Stopp. Jeg er ikke gla i deg lenger.

[Gjest nymodig]

Hei du!

Ja nå er det nok. Her tar jeg kontrollen.

DU eier meg ikke mer.

Dine desperate siste forsøk på å knekke meg, nå som du ser at du ikke får meg...

JEG vet hva de har sagt

og JEG hører endelig på DEM!

Nå tar jeg kontrollen tilbake, og går.

Og dette vet du like godt som meg - det er jeg som går.

Sorry, slaget er tapt.

Driter i hva "alle" måtte mene om meg i følge deg. For - Jeg vet hva de mener om deg. Og det holder. Da vet jeg at jeg gjør rett.

I går sa en fyr noe om meg som jeg aldri glemmer. Det fikk meg til å få troen tilbake.

Dette har pågått for lenge.

Det er mitt liv - og tror du du kan gjøre det surt for meg med å rive ned rundt meg, tar du skammelig feil.

Jeg har mine. Fler enn du tror. Og de lar seg ikke lure, selv om de nikker og jatter med når du sitter der og griner. Vet du at jeg betyr mye for dem? De blir nok glade for å få meg tilbake.

Narr deg selv, narr dem rundt deg. Framstill meg som hva du vil. Innbill deg at jeg er en skrullete psykopatisk schizofren dum, ubrukelig person. Nå er jeg fri.

Og vel vitende om at jeg aldri, aldri har åpnet meg helt for deg, virkelig gitt av meg selv, går jeg videre med hodet hevet. For det han sa, det skal jeg alltid huske....

Jeg er ikke redd deg lenger. Jeg trenger deg ikke lenger. Jeg er ikke glad i deg lenger. Jeg er ikke sammen med deg lenger. Jeg er ikke avhengig av deg lenger. Jeg er ikke tiltrukket av deg lenger. Jeg hører ikke på deg lenger.

Du er ikke interessant i mine øyne lenger, om du noen gang egentlig har vært det. Du narrer meg ikke lenger. Du sjarmerer meg ikke lenger. Du snakker meg ikke rundt lenger. For, for meg eksisterer du ikke lenger.

- Hvem sin bil er det som kjører fram og tilbake utenfor huset?

Nå får jeg levd livet mitt. Oppfyllt drømmene mine. Brukt evnene mine. Treffe vennene mine. Være ung. Være meg selv. Blitt harmonisk og rolig igjen. Senket skuldrene. Løftet blikket. Smilt. Vokst.

Og vet du hva, en dag treffer jeg mannen JEG vil ha. Som vil ha meg fordi han LIKER meg. Da slipper jeg å gå på kompromiss med meg selv. En jeg kan tro på. En jeg kan stole på. En jeg kan føle meg trygg sammen med. En jeg vet vil mitt beste, uansett. En jeg kan vokse sammen med. En jeg kan utfolde meg sammen med. En jeg virkelig føler er verdens beste. En jeg virkelig har lyst på. En jeg føler er verdt å satse på. En familien min føler seg trygg på. En jeg kan tore å reise sammen med, uten å være redd for å bli sittende alene nede i muslimland et sted. En rolig, harmonisk fyr. En ekte mann, som aldri finner en god grunn nok til å slå, kaste meg i golvet eller kalle meg stygge ting. En som blir om mulig enda mer glad i meg når han drikker. En jeg vil ha som far til mine barn. Jeg vet han finnes, og min samtale i går gjorde meg enda mer sikker.

Dette skulle ikke bli seriøst. Jeg skulle kutta allerede første kvelden, da jeg fikk den magefølelsen. Sist var det brev og blomster. Nå er det hat og roping og klare meldinger om hva "dine" synes om meg. Du er vel bare sånn du; enten alt eller ingen ting. Denne gangen turte jeg endelig å si det rett ut; JEG ER IKKE GLAD I DEG.

[stone]

Flott å lese slikt:-) Flere skulle hoppet av slik du gjør. Det er skremmende at noen må ty til vold osv for å kontrollere andre mennesker. Og altfor mange lar seg lokke/skremme tilbake i forholdet.

Ja, det finnes en mann som du vil ønske skal være far til dine fremtidige barn. Han kan være rett rundt hjørnet for deg, eller du må lete en stund før du finner han. Men det er verdt ventetiden når du og han finner hverandre.

Lykke til:-)

[Zirine]

BRA!

[Cheata]

FLOTT stå på dette klarer du ))

Hilsen en som har vært igjennom det samme:o))

[Gjest Daisy]

Bra!

Lykke til og stå på!