Noe å satse på?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei

Jeg er en kvinne i slutten av 20 åra som er gift og har to barn. Forholdet vårt er som jeg ser det ikke noe å satse på lenger, men jeg spør alikevel om meninger og råd her.

Min mann har psykiske problemer som han selfølgelig ikke innrømmer. Han har et voldsomt problem med å takle sinne og motgang. Jeg sier ikke at jeg er noe engel for det er jeg absolutt ikke, men jeg klarer faktisk å tenke litt fornuftig. Problemet er at vi krangler nesten konstant. Det går ikke ann å sette seg ned å diskutere problemene for det blir bare sinne ut av det fra hans side. Bagateller kan bli til de største saker. Når han blir sinna så klarer han ikke å tenke rasjonelt i det hele tatt, det eneste som står i hodet på han da er å slå. Det skjer ihvertfall en gang i mnd at han slår meg, i de siste to mnd har det vært ca 4 ganger. Han slår akurat der det passer han der og da. Sist var det rett i ansiktet og i magen. Han sparker meg også så jeg får store blåmerker. En gang slo han hode mitt så mange ganger i gulvet at det verket i flere mnd etterpå.

Etter at han har slått meg sier han enten at det er min feil for jeg eier ikke respekt for han eller så nekter han for at han har gjort det. Han eier ikke empati i det hele tatt. Et eksempel på hans mangel på empati er når min mor døde. Han ga meg ikke engang en klem, blei isteden forbanna når jeg spurte om han kunne ta barna litt så jeg fikk fortalt det til resten av slekta. Det han da gjorde var mye viktigere enn at jeg skulle få fortalt det.

I de mnd som har gått etter at hun døde har han ikke tatt meg innat seg en eneste gang og sagt noe for å trøste. Jeg kan komme på mange eksempler hvor hans manglende empati vises. Han kan også gang på gang fortelle meg hvor dårlig mor jeg er. Hvis det hadde vært en konkurranse hvor verdens dårligste mamma skulle kåres så hadde jeg garantert vinni sier han. HAn påstår at han ikke tør å reise på jobb for jeg klarer ikke å ta meg av de. Dette er selfølgelig bar tull da jeg var alene med den eldste til hun var 5 år så jeg har ikke noe problem med det.

Jeg vet at alle vil si at jeg er sinnsyk som blir og jeg er vel egentlig enig. Jeg vil bort, men føler ikke at gresset er så mye grønnere på andre siden(har vært i et voldelig forhold før). Er det noe jeg gjør galt er vel spørsmålet jeg stiller meg, men vet det at ingen fortjener å bli behandla sånn som jeg blir.

Jeg har sagt at han trenger hjelp, men det er vist jeg som gjør det. HAn vil ikke gå til rådgivning eller psykolog så snart må vel jeg pakke sakene våre og reise for jeg orker snart ikke mer av å bli tråkka ned i søla.

Håper noen har synspunkter/råd å komme med og før dere sier det, ikke fortell meg hvor dum jeg er for det vet jeg.

Takk for at du leste så langt

For anledningen

[kosegutten]

Er du gal. Han er jo ikke noe å satse på. Venninna til en jeg var sammen med hadde samme problemet som deg. Men for hun virket det som ho ble tiltrukket av menn som slo henne av en eller annen rar grunn. Men ho fikk kvittet seg med dem. Flyttet ut og fikk hjelp av venninna og familien. Nå har ho funnet seg en veldig grei mann som er snill mot henne.

Du må tenke på deg selv og barna da. Ikke la ham terrorisere deg. Og en ting, det er forbudt å slå folk i Norge. Folk som det hører til bak muren.

[Gjest Alven]

Er du gal. Han er jo ikke noe å satse på. Venninna til en jeg var sammen med hadde samme problemet som deg. Men for hun virket det som ho ble tiltrukket av menn som slo henne av en eller annen rar grunn. Men ho fikk kvittet seg med dem. Flyttet ut og fikk hjelp av venninna og familien. Nå har ho funnet seg en veldig grei mann som er snill mot henne.

Du må tenke på deg selv og barna da. Ikke la ham terrorisere deg. Og en ting, det er forbudt å slå folk i Norge. Folk som det hører til bak muren.

Enig med kosegutten, kom deg vekk fra han!!! Du er gift med en konemishandler. Og barna dine har definitivt ikke godt av å se hvordan han behandler deg.

Ønsker deg lykke til, dette skal du ikke finne deg i.

[Gjest Daisy]

Jeg skjønner at det er vanskelig å komme seg ut av et slikt forhold, men uansett burde du det. Du har rett, ingen fortjener å bli behandlet slik.

Det finnes menn som behandler deg bedre, og du vil nok finne en.

Men ikke gjør deg selv så vondt at du ikke bryter dette forholdet.

Lykke til.. .la oss få vite hvordan det går!