Bekken problemer

[Gjest EvyM]

Hei, jeg er gravid i uke 20 og bekkenet begynner virkelig å plage meg. Sist gang jeg var gravid fikk jeg bekkensmerter i uke 12 allerede - og da var det av og til slik at jeg ikke klarte å gå - mens det var nesten helt bra andre ganger. Ble ikke så veldig mye verre i løpet av svangerskapet og tok det så rolig som mulig. Det var imidlertid veldig vondt i slutten - å snu seg i senga var et mareritt, inn og ut av bil osv. Mest vondt i symfysen og innsiden av bena. Jeg ble aldri tilbudt noen som helst behandling - fikk bare beskjed om at det ville gå vekk etter fødsel - og trøstet meg med det.

Under fødselen fikk jeg veldig vondt i halebeinet etter lang pressetid og sugekopp til slutt (lå på ryggen). To uker etter fødsel fikk jeg et kraftig kink i ryggen der jeg ikke klarte å bevege meg uten uutholdelige smerter i korsryggen. Ble aldri bra i bekkenet - nå fikk jeg høre av legen at det forsvant med ammeslutt.

Gikk til kiropraktor og brukte mange tusen kroner - ble noenlunde bra i ryggen men han klarte ikke å fikse bekkensmertene mine i symfysen. Han virket ikke som om han trodde at jeg hadde vondt så lenge etter fødsel.

Da vesla mi var 11 måneder kranglet jeg til meg en henvisning til manuell terapaut som hjalp meg gangske mye. Men så var jeg gravid igjen. Avsluttet behandlingen og fikk nå ny rekvisisjon gratis da bekkensmertene ble verre igjen. (uke 10-12).

Jeg syns at behandlingen hjelper - men de siste 3 ukene så føler jeg at det går feil vei. Den ene hofta mi kjennes løs ut, har vondt rundt halebeinet og i symfysen. Av og til er det skikkelig plagsomt - men jeg er ikke helt invalid og sengeliggende enda da.

Jeg har en stillesittende jobb på kontor - dvs. jeg går jo litt også da - til printerrom osv. Men jeg merker at etter en lang dag på jobb så stopper det helt opp i bekkenet. Har problemer med å gå. Hjemme så er det heller ikke lett nå som jeg ikke kan hvile noe særlig. Selv om jeg prøver mest mulig. Vesla har sin egen vilje hun, og jeg MÅ jo bære henne når hun ikke vil dit jeg vil. Hun har barnehage to dager i uka og da er det jo jeg som må levere og hente stort sett. (Passer ikke med arbeidstidene til mannen min). Det som jo er aller verst for bekknet er jo å bære vesla. Det har jeg merket spesielt i helga da vi har vært bortreist. Det har blitt en del bæring da vogna er bare "nei nei". Men jeg blir jo verre bare av å bære henne opp trappa hjemme også!

Terapauten min er ikke særlig optimistisk lenger - nå skal jeg dit i morgen. Det virker som om han syns det går feil vei..... Han sier jo at jeg ikke må støvsuge - bære vesla, handleposer osv. - men det blir bare et evig mas og syt fra meg til mannen min... er redd det skal bli for mye på ham...

Hva skal jeg gjøre? Er redd for at jeg VIL ende opp sengeliggende hvis det fortsetter slik - er jo bare halveis? Burde jeg få sykemelding - eller vil det ikke hjelpe å hvile de to dagene hun er i barnehage? (Arbeider 60 %). Er ikke typen som vil sykemelde meg for ingenting - men jeg er veldig redd for at smertene ikke skal forsvinne etter fødselen denne gangen heller.....

[Trine Endsjø, jordmor]

Det er mye som taler for at du er blant de som virkelig må ta ekstra hensyn i svangerskapet, ikke minst med tanke på historien fra forrige svangerskap og tiden etterpå. Ønsker ikke å gjøre deg pessimistisk, men det er faktisk store sjanser for at du blir verre denne gangen enn forrige, og at forebygging er det du må satse på. Det er godt du får behandling og forhåpentligvis også gode råd for hvordan du bør forholde deg med tanke på hvile, avlastning, alternative stillinger etc. Du bør helt klart ikke gjøre deg som er vondt, selv om det innebærer at mannen din må ta den største belastningen i hjemmet og med datteren deres. Han er sikkert også innstilt på at dere må gjøre det beste ut av dette, så du ikke blir mer invalidisert enn nødvendig. Dette bør dere snakke om, så du ikke går rundt med dårlig samvittighet fordi du ikke strekker til. Du må huske på at du må ha litt krefter igjen til det nye barnet som du må ta deg av. Jeg vil absolutt råde deg til å snakke med din lege om en sykemelding er på sin plass. De dagene du er hjemme må du selvfølgelig ta det med ro, men det bør du også gjøre de dagene du er hjemme med datteren din. Går det ikke så går det ikke. Enten får dere finne andre avlastningsmuligheter, eller så må du være innstilt på å bli verre enn du er i dag. Som oftest går det dessverre i den retningen. Hvis du føler at du har prøvd alt, men likevel er innstilt på å teste noe nytt, kan kanskje akupunktur være noe å tenke på. Forhør deg litt der du bor. Regner med at du har vært i kontakt med foreningen for kvinner med bekkenløsning, siden du har vært plaget så mye som du beskriver. Hvis ikke, vil jeg råde deg til å søke råd hos denne foreningen. Lykke til videre.