikt fra person til person, selv om det jo selvfølgelig også er noe som vil oppleves likt og er felles. Men selv om du skulle bli suicidal av en medisin er det ikke sikkert at behandleren din ville blitt det av den samme medisinen, derfor er det ikke sikkert at du hadde blitt møtt med mer forståelse. 

Endret av Liviane

De får i hvert fall en pekepinn på hvordan pasienten har det. Kanskje de opplever det samme på samme medisin som meg, kanskje ikke. Dette er også noe jeg presiserer tidligere i denne tråden.

Endret av Everybody
AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hvorfor det? Alle behandlere trenger da ikke det. Dummeste jeg har hørt på lenge. 

Kan du presisere litt mer tydelig hvorfor du mener at ikke alle trenger det? Og hvorfor er det det dummeste du har hørt?

Annonse

Gjest Liviane
Everybody skrev (9 minutter siden):

De får i hvert fall en pekepinn på hvordan pasienten har det. Kanskje de opplever det samme på samme medisin som meg, kanskje ikke. Dette er også noe jeg presiserer tidligere i denne tråden.

Antakelig er det noe jeg ikke har skjønt, men jeg ser liksom ikke særlig grunn til at leger eller andre skal prøve ut medisiner de ikke trenger. Det må da skade mer enn det gavner. Jeg ville ikke tilført meg selv insulin hvis jeg ikke trengte det, eller gå på hjertemedisin eller blodtrykksenkende medisiner hvis jeg ikke hadde behov for det. Ville ikke tatt cellegift hvis ikke jeg hadde kreft, osv. 

Liviane skrev (1 minutt siden):

Antakelig er det noe jeg ikke har skjønt, men jeg ser liksom ikke særlig grunn til at leger eller andre skal prøve ut medisiner de ikke trenger. Det må da skade mer enn det gavner. Jeg ville ikke tilført meg selv insulin hvis jeg ikke trengte det, eller gå på hjertemedisin eller blodtrykksenkende medisiner hvis jeg ikke hadde behov for det. Ville ikke tatt cellegift hvis ikke jeg hadde kreft, osv. 

Ok. Det er i hvert fall et poeng. Jeg tror vel ikke det vil skade noen om de prøver litt antipsykotika, benzo eller antidepressiva. Å sammenlikne dette med somatikken blir litt feil fordi medisinene ikke virker på samme måte som ved psykiatriske legemidler. Å ta somatiske legemidler vil nok gjøre mer skade enn det gagner, det er vel korrekt.

AnonymBruker
Everybody skrev (22 timer siden):

Kan du presisere litt mer tydelig hvorfor du mener at ikke alle trenger det? Og hvorfor er det det dummeste du har hørt?

Nei hvorfor skulle alle behandlere trenge det? Man forstår ikke pasienters psyke for det om man prøver ut medikamenter som pasienten går på. Det er det dummeste jeg har hørt fordi du mener alle.

Anonymkode: aa25b...b4d

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei hvorfor skulle alle behandlere trenge det? Man forstår ikke pasienters psyke for det om man prøver ut medikamenter som pasienten går på. Det er det dummeste jeg har hørt fordi du mener alle.

Man får erfaring med eventuelle bivirkninger som f.eks søtsug og trøtthet. Det er sant at man ikke forstår pasientens psyke ved å bruke medisiner, men man får forståelse for bivirkningene.

AnonymBruker
Everybody skrev (54 minutter siden):

Man får erfaring med eventuelle bivirkninger som f.eks søtsug og trøtthet. Det er sant at man ikke forstår pasientens psyke ved å bruke medisiner, men man får forståelse for bivirkningene.

Men hva er vitsen med det? Min behandler forstår meg uten å gå på de samme medisinene som jeg gjør (Cipralex). Man trenger ikke å bruke de samme medisinene som pasienten sin for å forstå pasienten sin. Jeg blir trodd uten at det må dobbelt sjekkes. 

Anonymkode: aa25b...b4d

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Men hva er vitsen med det? Min behandler forstår meg uten å gå på de samme medisinene som jeg gjør (Cipralex). Man trenger ikke å bruke de samme medisinene som pasienten sin for å forstå pasienten sin. Jeg blir trodd uten at det må dobbelt sjekkes. 

Nei, jeg tror ikke helt på at din behandler forstår deg når hun aldri har prøvd medisinene selv. Behandlere hadde fått et mye større innblikk i hvordan pasienten opplever bivirkningene når man har selv prøvd medisinen. Hvorfor kommer de egentlig med tips til hvordan man skal gå ned i vekt når det hele skyldes at medisinen gir sultfølelse og søtsug? Da er den eneste måten man får bort dette på å slutte på medisinen, som for noen ikke er mulig.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...