Evig lidenskap - finnes det?

[Gjest nickløs]

Jeg er en jente på 26 som har vært i ett forhold i ca 5 år nå. Jeg mistrives ikke i dette forholdet, vi har det til tider morsomt sammen og er gode venner, men jeg føler at vi er mer venner som bor sammen, enn kjærester. Sexlivets kvantitet så vel som kvalitet er heller dårlig...

Jeg får heller ikke de deilige magefølelsene når jeg ser ham etter f.eks. en lengre reise e.l., eller når vi kysser. Jeg tror dette også gjenspeiler hans følelser, men det virker som om han har funnet seg til ro med det. Men jeg vil liksom ha mer!

Flere av venninnene mine sier at alle forhold blir slik etter en stund, men stemmer det? Er det virkelig umulig å forvente et forhold med lidenskap (i mer eller mindre grad, vi har ingen) over lengre tid? Jeg mener ikke nødvendigvis disse kriblende magefølelsene ved kyssing, men man må TENNE på hverandre i det minste? Det gjør ikke vi nemlig...

Mitt dilemma nå er at jeg er veldig glad i fyren, om jeg elsker ham vet ikke for jeg har vanskelig for å definere slike følelser uten skikkelig sammenligningsgrunnlag, men vi har det i det hele tatt helt greit sammen. Ikke dårlig, ikke bra, men greit. Er dette det beste man kan få? Skal jeg bare glad til at jeg ikke er skikkelig ulykkelig? Eller skal jeg hige etter noe bedre?

Jeg er livredd for å slå opp med ham, noe som vil bli fryktelig tungt, for så å oppdage at det ikke finnes noe bedre. At gresset bare var grønnere osv...

Noen tanker?

[snuppa25]

evig lidenskap ja...

Jeg tror faktisk det finnes...det er bare det at i et langvarig forhold så blir den kanskje litt hjemt og glemt etterhvert...?

Har det noen sinne vært lidenskap mellom dere da?Den kriblende følelsen mener jeg.

Hvis den har vært der så må dere finne en måte å vekke den til liv igjen...hva med litt romantikk eller leker og sånt da?

Er den der så skal det nok ikke så mye til for å få det fram igjen skal du se.Men da må den jo ha vært der fra før også selvfølgelig

lykke til !

[Gjest Kristine]

evig lidenskap ja...

Jeg tror faktisk det finnes...det er bare det at i et langvarig forhold så blir den kanskje litt hjemt og glemt etterhvert...?

Har det noen sinne vært lidenskap mellom dere da?Den kriblende følelsen mener jeg.

Hvis den har vært der så må dere finne en måte å vekke den til liv igjen...hva med litt romantikk eller leker og sånt da?

Er den der så skal det nok ikke så mye til for å få det fram igjen skal du se.Men da må den jo ha vært der fra før også selvfølgelig

lykke til !

Det er alltid det store spørsmålet. Jeg lurer litt selv, men jeg er dobblet så gammel som deg og har vært i samme forhold i 25 år. Tenk deg fermover i tid. Kan du tenke deg samme person i 20 år til ?.....

Jeg vet ikke om vi nordboere er redde av oss og absolutt skal være så safe, men jeg har en misstanke om at vi allerede som unge blir tutet ørene fulle med det trygge og folk sier:" det er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet".

Det må testes ut før en er for etablert er min mening. Ellers når det blir barn, gjeld, giftemål og familieforpiktelser hvor en snur og vender seg, da blir det i hvert fall ille å bryte ut av et forhold.

Jeg har sett nok av folk på min alder som leter etter det tapte og den rette i en alder av 50......

[Gjest kristen xsamboer]

Det er alltid det store spørsmålet. Jeg lurer litt selv, men jeg er dobblet så gammel som deg og har vært i samme forhold i 25 år. Tenk deg fermover i tid. Kan du tenke deg samme person i 20 år til ?.....

Jeg vet ikke om vi nordboere er redde av oss og absolutt skal være så safe, men jeg har en misstanke om at vi allerede som unge blir tutet ørene fulle med det trygge og folk sier:" det er ikke grønnere på den andre siden av gjerdet".

Det må testes ut før en er for etablert er min mening. Ellers når det blir barn, gjeld, giftemål og familieforpiktelser hvor en snur og vender seg, da blir det i hvert fall ille å bryte ut av et forhold.

Jeg har sett nok av folk på min alder som leter etter det tapte og den rette i en alder av 50......

Jeg mener at man må jobbe for å få forhold til å fungere. Det er kanskje ikke en bra referanse at det står xsamboer i nicket mitt, men det har sine grunner som jeg ikke er herre over. Man må være to for å kjempe...

For 20-30-40 år siden levde man i en litt annen verden hvor man kuet seg litt etter den andre. Ofte, beklageligvis, var det nok jentene som kuet seg til fordel for mannen. Men i dag har vi muligheten til å gjøre begge likeverdige, men gjerne på en slik måte at den ene er sterkest/best på noen felt, mens den andre er det på andre felt. Jeg mener ikke med dette at hvis den ene er flinkest til å lage mat f.eks så skal den kun lage mat. Nei, nei. Begge bør trø til på alle felt.

Jeg ser på mitt eget liv og samfunnet generelt at det er blitt et bruk og kast samfunn på altfor mange områder. Folk har en tendens til å gi opp tidlig, for det er jo enklere å bare finne en ny, kjøpe en ny osv... Vi må tåle litt motstand folkens! Kjempe litt for de tingene vi har allerede, og utvikle disse tingene til sitt ytterste!

Mannfolk er slik at de trenger anerkjennelse som de får ved at de får "fikse" eller "ordne" opp i ting. Når noen har et problem, tenker mannen littegrann før løsningen kommer. Kanskje ikke alltid den beste løsningen, men allikevel en grei nok løsning. Og så sier han: "nå må du gjøre sånn og sånn..." eller "nå skal jeg gjøre sånn og sånn for deg så ordner dette seg...". Når han får "ordnet" eller blir spurt til råds og får stille opp, så gir dette en enorm selvtillit til mannen: "jeg duger, jeg klarer å fikse ting og ordne ting for de jeg elsker og er glad i".

Mannen har også sine "menstruasjons perioder". Dvs at han kan bli svært rolig, tilbaketrukken, lite oppmerksom osv i perioder. Fra en dag og to, til noen uker dersom det er noe som virkelig tynger. "Tenkeboksen" hvor han filtrerer problemene sine og finner en løsning.

Ikke "mas" på ham da... La ham få være der i fred. Gjør ham gjerne oppmerksom på at du er der og stiller gjerne opp hvis du kan hjelpe til med noe. Ellers gjør det du alltid gjør... Hvis du pleier å lage middag til ham etter jobb, så gjør dette. Lag kanskje en ekstra god middag til ham, dersom han ikke grubler på økonomi da, med mindre det erbillig og allikevel hans favorittmat.

Aksepter at mannen i det store og hele har disse trekkene her. Ikke forandre ham, eller klag på ham. Bruk det heller til å styrke forholdet! "Kjære, kan du hjelpe meg med et problem jeg har; sånn og sånn er det..?". Forvent ikke at han nødvendigvis bruker mye tid på å snakke om det, men han tenker litt og kommer med en løsning som du eller han må gjøre.

Kvinnene derimot er følsomme og sensitive. Det trenger gjerne ikke alltid løsninger på problemene, men de trenger å snakke om dem! De får anerkjennelse og selvtillit ved at de blir spurt til råds og snakket med. OG JA GUTTER: kjøp litt blomster og enkle gaver i ny og ne, og fortell dem at dere ELSKER dem! Og men det når dere sier det! Ta dem med ut og spis på resturang i mellom, reis på weekends på hotell eller hytter av og til. Gi dem litt av din tid hver dag! Mange små overraskelser gir flere poeng enn noen få dyre overraskelser! Gi dem "ett øre" hver dag og disse "ørene" vil ganske snart gi dobbel og tredobbel telling tilbake. "Ti tusen" annenhver måned blir kun registrert som en krone... Skjønner dere dette GUTTER?

Aksepter dem og ikke prøv å forandre dem ved å ta styring. Forandre dere selv med å bli mer oppmerksomme og hengivne. Bruk dagens "ører"! Det lønner seg!

De to viktigeste ordene til begge kjønn:

aksepter og respekter hverandre!

gi hverandre spillerom så ting kan vokse i...

Lykke til alle sammen!

[Gjest yogo]

Jeg mener at man må jobbe for å få forhold til å fungere. Det er kanskje ikke en bra referanse at det står xsamboer i nicket mitt, men det har sine grunner som jeg ikke er herre over. Man må være to for å kjempe...

For 20-30-40 år siden levde man i en litt annen verden hvor man kuet seg litt etter den andre. Ofte, beklageligvis, var det nok jentene som kuet seg til fordel for mannen. Men i dag har vi muligheten til å gjøre begge likeverdige, men gjerne på en slik måte at den ene er sterkest/best på noen felt, mens den andre er det på andre felt. Jeg mener ikke med dette at hvis den ene er flinkest til å lage mat f.eks så skal den kun lage mat. Nei, nei. Begge bør trø til på alle felt.

Jeg ser på mitt eget liv og samfunnet generelt at det er blitt et bruk og kast samfunn på altfor mange områder. Folk har en tendens til å gi opp tidlig, for det er jo enklere å bare finne en ny, kjøpe en ny osv... Vi må tåle litt motstand folkens! Kjempe litt for de tingene vi har allerede, og utvikle disse tingene til sitt ytterste!

Mannfolk er slik at de trenger anerkjennelse som de får ved at de får "fikse" eller "ordne" opp i ting. Når noen har et problem, tenker mannen littegrann før løsningen kommer. Kanskje ikke alltid den beste løsningen, men allikevel en grei nok løsning. Og så sier han: "nå må du gjøre sånn og sånn..." eller "nå skal jeg gjøre sånn og sånn for deg så ordner dette seg...". Når han får "ordnet" eller blir spurt til råds og får stille opp, så gir dette en enorm selvtillit til mannen: "jeg duger, jeg klarer å fikse ting og ordne ting for de jeg elsker og er glad i".

Mannen har også sine "menstruasjons perioder". Dvs at han kan bli svært rolig, tilbaketrukken, lite oppmerksom osv i perioder. Fra en dag og to, til noen uker dersom det er noe som virkelig tynger. "Tenkeboksen" hvor han filtrerer problemene sine og finner en løsning.

Ikke "mas" på ham da... La ham få være der i fred. Gjør ham gjerne oppmerksom på at du er der og stiller gjerne opp hvis du kan hjelpe til med noe. Ellers gjør det du alltid gjør... Hvis du pleier å lage middag til ham etter jobb, så gjør dette. Lag kanskje en ekstra god middag til ham, dersom han ikke grubler på økonomi da, med mindre det erbillig og allikevel hans favorittmat.

Aksepter at mannen i det store og hele har disse trekkene her. Ikke forandre ham, eller klag på ham. Bruk det heller til å styrke forholdet! "Kjære, kan du hjelpe meg med et problem jeg har; sånn og sånn er det..?". Forvent ikke at han nødvendigvis bruker mye tid på å snakke om det, men han tenker litt og kommer med en løsning som du eller han må gjøre.

Kvinnene derimot er følsomme og sensitive. Det trenger gjerne ikke alltid løsninger på problemene, men de trenger å snakke om dem! De får anerkjennelse og selvtillit ved at de blir spurt til råds og snakket med. OG JA GUTTER: kjøp litt blomster og enkle gaver i ny og ne, og fortell dem at dere ELSKER dem! Og men det når dere sier det! Ta dem med ut og spis på resturang i mellom, reis på weekends på hotell eller hytter av og til. Gi dem litt av din tid hver dag! Mange små overraskelser gir flere poeng enn noen få dyre overraskelser! Gi dem "ett øre" hver dag og disse "ørene" vil ganske snart gi dobbel og tredobbel telling tilbake. "Ti tusen" annenhver måned blir kun registrert som en krone... Skjønner dere dette GUTTER?

Aksepter dem og ikke prøv å forandre dem ved å ta styring. Forandre dere selv med å bli mer oppmerksomme og hengivne. Bruk dagens "ører"! Det lønner seg!

De to viktigeste ordene til begge kjønn:

aksepter og respekter hverandre!

gi hverandre spillerom så ting kan vokse i...

Lykke til alle sammen!

Hjelpe meg, er du her igjen da?....