Han som fikk nobelprisen for Lobotomi?

[Worriesome Plenty 2]

Burde ikke António Egas Moniz sin nobelpris i medisin slettes? Lobotomi forårsaket mange dødsfall og permanente hjerneskader. Jeg tenker at når man gir nobels medisinpris til noe som i ettertid viser seg å være farlig og skadelig, så burde de trekke den tilbake. En skamplett.

Endret 2. februar 2022 av Worriesome Plenty 2

[Worriesome Plenty 2]

Tenk så utsatt psykiatriske pasienter var før, og til en viss grad i dag. Ett vilt innfall ble ett rutineinngrep. Det var bare å ekspirementere på disse stakkarne som ikke hadde noen som snakket for dem. Bøddelen slipper unna og får til og med nobelspris. Er psykiatriske kasus null verdt? Vi er fortsatt den eneste gruppen som det er lov å ha fordommer mot. MTP psykiatridrap og alt det der. Etter lobotomien måtte man ofte gå på altfor store medisindoser av plagsom medisin i årevis, selv om det hadde liten effekt. Til man fikk tardive dyskenieser og den slags. 

[kupton]

All vurdering må ses i sammenheng med den tid vurderingen ble gjort. 

Etterpåklokskap er ikke så mye å trakte etter.   Skal vi forby Pippi fordi faren hennes var Negerkonge?

[AnonymBruker]

kupton skrev (56 minutter siden):

Skal vi forby Pippi fordi faren hennes var Negerkonge?

Ingen grunn til å forby Pippi, men det er blitt gjort "justeringer" av språket i Pippi-bøkene. F. eks heter det ikke lenger Negerkonge, men Sydhavskonge. 

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/5290E/negerkonge-fjernes-fra-nye-pippi-boeker

Anonymkode: 9f718...f67

[påskelilje]

Jeg synes ikke akkurat det med Nobelprisen er noe å bruke energi på. Men det er jo viktig å vurdere nye behandligsmåter grundig, og også evaluere dem etter en tid. Slik jeg har forstått det ble lobotomering brukt i mange tiår, og det burde vel ha vært gjort evalueringer på et mye tidligere tidspunkt.

En må tenke på hva som var alternativene for de mest psykisk syke på 30-40-50-60 tallet (husker ikke akkurat når de startet). Hvis ingenting annet hjalp, er det jo ikke rart at en behandlingsform som roet ned pasienter som kanskje skadet seg selv eller andre, var fryktelig oppskaket, redde eller sinte, ble vanlig. De negative ettervirkningene så en jo ikke før mange år etter (vil jeg tro).

En i familien ble lobotomert. Jeg kjente ham bare de siste 30 årene han levde. Han var veldig sky og veldig "flat" følelsesmessig, snakket lite. Hvordan han hadde vært uten lobotomeringen, vet en jo ikke, men hans søsken var veldig annerledes. Det som er skremmende, synes jeg, er at lobotomeringen skjedde så tidlig som da han var 18 år! Jeg vet ikke hvordan han var som tenåring, men han må jo ha vært veldig syk, når de gikk til det skrittet å lobotomere ham så tidlig.

[Ekstra]

påskelilje skrev (37 minutter siden):

Jeg synes ikke akkurat det med Nobelprisen er noe å bruke energi på. Men det er jo viktig å vurdere nye behandligsmåter grundig, og også evaluere dem etter en tid. Slik jeg har forstått det ble lobotomering brukt i mange tiår, og det burde vel ha vært gjort evalueringer på et mye tidligere tidspunkt.

En må tenke på hva som var alternativene for de mest psykisk syke på 30-40-50-60 tallet (husker ikke akkurat når de startet). Hvis ingenting annet hjalp, er det jo ikke rart at en behandlingsform som roet ned pasienter som kanskje skadet seg selv eller andre, var fryktelig oppskaket, redde eller sinte, ble vanlig. De negative ettervirkningene så en jo ikke før mange år etter (vil jeg tro).

En i familien ble lobotomert. Jeg kjente ham bare de siste 30 årene han levde. Han var veldig sky og veldig "flat" følelsesmessig, snakket lite. Hvordan han hadde vært uten lobotomeringen, vet en jo ikke, men hans søsken var veldig annerledes. Det som er skremmende, synes jeg, er at lobotomeringen skjedde så tidlig som da han var 18 år! Jeg vet ikke hvordan han var som tenåring, men han må jo ha vært veldig syk, når de gikk til det skrittet å lobotomere ham så tidlig.

Så utrolig tragisk! 

[påskelilje]

Ekstra skrev (1 time siden):

Så utrolig tragisk! 

Ja, det er en trist historie. 

Han var som sagt veldig folkesky, hadde lite blikkontakt og sa lite, men fulgte med på nyheter, leste litt blader og bøker og var innimellom litt rundt på gårdene på besøk hos folk han kjente fra barndommen. Han jobbet på gården hjemme hele sitt arbeidsliv, og fungerte forsåvidt godt der. Jeg vet ikke hvor mye han grublet over lobotomeringen og hvor vidt han tenkte at dette hadde vært feil. Han fikk pasientskadeerstatning (slik alle lobotomerte gjorde). 

Selv om vi syntes at livet hans var veldig begrenset og tildels ensomt (han ble ikke gift, men bodde sammen med familie hele livet), så er det jo mulig at han faktisk fikk en mye bedre hverdag i en lang periode etter inngrepet, enn han hadde hatt dersom dette ikke ble gjort.  Kanskje hadde han vært en tenåring som var fullstendig tilbaketrukket, uten noen kontakt med jevnaldrende - og at han ble noe mer sosial etter inngrepet? Det vet vi jo ikke. Han kviknet litt til de siste par årene på sykehjem. Kanskje gjorde det ham godt å ha folk rundt seg som passet på ham hele døgnet, selv om han sjelden snakket med de andre beboerne.

@kupton - når ble det vanlig å medisinere mot psykoselidelser i stedet for lobotomering?

[kupton]

påskelilje skrev (1 time siden):

@kupton - når ble det vanlig å medisinere mot psykoselidelser i stedet for lobotomering?

På 1950-tallet. 

klorpromazin – Store medisinske leksikon (snl.no)

[påskelilje]

kupton skrev (13 minutter siden):

På 1950-tallet. 

klorpromazin – Store medisinske leksikon (snl.no)

Takk.

Han i familien vår ble lobotomert i begynnelsen av 50 tallet. Så da var nok medisinering i en tidlig fase, og lobotomering en vanligere metode. Dette var på Vestlandet, og jeg har lest tidligere at hyppigheten på lobotomering var betydelig høyere der enn ellers i landet på den tiden. Kanskje fordi medisinering først ble prøvd ut på Østlandet?

[AnonymBruker]

kupton skrev (14 timer siden):

Skal vi forby Pippi fordi faren hennes var Negerkonge?

Negerkongen er kansellert. Dette til orientering.

Anonymkode: 2fd6f...f4a

[Worriesome Plenty 2]

Lobotomi hadde høye dødsrater. Inngrepet var særs dårlig vitenskapelig fundert. En typisk fiks ide. At man kunne bruke dette på stakkarer uten samtykket er en skamplett. Og det burde ikke ha en stående nobels pris ved seg.

Psykokirurgi er enda ikke forbudt. Men det brukes mye mildere inngrep. Ikke denne skjødesløse kakket inn i hjernen man gjorde før.

"I 1948 uttalte Gaustads direktør og overlege Ørnulv Ødegård at «eksperimentperioden» var over, og at lobotomi var blitt en ordinær psykiatrisk behandlingsform. Dette til tross for at nær hver tredje opererte pasient på sykehuset døde av inngrepet fram til 1947."

 

Lobotomi i psykiatrien - Norgeshistorie

Endret 3. februar 2022 av Worriesome Plenty 2

[Marye]

Mamma sa at hun hadde blitt lobotomert on hun var født tidligere fordi hun var manisk depressiv 

[Worriesome Plenty 2]

"skal vi forby Pippi fordi faren var negerkonge". Det er ikke snakk om å forby noe som ikke praktiseres i dag, det settes fortsatt spørsmålstegn og kritikk, til tidligere perioders dumskap og råskap. Psykiatriens alle ofre har også krav på att man kan se tilbake på maktmisbruk og eksperimentering i etterpåklokskapens navn. Det neste blir vel at man ikke skal kritisere dr. Mengele, fordi det var på 40 tallet han praktiserte???

[kupton]

Henvisningen til Mengele er usaklig.

Før en kritiserer Nobelprisen, bør en sette seg grundig inn i hva som var alternativet til lobotomi for de aller sykeste schizofrene. Det kunne være personer med en enorm, livslang subjektiv lidelse. De måtte kanskje være innesperret og isolert over år. Menge av dem var beltelagt storparten av tiden. Med lobotomi kunne mange av dem skrives ut til privat omsorg, og de kunne leve et enkelt liv i frihet. Når lidelsen er så ekstrem, livskvaliteten så elendig og farepotensielet ofte stort, er det naturlig at en leter etter og endog forsøker nye behandlingsalternativer selv om disse har betydelige bivirkninger.

Så må en huske at en Nobelpris deles ut etter vurdering av et bredt panel av de fremste fagfolk som vurderer saken ut fra samtidens situasjon.

Om en skal se på Nobelpriser generelt i ettertid, er det vel mange som burde miste den - ikke minst fredspriser.

[Worriesome Plenty 2]

Schizofreni ble kalt dementia praecox, og det navnet ble byttet til schizofreni, fordi det ikke stemte att schizofreni var demens. For noen ble friske av schizofreni. En praksis der 1 av 3 dør på 40-tallet ved Gaustad sykehus gjør att Mengele ikke virker så langt unna. På Dikemark var direktøren i mot lobotomi, så der døde ingen, under  Rolv Gjessing ved Dikemark sykehus. Derfor ble ingen av Dikemarks pasienter lobotomert i hans direktørtid (1929–1949) står det når man leser min link.

 

At det skal være så vanskelig å ta avstand fra en slik behandling av mennesker med psykdom synes jeg er rart. Greit at det var mange schizofrene som var utagerende, men når praksisen fortsatte dog med lavere intensitet helt frem til 1974, så faller det argumentet litt.

 

Videre står det at få ikke ble langvarig bedre heller, og at mange fikk store problemer og epilepsi etter "inngrepet".

 

De overlevende etter lobotomien fikk på 90- tallet billighetserstatning.

Endret 3. februar 2022 av Worriesome Plenty 2

[kupton]

Jeg støtter deg helt på at bruken av lobotomi fortsatte alt for lenge. Både fordi en fikk erfaring med de alvorlige bivirkninger og fordi det kom nye og langt bedre behandlingsmetoder (les medisiner).

[ISW]

kupton skrev (7 timer siden):

På 1950-tallet. 

klorpromazin – Store medisinske leksikon (snl.no)

Det jeg synes er litt interessant med utviklingen av nye medisiner, er at de nyere medisinene vel ikke er mer effektive, men mer selektive i virkningen og gir derav mindre bivirkninger. Du finner vel ikke stort mer effektive AD enn klomipramin og imipramin? 

Tror du det i framtiden kommer medisiner som også er mer effektive? 

[kupton]

ISW skrev (2 minutter siden):

Tror du det i framtiden kommer medisiner som også er mer effektive?

Ja, jeg tror det kommer mer presise og spesifikke medisiner som går mer rett på de reseptorer en vil påvirke. Dermed kan en dosere høyere, men med mindre påvirkning andre steder og dermed mindre bivirkninger.