Anti samboerskap

[Frustrert voksen frøken.]

Hei, er ei godt voksen dame. Barna har forlatt rede. Har et forhold til en flott mann på samme alder. Vært kjærester drøyt  2 1/2 år. Og tenker at vi kanskje burde ta forholdet et steg videre, til samboerskap. Vi bor 10 mil fra hverandre. Ser hverandre i helger og det er fint det Men...og her kommer det jeg synes er veldig vondt. Han vil ikke bli samboer pga dårlig erfaring med samboerskap. Han er redd og nesten sikker på at forholdet ryker om vi flytter sammen. Det har det nemlig gjort noen ganger før. Siste gang var 2-3 år før vi møttes. Så han drar med seg fortiden og er små paranoid hele tiden. Hvorfor kan han ikke se fremover å prøve og ikke "sammenlikne" vårt forhold med fortiden? Vil det alltid ligge øverst i bagasjen hans? Hva i all verden må skje for at han kan gå videre? Han ønsker at jeg skal være med på renovering og vedlikehold av huset men hvorfor skal jeg det om jeg kun er der en helg innimellom? Er jeg egoistisk som tenker slik? Må jeg bare leve fra helg til helg og håpe han endrer mening? Siste og nesten utenkelig er å gå fra han, noe jeg absolutt ikke ønsker. Jeg elsker denne mannen. Noen som har innspill til ei frustrert 50+ åring. 

[Lillemus]

Frustrert voksen frøken. skrev (45 minutter siden):

Siste og nesten utenkelig er å gå fra han, noe jeg absolutt ikke ønsker. Jeg elsker denne mannen. Noen som har innspill til ei frustrert 50+ åring. 

Jeg hadde ikke orket å leve sånn, jeg hadde tvilt veldig på om han virkelig elsket med om han ikke ville bo sammen med meg fordi en eller annen eks forlot ham for mange år siden. Å forvente at du skal være med å jobbe på huset hans i en slik situasjon er direkte ufint - hjelper han deg med ditt bosted? 

Min kjære pleide å si, når ekteskap kom opp som tema, at "Nei, jeg skal aldri gifte meg! De fleste ekteskap går i oppløsning, ser bare på ditt!" Da pleide jeg å kontre med, "Men vi er jo samboere, du var samboer med eksen din og det gikk jo ikke!" Nå er vi gift gitt...   Sett grenser og ta vare på deg selv. ❤️ 

[laban]

Frustrert voksen frøken. skrev (32 minutter siden):

Han ønsker at jeg skal være med på renovering og vedlikehold av huset men hvorfor skal jeg det om jeg kun er der en helg innimellom?

Dere eier hver deres bolig, og han ønsker at du skal bidra økonomisk til å vedlikeholde hans? Det skal du selvfølgelig ikke.

Er dere på linje økonomisk ellers? Da mener jeg ikke at dere tjener like mye, men at dere har sånn omtrent det samme "verdisynet" og prioriteringene, f.eks. at ikke den ene synes den andre er en sløsekopp / gjerrigknark. Det er veldig slitsomt å ha felles husholdning hvis man har ulikt syn på sånt, selv om alt er innenfor det man har råd til.

Frustrert voksen frøken. skrev (39 minutter siden):

Han vil ikke bli samboer pga dårlig erfaring med samboerskap. Han er redd og nesten sikker på at forholdet ryker om vi flytter sammen. Det har det nemlig gjort noen ganger før.

Jeg kan jo forstå den skepsisen hvis det har skjedd opptil flere ganger at et antatt stabilt forhold har røket kort etter at de har blitt samboere.

Jeg ser for meg to typiske årsaker som kan være vanskelige å avsløre før man deler hverdag: Den ene er økonomi, som antydet ovenfor - altså at det stadig blir konflikter rundt forbruk og prioriteringer, selv om det ikke er noe ekstremt. Det andre er kjønnsroller / arbeidsfordeling. Når den ene er gjest hos den andre en helg, er det naturlig at "verten" tar hovedansvaret og den andre hjelper til, slik at det jevner seg ut. Dette kan endre seg når man flytter sammen, hvis man ikke klarer å komme fram til en fordeling som begge kan leve med. Har dere vært sammen hver dag over lengre tid enn en helg, f.eks. på ferie - og hvordan gikk det? 

[Frustrert voksen frøken.]

Lillemus skrev (4 timer siden):

Jeg hadde ikke orket å leve sånn, jeg hadde tvilt veldig på om han virkelig elsket med om han ikke ville bo sammen med meg fordi en eller annen eks forlot ham for mange år siden. Å forvente at du skal være med å jobbe på huset hans i en slik situasjon er direkte ufint - hjelper han deg med ditt bosted? 

Min kjære pleide å si, når ekteskap kom opp som tema, at "Nei, jeg skal aldri gifte meg! De fleste ekteskap går i oppløsning, ser bare på ditt!" Da pleide jeg å kontre med, "Men vi er jo samboere, du var samboer med eksen din og det gikk jo ikke!" Nå er vi gift gitt...   Sett grenser og ta vare på deg selv. ❤️ 

Tusen takk for innspill "Lillemus". Dette tærer på og det er dette med samboerskap som lager "krangler" dessverre. Bestemte meg vel i fjor sommer at jeg var ferdig med å jobbe på huset/eiendommen hans. Som par så har det fint ellers da 😉😂

Tusen takk og ta godt vare på deg selv du også ❤

[Frustrert voksen frøken.]

laban skrev (4 timer siden):

Dere eier hver deres bolig, og han ønsker at du skal bidra økonomisk til å vedlikeholde hans? Det skal du selvfølgelig ikke.

Er dere på linje økonomisk ellers? Da mener jeg ikke at dere tjener like mye, men at dere har sånn omtrent det samme "verdisynet" og prioriteringene, f.eks. at ikke den ene synes den andre er en sløsekopp / gjerrigknark. Det er veldig slitsomt å ha felles husholdning hvis man har ulikt syn på sånt, selv om alt er innenfor det man har råd til.

Jeg kan jo forstå den skepsisen hvis det har skjedd opptil flere ganger at et antatt stabilt forhold har røket kort etter at de har blitt samboere.

Jeg ser for meg to typiske årsaker som kan være vanskelige å avsløre før man deler hverdag: Den ene er økonomi, som antydet ovenfor - altså at det stadig blir konflikter rundt forbruk og prioriteringer, selv om det ikke er noe ekstremt. Det andre er kjønnsroller / arbeidsfordeling. Når den ene er gjest hos den andre en helg, er det naturlig at "verten" tar hovedansvaret og den andre hjelper til, slik at det jevner seg ut. Dette kan endre seg når man flytter sammen, hvis man ikke klarer å komme fram til en fordeling som begge kan leve med. Har dere vært sammen hver dag over lengre tid enn en helg, f.eks. på ferie - og hvordan gikk det? 

Tusen takk for innspill laban.

Nei han mener ikke økonomisk men praktisk. Og jeg synes det er litt feil at jeg skal feks male huset, pusse opp inne osv når jeg da aldri kommer til å få gleden av det foruten i helger og ferier. Sikkert egoistisk av meg men men...og det er jo ikke det som er problemet men det er det å bli samboere.

Ja vi stiller likt når det gjelder økonomi. Der har vi like verdier og syn på bruken osv... rollefordelingen er det ikke noe feil med når vi tilbringer tid sammen. Vi har vært sammen på det meste 5 uker, da sommer med ferie osv og det har gått superfint uten noe konflikter. Men det er så fort det blir snakk om samboerskap bråket begynner. Og nei jeg er ikke i tvil om han elsker meg ❤ det vet jeg han gjør.

[Grendel]

Dere ønsker forskjellige ting. Såpass mye er sikkert. Jeg synes det må være lov å ønske å kun ha kjæreste, men det er ikke sikkert det passer for deg.

Jeg er usikker på hvor mye man skal legge i at du har vært med på å pusse opp hans hus. Noen har den tradisjonen at venner hjelper hverandre med sånt, men da bør det gå begge veier. Det er litt kjedelig å legge opp til en hel helg med oppussing når man får kjæresten på besøk. 

[Frustrert voksen frøken.]

Grendel skrev (46 minutter siden):

Dere ønsker forskjellige ting. Såpass mye er sikkert. Jeg synes det må være lov å ønske å kun ha kjæreste, men det er ikke sikkert det passer for deg.

Jeg er usikker på hvor mye man skal legge i at du har vært med på å pusse opp hans hus. Noen har den tradisjonen at venner hjelper hverandre med sånt, men da bør det gå begge veier. Det er litt kjedelig å legge opp til en hel helg med oppussing når man får kjæresten på besøk. 

Ja det er sant og det er ikke oppussing og vedlikehold som er problemet heller. Skjønner jo at noen kan henge seg opp  i det og det var "dumt" skrevet av meg. Men takker for innspill 😉