Ensom i tosomhet

[Gjest nameless]

Hvordan skjedde det?

Har det vært sånn hele tiden? Og var det forelskelsen som skjulte sannheten?

Kan man ikke stole på partneren når det virkelig kniper? Jeg undres....

Elsker han bare det han ser i sitt hode?

Vær så snill, du som leser dette, svar meg på følgende; Hva svarer du dersom partneren din ber om forståelse i en situasjon du ikke er involvert i? Må du fortelle henne/ham hvilket feil hun/han gjorde?

Småting blir til hindringer som synes umulig å komme over så lenge min kjære ikke kan være udelt til støtte. Jeg trenger ikke den støtten som gis før eller etter kritikken. Jeg trenger støtte. Punktum. Og empati uten vedlegg.

Hvorfor føles det som han elsker deler av meg? Det føles tomt å bli elsket sånn. Jeg har en annen personlighet enn ham. Jeg blir lett revet med i en diskusjon uten at jeg av den grunn er sint. Det vet han. Jeg vet at han ikke trives med det og prøver virkelig hardt å huske det når det trengs. Jeg er ikke meg selv.

Men alle må inngå kompromisser i et forhold. Ja, jeg vet det. Men hva når den ene ønsker sjelelige forandringer og den andre ber om mer håndgripelige saker?

Vi forstår hverandre ikke.

Klisjèen fiker til meg som en slapp hanske.

Herregud, så patetisk!

[Gjest fra den annens side]

Jeg kan gi uforbeholden trøst til mennesker som jeg ikke er veldig involvert i (en venninne, feks), men hvis min mann har et problem, som han ønsker at jeg skal gi trøst for, må jeg også få lov til å engasjere meg i problemet, komme med forslag til løsninger / spørre hvorfor det ble slik osv. Hvis ikke føler jeg at han bare ønsker en del av meg, og ikke hele meg.

Så en som elsker deg, må få lov til å engasjere seg i hele problemstillingen, ikke bare være en skulder å gråte på, det blir for enkelt.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Heisann !

Er ikke sikker på om jeg helt forstår hva du mener, men generelt jeg synes at:

- partneren har å være lojal og støtte ham/henne i offentlighet hvis vedkommende er i en eller annen konflikt.

- hva som skjer "på kammerset" er en annen sak. Da kan det være passende med tilbakemeldinger om partnerens oppførsel og si ifra hvis noe er galt. Men man bør være litt påpasselig med hva man sier og komme men konstruktiv kritikk slik at man ikke sårer hverandre unødvendig.

Håper dette er til hjelp :-)