Tanker om døden.

[stjernestøv]

Jeg tror på et liv etter døden, tror du? Jeg lurer på om man får et annet perspektiv da? At man ser ting klarere og slutter å bekymre seg? 

[Marye]

Jeg tror lyset slukner og så er det over

[stjernestøv]

Marye skrev (16 minutter siden):

Jeg tror lyset slukner og så er det over

En deprimerende tanke men alle har jo sin tro. 

[Lillemus]

stjernestøv skrev (46 minutter siden):

Jeg tror på et liv etter døden, tror du? Jeg lurer på om man får et annet perspektiv da? At man ser ting klarere og slutter å bekymre seg? 

Jeg tror det er noe etterpå ja, hva det er vet jeg jo naturlig nok ikke, men jeg tror det er noe fint.  

[stjernestøv]

Lillemus skrev (1 minutt siden):

Jeg tror det er noe etterpå ja, hva det er vet jeg jo naturlig nok ikke, men jeg tror det er noe fint.  

Ja og da er man sikkert fri for bekymringer🙂. 

[Ikkeanonymnok]

Nei jeg tror ikke det er noe etter døden. Den tanken finnes ikke logisk i det hele tatt i mitt hode, men jeg respekterer at andre velger å tro annet. 

[stjernestøv]

Ikkeanonymnok skrev (37 minutter siden):

Nei jeg tror ikke det er noe etter døden. Den tanken finnes ikke logisk i det hele tatt i mitt hode, men jeg respekterer at andre velger å tro annet. 

Ok. Jeg respekterer og andres tro. 

[Gjest Anonym 2]

Jeg er oppvokst i et kristent hjem, og trodde lenge på et liv etter døden. I de senere år, har jeg derimot begynt å tvile litt dessverre. Jeg tenker det at jeg ikke husker noe før jeg ble født, og jeg tror egentlig det at hvis vi er evige, hadde vi også hatt et form for liv før vi ble født. Jeg føler at før jeg ble født, var det ingenting,  og da tror jeg dessverre at det er ingenting etterpå også. Jeg spurte også faren min, da han ble hjerteoperert,  da stoppet de jo hjertet hans. Han var pr definisjon død. Jeg spurte hva han opplevde,  om han så et lys eller noe. Han sa det var bare ingenting. Men vi får håpe jeg har feil.

 

 

[cilie]

Jeg skulle ønske jeg trodde noe. Frykten for å miste og dø selv hadde nok vært mindre da. 

[Worriesome Plenty 2]

Jeg tror heller ikke på ett liv etter døden. Da hadde det vært mer logisk om vi ble født udødelige i utgangspunktet. Jeg ser religiøse er like redd for døden som de som er ateister. De snakker jo ikke om annet enn evig liv, alikevel ringer de healingtelefonene til grådige pastorene for å få bønnehjelp når de er syke. Hadde de virkelig trodd så hvorfor krongler de seg til dette livet da?

"alle vil til himmelen, men få vil jo dø".

[laban]

Jeg tror dessverre det er som før vi ble født. Fritt for både bekymringer og andre opplevelser. 

Men jeg tar gjerne en positiv overraskelse. 

[Worriesome Plenty 2]

Evigheten er lang. Det tar noen billioner år før vårt univers kollapser. Dere er ikke redd det blir kjedelig da? Og hvis vi har en udødelig sjel, hvorfor synes ikke den når mennesker blir demente eller får hjerneskade? Finnes det noe bedre argument for at vår personlighet (sjel) er organisk betinget?` Hvis sjelen ikke blir påvirket av det, så er jo sjelen da noe annet enn den vi er. En slags fri-passasjer. Ergo ikke det vi sanser og resonerer med i det daglige. Nei, dette er overtro som kom da mennesket oftest ble bare 30 år gamle. En billig trøst til de etterlatte, løfter om evig liv, og "vi skal sees igjen". 

[stjernestøv]

Worriesome Plenty 2 skrev (35 minutter siden):

Evigheten er lang. Det tar noen billioner år før vårt univers kollapser. Dere er ikke redd det blir kjedelig da? Og hvis vi har en udødelig sjel, hvorfor synes ikke den når mennesker blir demente eller får hjerneskade? Finnes det noe bedre argument for at vår personlighet (sjel) er organisk betinget?` Hvis sjelen ikke blir påvirket av det, så er jo sjelen da noe annet enn den vi er. En slags fri-passasjer. Ergo ikke det vi sanser og resonerer med i det daglige. Nei, dette er overtro som kom da mennesket oftest ble bare 30 år gamle. En billig trøst til de etterlatte, løfter om evig liv, og "vi skal sees igjen". 

Jeg bare tror vi sees igjen etterpå, står på mange gravstener det. 

[morsan]

Jeg tror ikke det finnes et liv etter døden. Det eneste "evige liv" vi kan oppnå, er å leve videre i hjertene til de som var glade i oss. 

Men selv om jeg ikke tror det finnes noe liv etter døden, og som jeg da verken gleder eller gruer meg til, så synes jeg det kan være hyggelig og rørende med enkelte eufemismer som er basert på at man møtes igjen etter døden, og som typisk brukes i dødsannonser, gravsteiner osv.  

[Osten]

stjernestøv skrev (18 timer siden):

Jeg tror på et liv etter døden, tror du? Jeg lurer på om man får et annet perspektiv da? At man ser ting klarere og slutter å bekymre seg? 

Jeg tror på noe etter døden. Om det stemmer, så er det ingen bekymringer og perspektivet er nok helt annerledes. De som sier at det ikke var noe før de ble født, har bare ikke evne til å huske det. Det våger jeg å påstå. Men det er jo ingen sannhet, det er bare en tro. 

[stjernestøv]

Osten skrev (3 minutter siden):

Jeg tror på noe etter døden. Om det stemmer, så er det ingen bekymringer og perspektivet er nok helt annerledes. De som sier at det ikke var noe før de ble født, har bare ikke evne til å huske det. Det våger jeg å påstå. Men det er jo ingen sannhet, det er bare en tro. 

Deler din tro. Det må være godt å være død tenker jeg,men tror jo at man får en smak av hva man har gitt andre her i livet og på godt og vondt. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (37 minutter siden):

Deler din tro. Det må være godt å være død tenker jeg,men tror jo at man får en smak av hva man har gitt andre her i livet og på godt og vondt. 

Hvordan tror du det utspiller seg? Som i heivete/himmel eller? At man blir straffet/belønnet ut ifra hvordan en har levd sitt liv? Jeg er redd for dette med straff. For i så fall blir jeg vel straffet. 

[stjernestøv]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Hvordan tror du det utspiller seg? Som i heivete/himmel eller? At man blir straffet/belønnet ut ifra hvordan en har levd sitt liv? Jeg er redd for dette med straff. For i så fall blir jeg vel straffet. 

Det er karma, ikke straff. Vi får føle det vi har gjort mot andre på godt og vondt, så har vi gjort noen vondt får vi føle det de følte. Synes det høres fair ut jeg da, vi får også føle det gode vi har gjort mot andre. Tror det er mye å finne på på den andre siden, så følger vi sikkert med på de som er på jorden som vi er glad i. Håper det ikke trigger deg du som har hatt selvmordstanker, har det selv for tiden. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Det er karma, ikke straff. Vi får føle det vi har gjort mot andre på godt og vondt, så har vi gjort noen vondt får vi føle det de følte. Synes det høres fair ut jeg da, vi får også føle det gode vi har gjort mot andre. Tror det er mye å finne på på den andre siden, så følger vi sikkert med på de som er på jorden som vi er glad i. Håper det ikke trigger deg du som har hatt selvmordstanker, har det selv for tiden. 

Ja, det høres jo rimelig ut. På en måte. Jeg har jo gjort mye dumt, men jeg har ikke gjort noe alvorlig MOT noen, men familie og slikt blir jo påvirket av min sykdom i form av bekymringer og barn som ikke får bo hos sin mamma osv. Men lurer bare på hvordan det vil stille seg at jeg har brutt loven, vært så slem mot meg selv, ikke bidrar til samfunnet og slikt. Men jeg har aldri vært voldelig mot noen og slikt. Heldigvis. 

Neida, blir ikke trigget. Det skal du ikke tenke på. Det er nå et tema jeg innimellom tenker på, og jeg frykter jo om det venter seg en slags straff for å ha feilet som menneske. Men på den andre siden, kanskje det som venter er ro og fred. Vet ikke jeg. Det gjør jo ingen i grunn. 

Så leit at du også har det sånn. Gjør det at du tenker ekstra mye på det som kommer etter døden?

[stjernestøv]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Ja, det høres jo rimelig ut. På en måte. Jeg har jo gjort mye dumt, men jeg har ikke gjort noe alvorlig MOT noen, men familie og slikt blir jo påvirket av min sykdom i form av bekymringer og barn som ikke får bo hos sin mamma osv. Men lurer bare på hvordan det vil stille seg at jeg har brutt loven, vært så slem mot meg selv, ikke bidrar til samfunnet og slikt. Men jeg har aldri vært voldelig mot noen og slikt. Heldigvis. 

Neida, blir ikke trigget. Det skal du ikke tenke på. Det er nå et tema jeg innimellom tenker på, og jeg frykter jo om det venter seg en slags straff for å ha feilet som menneske. Men på den andre siden, kanskje det som venter er ro og fred. Vet ikke jeg. Det gjør jo ingen i grunn. 

Så leit at du også har det sånn. Gjør det at du tenker ekstra mye på det som kommer etter døden?

Har gjort mye dumt jeg også her i livet, det kommer jeg til å føle på. Det er bare det vi gjør mot medmennesker vi vil føle på tror jeg, ikke det at man bryter loven. Selvsagt hvis det påvirker andre mennesker, det får vi føle på. 

Bra du ikke blir trigget da, det vil jeg ikke. Tror ikke vi får straff fordi vi har feilet, ikke av en Gud i i hvert fall. Tror vi dømmer oss selv og det kan jo være tøft nok, jeg føler jeg ikke kommer i gang med min livsoppgave. Mye pga medisiner, de stenger jo av for det åndelige. Tror jeg er ment for å bruke mine evner så jeg har jo feilet big time, men kanskje i neste liv går det. Mestrer mine evner dårlig og blir syk av det åndelige, det er veldig trist. 

Ja jeg tenker mye på hva som kommer etter døden nå, om jeg endelig vil få fred osv. Føler hele livet har vært et slit selv om jeg også har hatt noen gode tider, for det meste har jeg slitt med angst og bekymringer. Det tar på, det er derfor jeg liker å sove. Men så har jeg lest at det ikke er rett å ta selvmord, at det finnes en egen plass for dem...at de bryter sin livskontrakt. Jeg vet ikke hva som er rett eller feil der, men det finnes jo aktiv dødshjelp og. Det er jo for folk som lider og ikke har det noe godt.