Han er utro...med meg...hjelp

[snuppa25]

Hei!

Vet ikke riktig åssen jeg skal forklare dette men jeg prøver...Jeg ble single for ca 7 mnd siden og da begynte jeg også å få kontakt med en av kameratene til eksen min..han er opptatt og jeg fant ut at det ville vel være den tryggeste typen jeg kunne omgås uten å komme i trøbbel...trodde jeg.Nå sitter jeg her,har hatt et forhold til han i snart 6 mnd,og jeg kommer meg ikke ut av det..han er alt,sexy,deilig helt topp rett og slett og jeg har forelska meg hodestups i denna gutten,...vi har det helt topp når vi er sammen,både sexuelt og på andre måter,kan snakke om alt.Men ja...han er opptatt.han har vært sammen med en dame i 4 år.virker ikke som de har det så bra men han har ikke planer om å gå fra henne,jeg har heller ikke lyst til å bli sammen med han...så over til selve problemet her da..jeg mååååå komme meg ut av detta...men jeg klarer bare rett og slett ikke å holde meg vekk fra han...aner ikke hva jeg skal gjøre. er det noen her som har opplevd noe lignende eller noe?

jeg trenger noen råd eller tips til dette..

På forhånd takk

[Gjest Daisy]

Jeg har opplevd det. På en måte... men det var min kjæreste som var utro. Ikke så lenge, men i en måneds tid. Heldigvis var det ikke sex med i bildet, men følelser.

Det gikk dårlig med oss, men han ville fortsatt være sammen med meg. Han brukte hun andre som en slags flukt. Det ble aldri noe mer.

I ettertid ble hun såret, jeg ble HVERTFALL såret (og forbannet - skikkelig vonde saker). Og ikke minst han - han sliter med dårlig samvittighet.

Utroskap er ikke noe jeg unner noen. Uansett hvilken rolle de spiller.

Gjør deg selv, han og henne en tjeneste og bryt med han. Særlig hvis du ikke en gang vil ha et forhold med han. Og vil du det, blir det i allefall vondt for deg. Siden han fortsatt er sammen med kjæresten, kommer han neppe til å forlate henne nå.

Hva tror du selv?

[snuppa25]

Jeg har opplevd det. På en måte... men det var min kjæreste som var utro. Ikke så lenge, men i en måneds tid. Heldigvis var det ikke sex med i bildet, men følelser.

Det gikk dårlig med oss, men han ville fortsatt være sammen med meg. Han brukte hun andre som en slags flukt. Det ble aldri noe mer.

I ettertid ble hun såret, jeg ble HVERTFALL såret (og forbannet - skikkelig vonde saker). Og ikke minst han - han sliter med dårlig samvittighet.

Utroskap er ikke noe jeg unner noen. Uansett hvilken rolle de spiller.

Gjør deg selv, han og henne en tjeneste og bryt med han. Særlig hvis du ikke en gang vil ha et forhold med han. Og vil du det, blir det i allefall vondt for deg. Siden han fortsatt er sammen med kjæresten, kommer han neppe til å forlate henne nå.

Hva tror du selv?

Joda,jeg vet jo at jeg er den som går tapende ut av dette uansett...dømt der ja.

Men det er bare det at jeg ikke klarer å bryte det.Jeg vet det høres dumt ut men så fort han skriver en melding til meg så sitter jeg i klisteret.Klarer ikke å si nei til han.

Jeg vet hvor vondt det er å sitte på den andre siden også, det er grunnen til at jeg er alenemor i dag faktisk...og det er sinnsykt vondt,det vet jeg.Og jeg sa alltid til meg selv at jeg aldri skulle være utro mot noen,fordi jeg ikke unte noen den smerten.

Men alikevell så har jeg problemer med å komme meg vekk fra han her,nå har jeg tillogmed bestillt meg utenlandstur for å komme meg vekk litt...Men det hjelper jo ikke å rømme heller..eller?

Nei,jeg vil ikke bli sammen med han,klare ikke å stole på gutter etter det som skjedde med faren til ungen min,og å stole på han her som jeg vet har en tendens til å være utro ville være umulig.men alikevell så er jeg fryktelig glad i han....

så hva gjør jeg da?

[Gjest mel]

Jeg håper du har det klart for deg at det som HAN gjør overfor sin kjæreste/samboer IKKE er din feil!

Du trenger ikke ha noen dårlig samvittighet overfor henne. Siden du har opplevd det samme fra den andre siden, så er det vel lett for at du identifiserer deg med henne, og syns synd på henne. Men den biten er hans problem alene! Du har ikke noe ansvar for hvordan hun har det.

Men HAN derimot oppfører seg jo som en drittsekk overfor både henne og deg, egentlig. Det siste du trenger, er vel nok en mann som er i stand til å gjøre sånt mot den han er sammen med!

Så - her er mitt råd (som du nok ikke klarer å følge, men det ville vært flott om du klarte det).

Si at han må gjøre det slutt med henne innen en uke, og satse på deg.

Hvis det ikke skjer, så kom deg langt vekk!

- Og så kan du godt si til den andre hva han har gjort, og gi henne en sjanse til å komme seg vekk også...

[naiv]

Vil du ut av forholdet - bryt tvert av. NÅ!!

Rene sårkanter gror best.

[Gjest Daisy]

Joda,jeg vet jo at jeg er den som går tapende ut av dette uansett...dømt der ja.

Men det er bare det at jeg ikke klarer å bryte det.Jeg vet det høres dumt ut men så fort han skriver en melding til meg så sitter jeg i klisteret.Klarer ikke å si nei til han.

Jeg vet hvor vondt det er å sitte på den andre siden også, det er grunnen til at jeg er alenemor i dag faktisk...og det er sinnsykt vondt,det vet jeg.Og jeg sa alltid til meg selv at jeg aldri skulle være utro mot noen,fordi jeg ikke unte noen den smerten.

Men alikevell så har jeg problemer med å komme meg vekk fra han her,nå har jeg tillogmed bestillt meg utenlandstur for å komme meg vekk litt...Men det hjelper jo ikke å rømme heller..eller?

Nei,jeg vil ikke bli sammen med han,klare ikke å stole på gutter etter det som skjedde med faren til ungen min,og å stole på han her som jeg vet har en tendens til å være utro ville være umulig.men alikevell så er jeg fryktelig glad i han....

så hva gjør jeg da?

Synes du skal snakke med han om hvordan du føler det. At du vil komme deg ut, men ikke klarer. Han burde respektere deg såpass at han lar vær å ta kontakt hvis du forteller han dette...

[snuppa25]

Synes du skal snakke med han om hvordan du føler det. At du vil komme deg ut, men ikke klarer. Han burde respektere deg såpass at han lar vær å ta kontakt hvis du forteller han dette...

Takk for kjempe fine råd alle sammen...

Vet ikke helt hva av det jeg skal bruke enda men nå fikk jeg ivertfall noen andres syn på det.Kan jo ikke akkurat snakke med så mange om akkurat dette. Jeg er vist en dumsnill dame jeg som tror det beste om alt og alle,og det straffer seg som jeg ser.Mange som utnytter det.

Men jeg håper nå at jeg klarer å få rota meg ut av det jeg har rota meg inn i.

tusen takk alle sammen