Barn & TV titting

[Gjest pucho]

(dette er en melding/sporsmaal til dr. Christian Anker)

Nylig hevder Dr. Christian Anker i en melding i dette forum at "det finnes over tusen rapporter" som viser en sammenheng mellom (barns) TV-titting og voldelig atferd. DETTE STEMMER IKKE. Det finnes INGEN entydige empiriske bevis for dette. De faa empirisk holdbare forskningsrapportene som finnes viser at sammenhengen langt i fra er saa enkel som overraskende mange av en eller annen grunn gjerne vil tro. Faktorer som barnets familieforhold, genetikk osv. spiller en langt viktigere rolle for voldelig atferd enn mengde TV-titting.

Utfordring til Dr. Anker: hvis du hevder at det finnes over tusen forskningsrapporter som beviser denne sammenhengen, skulle det vel ikke vaere for vanskelig aa gi oss en del navn/referanser ?

[Gjest forsterkning]

Dr. Ankers innlegg var nok litt enkelt i formen, men det han mener er nok at barns tv-titting kan ha en forsterkende virkning på barns atferd. Dette er de fleste enige i.

Altså ingen direkte sammenheng (jeg ser slemme folk på tv, blir slem selv) men at hvis jeg opplever "slemhet" i dagliglivet mitt (i barnehagen, i vennkretsen, på skolen, hjemme)så vil vold på tv forsterke denne påvirkningen, ofte ganske kraftig.

Det er få som tror på katharsis-teorier når det gjelder barn og medievold..

Der som det er bevist direkte sammenheng, er _små_ barns avlæring av sosiale ferdigheter hvis de ser mye på tv uten voksne tilstede. Når de smiler, og damen på tv ikke smiler tilbake, så kan barn som får middels til lite stimuli i hverdagen, avlære vanlige sosiale ferdigheter.

[Gjest Lege Nina Lindstad.]

Til pucho vedr. barn og TV-titting.

Jeg skal be Dr.Anker se litt på spørsmålet ditt også.

Selvfølgelig vil barn med trygge hjemmeforhold, god psyke, som lett skiller virkelighet/fantasi og som har allsidige interesser og god evne til medfølslse kunne se vold på TV uten å skulle bli voldelige selv.

Dessverre er det økende antall barn i verden som ikke har det slik. For noen av disse vill vold kunne læres og sees på som måter å løse problemer på. I tillegg kommer at barn vanskelig kan skjønne hvor lite som skal til for å skade et hode med et slag, når man hører og ser kraftige smell på Tv der slåss-deltakerne reiser seg opp og slåss videre etterpå. Noen få prosent barn som blir voldelige vil avle mye mer vold. Det er min absolutte mening at samfunnet må kunne gripe inn og regulere omsetning av voldsfilmer. Dette for å beskytte de få av barna som ikke er utrustet til å tåle og se slike filmer og for eventuelle senere ofre for disse, som begge parter blir svært kostbare for samfunnet. Noen sammenhenger er vanskelige å forske på, men enhver fornuft bør tilsi at man bruker "føre-var-prinsippet", om man er noe som helst usikre.

Tenk om noen av midlene som brukes til produksjon av voldsfilmer, og pengene som tjenes på dette kunne gått til helse/sosial og forebyggende trivselstiltak i samfunnet?!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Nina Lindstad, spesialist allmennmedisin og idrettslege.

[Gjest pucho]

Til pucho vedr. barn og TV-titting.

Jeg skal be Dr.Anker se litt på spørsmålet ditt også.

Selvfølgelig vil barn med trygge hjemmeforhold, god psyke, som lett skiller virkelighet/fantasi og som har allsidige interesser og god evne til medfølslse kunne se vold på TV uten å skulle bli voldelige selv.

Dessverre er det økende antall barn i verden som ikke har det slik. For noen av disse vill vold kunne læres og sees på som måter å løse problemer på. I tillegg kommer at barn vanskelig kan skjønne hvor lite som skal til for å skade et hode med et slag, når man hører og ser kraftige smell på Tv der slåss-deltakerne reiser seg opp og slåss videre etterpå. Noen få prosent barn som blir voldelige vil avle mye mer vold. Det er min absolutte mening at samfunnet må kunne gripe inn og regulere omsetning av voldsfilmer. Dette for å beskytte de få av barna som ikke er utrustet til å tåle og se slike filmer og for eventuelle senere ofre for disse, som begge parter blir svært kostbare for samfunnet. Noen sammenhenger er vanskelige å forske på, men enhver fornuft bør tilsi at man bruker "føre-var-prinsippet", om man er noe som helst usikre.

Tenk om noen av midlene som brukes til produksjon av voldsfilmer, og pengene som tjenes på dette kunne gått til helse/sosial og forebyggende trivselstiltak i samfunnet?!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Nina Lindstad, spesialist allmennmedisin og idrettslege.

Man kan "mene" saa mye man vil, men faktum er at det finnes svaert lite, om noe, forskningsmateriale som viser en klar og tydelig sammenheng mellom mengde tv-titting og voldelig atferd (hos barn, eller hos befolkningen generelt).

Du tar opp svaert mange forutsetninger i meldingen din, som du aapenbart mener maa vaere til stede for at barn ikke skal ta skade av voldsfilm. Hva bygger du disse utsagnene paa ? Spesielt: paa hva bygger du utsagnet ditt om at "et okende antall barn i verden" har daarligere evne til medfolelse, til aa skille fantasi og virkelighet osv. ?

En forbudslinje eller svaert streng kontroll er det vist ved flere anledninger at ikke fungerer uansett, enten det dreier seg om (som i dette tilfellet) filmer med mer eller mindre voldelig innhold, eller det dreier seg om pornografi, alkohol, narkotika osv. Selvfolgelig stopper dette ikke politikere. Men poenget er at i denne sammenhengen finnes det faktisk en god del forskning som tyder paa at jo mer kontakt man har med media, jo BEDRE evne til aa skille fantasi/ virkelighet og forholde seg bevisst til mediainntrykk faar man.

Den norske legestanden pleier aa vaere svaert opptatt av empirisk dokumentasjon av alt mulig som det paa en eller annen maate oppfattes som om truer deres hegemoni, f.eks naturmedisin. Jeg synes det er veldig merkelig at man ikke foeler det samme behovet ift. politisk korrekte "vedtatte sannheter" (som ikke er sannheter i det hele tatt). Jeg er svaert interessert i navn og nodvendige data paa eventuelle forskningsrapporter som dere mener viser denne sammenhengen.

Et siste poeng: uansett er vel dette ikke akkurat legenes spesialfelt, enhver psykolog vil ha studert flere ganger mer materiale ang. dette enn en lege. (personlig er jeg ingen av delene)