ER en sine følelser?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om det?

Anonymkode: 627cb...966

[kupton]

Jeg mener at en er det en gjør, tenker og føler. 

[Vhanja]

Følelser er en del av den man er, men definerer en ikke som person. Man kan f.eks i enkelte situasjoner bli sint og aggressiv, det betyr ikke at man er en aggressiv person. Vi er for komplekse til å reduseres til det.

[AnonymBruker]

kupton skrev (14 minutter siden):

Jeg mener at en er det en gjør, tenker og føler. 

Hvis du i terapi møter en pasient som forteller deg om sine negative følelser og tanker. Feks er pasienten skuffet over ting og forteller deg om det, og fremstår da for deg som misfornøyd. Ville du sagt at pasienten ER en negativ (misfornøyd) person? Skjønner du hva jeg mener?

Anonymkode: 627cb...966

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (12 minutter siden):

Følelser er en del av den man er, men definerer en ikke som person. Man kan f.eks i enkelte situasjoner bli sint og aggressiv, det betyr ikke at man er en aggressiv person. Vi er for komplekse til å reduseres til det.

Du skjønte meg  

Anonymkode: 627cb...966

[kupton]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Feks er pasienten skuffet over ting og forteller deg om det, og fremstår da for deg som misfornøyd. Ville du sagt at pasienten ER en negativ (misfornøyd) person?

Selvsagt ikke. Enkeltfølelser, tanker eller gjerninger definerer ikke personen. En må se på helheten.

En person som har glemt lommeboka (kontanter, kort, vipps) defineres da heller ikke som lutfattig.

[AnonymBruker]

kupton skrev (Akkurat nå):

Selvsagt ikke. Enkeltfølelser, tanker eller gjerninger definerer ikke personen. En må se på helheten.

En person som har glemt lommeboka (kontanter, kort, vipps) defineres da heller ikke som lutfattig.

Ok. Jeg skjønner   
Men hvis pasienten i lang tid forteller om masse negative følelser og tanker hun sliter med, hun snakker om det i terapien. Utenom terapirommet er hun ikke negativ, men hun er og oppfører seg positivt. Da ER hun ikke en negativ person, forstår jeg deg rett? 
Beklager mange spørsmål, jeg ønsker å forstå dette riktig så jeg er sikker. 

Anonymkode: 627cb...966

[frosken]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Ok. Jeg skjønner   
Men hvis pasienten i lang tid forteller om masse negative følelser og tanker hun sliter med, hun snakker om det i terapien. Utenom terapirommet er hun ikke negativ, men hun er og oppfører seg positivt. Da ER hun ikke en negativ person, forstår jeg deg rett? 
Beklager mange spørsmål, jeg ønsker å forstå dette riktig så jeg er sikker. 

Anonymkode: 627cb...966

Det høres litt merkelig ut om noen snakker masse om negative følelser og tanker i terapi, men ikke har negative følelser og tanker ellers? Eller misforstår jeg det du skriver?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Ok. Jeg skjønner   
Men hvis pasienten i lang tid forteller om masse negative følelser og tanker hun sliter med, hun snakker om det i terapien. Utenom terapirommet er hun ikke negativ, men hun er og oppfører seg positivt. Da ER hun ikke en negativ person, forstår jeg deg rett? 
Beklager mange spørsmål, jeg ønsker å forstå dette riktig så jeg er sikker. 

Anonymkode: 627cb...966

Du skjuler kanskje hvordan du egentlig føler bak en smilende fasade utenfor terapirommet?

Det er lov og naturlig å ha det vanskelig, men hvis man fornekter hvordan man egentlig er og har det, er det ikke lett å få til endring. Sier ikke det gjelder deg, men det kan høres litt sånn ut. 

Anonymkode: 3322a...3c1

[AnonymBruker]

frosken skrev (2 minutter siden):

Det høres litt merkelig ut om noen snakker masse om negative følelser og tanker i terapi, men ikke har negative følelser og tanker ellers? Eller misforstår jeg det du skriver?

 

Ja, jeg tror du misforstår en del. Det jeg mener er at jeg tar opp og snakker om masse negative følelser og tanker i terapirommet. Når jeg ikke er i terapirommet og er sammen med andre er jeg ikke negativ men blid, positiv, hyggellg og har masse humor. Vil det si at den jeg er er den jeg er i terapirommet siden en er det en gjør, føler og tenker? 
Jeg kan ha det vondt inni meg når jeg er sammen med andre også, men det viser jeg ikke, jeg er blid, positiv, hyggelg og har masse humor da også. 

Anonymkode: 627cb...966

[frosken]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg tror du misforstår en del. Det jeg mener er at jeg tar opp og snakker om masse negative følelser og tanker i terapirommet. Når jeg ikke er i terapirommet og er sammen med andre er jeg ikke negativ men blid, positiv, hyggellg og har masse humor. Vil det si at den jeg er er den jeg er i terapirommet siden en er det en gjør, føler og tenker? 
Jeg kan ha det vondt inni meg når jeg er sammen med andre også, men det viser jeg ikke, jeg er blid, positiv, hyggelg og har masse humor da også. 

Anonymkode: 627cb...966

Jeg synes sjelden det gir mening å kategorisere mennesker som enten positive eller negative, de fleste er mye mer nyanserte enn som så. Men tilbake til ditt spørsmål, så er det vel sånn at du fremstår ulikt innenfor og utenfor terapirommet ( noe veldig mange gjør) - og hva du er eller ikke er ,avhenger av for hvem du mener. Du vet jo selv hvem du er sett fra ditt eget perspektiv. Hvordan du oppfattes i hverdagen, er det de rundt deg som vet. Kanskje tenker noen at du kort og godt fremstår som bli og fornøyd, mens andre oppfatter at du delvis forsøker å ha et annerledes ytre enn du opplever på innsiden.  Hvis du lurer på hvordan du fremstår for behandleren din, så kan du jo spørre vedkommende om det:-)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du skjuler kanskje hvordan du egentlig føler bak en smilende fasade utenfor terapirommet?

Det er lov og naturlig å ha det vanskelig, men hvis man fornekter hvordan man egentlig er og har det, er det ikke lett å få til endring. Sier ikke det gjelder deg, men det kan høres litt sånn ut. 

Anonymkode: 3322a...3c1

Jeg lever i en vanskelg livssituasjon, og det du sier om at det er lov og naturlig å ha det vanskelig kjenner jeg hjelper meg. Dette viser jeg ikke fordi jeg ikke vil bry noen og fremstå som negativ. Men jeg greier ikke etter beste evne å se at jeg ER en negativ person basert på alle negative tanker og følelser jeg forteller om i terapirommet. Bør en ikke heller se på hvordan en er og fungerer utenfor terapirommet og definere en utfra det? Eller er det noe jeg ikke forstår?

Anonymkode: 627cb...966

[AnonymBruker]

frosken skrev (3 minutter siden):

Jeg synes sjelden det gir mening å kategorisere mennesker som enten positive eller negative, de fleste er mye mer nyanserte enn som så. Men tilbake til ditt spørsmål, så er det vel sånn at du fremstår ulikt innenfor og utenfor terapirommet ( noe veldig mange gjør) - og hva du er eller ikke er ,avhenger av for hvem du mener. Du vet jo selv hvem du er sett fra ditt eget perspektiv. Hvordan du oppfattes i hverdagen, er det de rundt deg som vet. Kanskje tenker noen at du kort og godt fremstår som bli og fornøyd, mens andre oppfatter at du delvis forsøker å ha et annerledes ytre enn du opplever på innsiden.  Hvis du lurer på hvordan du fremstår for behandleren din, så kan du jo spørre vedkommende om det:-)

 

Anonymkode: 627cb...966

[AnonymBruker]

frosken skrev (12 minutter siden):

Jeg synes sjelden det gir mening å kategorisere mennesker som enten positive eller negative, de fleste er mye mer nyanserte enn som så. Men tilbake til ditt spørsmål, så er det vel sånn at du fremstår ulikt innenfor og utenfor terapirommet ( noe veldig mange gjør) - og hva du er eller ikke er ,avhenger av for hvem du mener. Du vet jo selv hvem du er sett fra ditt eget perspektiv. Hvordan du oppfattes i hverdagen, er det de rundt deg som vet. Kanskje tenker noen at du kort og godt fremstår som bli og fornøyd, mens andre oppfatter at du delvis forsøker å ha et annerledes ytre enn du opplever på innsiden.  Hvis du lurer på hvordan du fremstår for behandleren din, så kan du jo spørre vedkommende om det:-)

Forresten så spurte jeg faktisk min behandler om det også. Det er derfor jeg startet denne tråden, fordi han gjorde meg usikker og ville ikke gi noe utdypende svar på det da han sa at jeg er slik jeg fremstår i terapien (dvs negativt, og det svaret tolket jeg som at han sa at jeg er en negativ person. Jeg ble også sammenlignet med en person som er positiv hele tiden. Er det rart jeg er usikker?

Anonymkode: 627cb...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg lever i en vanskelg livssituasjon, og det du sier om at det er lov og naturlig å ha det vanskelig kjenner jeg hjelper meg. Dette viser jeg ikke fordi jeg ikke vil bry noen og fremstå som negativ. Men jeg greier ikke etter beste evne å se at jeg ER en negativ person basert på alle negative tanker og følelser jeg forteller om i terapirommet. Bør en ikke heller se på hvordan en er og fungerer utenfor terapirommet og definere en utfra det? Eller er det noe jeg ikke forstår?

Anonymkode: 627cb...966

Kanskje du prøver for hardt å framstå bedre og mer positiv enn du føler deg? Det blir slitsomt i lengden, og vanskelig for andre å bli kjent med deg og å forstå deg. Jeg er for å ta seg i sammen, men alt med måte. 

Anonymkode: 3322a...3c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje du prøver for hardt å framstå bedre og mer positiv enn du føler deg? Det blir slitsomt i lengden, og vanskelig for andre å bli kjent med deg og å forstå deg. Jeg er for å ta seg i sammen, men alt med måte. 

Anonymkode: 3322a...3c1

Det kan hende. Jeg skal tenke over det. 
Kanskje behandleren min hadde rett: Jeg ER en negativ person. Fryktelig vondt å ta innover seg. 

Anonymkode: 627cb...966

[AnonymBruker]

Jeg får bare jobbe med å akseptere at min behandler har satt et stempel på meg basert på sine observasjoner i terapirommet. Han ville dessuten ikke høre på meg da jeg sa hvordan jeg er og oppfører meg utenfor terapirommet, at jeg ikke er negativ da. Jeg har ikke fått negative signaler fra noen andre i omgangskretsen min, og jeg står daglig i en vanskelig livssituasjon uten å klage. Jeg har  feks også ventet tålmodig på å få komme inn på badet/do om morgenen fordi jeg har en svigerdatter som okkuperer badet i 1 t og 15 min hver morgen før vi skal på jobb slik at jeg kkke kommer inn på badet/d før rett før vi skal dra, og det klager jeg heller ikke over (men jeg har spurt om råd til å løse det, og det mener jeg er noe annet enn å klage). Jeg tror mange ville klaget om de hadde det sånn som jeg har det, men jeg gjør ikke det, jeg leter heller etter løsninger for å gjøre situasjonen bedre. Men til tross for at jeg er både blid, positiv, har masse humor og ler mye, er tålmodig og utholdende er det det stempelet jeg har fått av min behandler. Kun basert på alt jeg har snakket om i terapirommet ER jeg en negativ person. Men jeg får bare akseptere det og ta innover at jeg ER følelsene mine. Dermed har jeg fått svar på spørsmålet mitt og det min behandler ikke ville svare på.

Takk for alle svar. 

Anonymkode: 627cb...966

[frosken]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Forresten så spurte jeg faktisk min behandler om det også. Det er derfor jeg startet denne tråden, fordi han gjorde meg usikker og ville ikke gi noe utdypende svar på det da han sa at jeg er slik jeg fremstår i terapien (dvs negativt, og det svaret tolket jeg som at han sa at jeg er en negativ person. Jeg ble også sammenlignet med en person som er positiv hele tiden. Er det rart jeg er usikker?

Anonymkode: 627cb...966

Selvfølgelig vil ikke din behandler eksplisitt definere deg som enten negativ eller positiv, det vil jo egentlig innebære å støtte  svart-hvitt tenkning. Du er verken bare god - eller bare ond, du er verken bare positiv eller bare negativ. Ingen er det. 

Jeg tipper at du av og til benekter sider ved deg selv som fremkommer i terapi, ved at du insisterer på at du ikke er på samme måten utenfor terapirommet. I en slik situasjon kan det være hensiktsmessig at din behandler holder tilbake de bekreftelsene du søker. 

[Trine]

Man er vel sine følelser, de er jo en del av oss. Men vi er mye mer enn bare følelser.

[AnonymBruker]

frosken skrev (2 minutter siden):

Selvfølgelig vil ikke din behandler eksplisitt definere deg som enten negativ eller positiv, det vil jo egentlig innebære å støtte  svart-hvitt tenkning. Du er verken bare god - eller bare ond, du er verken bare positiv eller bare negativ. Ingen er det. 

Jeg tipper at du av og til benekter sider ved deg selv som fremkommer i terapi, ved at du insisterer på at du ikke er på samme måten utenfor terapirommet. I en slik situasjon kan det være hensiktsmessig at din behandler holder tilbake de bekreftelsene du søker. 

Hvorfor er det ingen som tror på meg når jeg sier at jeg blid og positiv utenfor terapirommet, sammen med andre, og at jeg ikke er negativ? Jeg blir så oppgitt! Jeg HAR innsikt. Men jeg bllr ikke trodd. Kanskje jeg ikke blir trodd fordi det er som en annen over her sier noe om: at det å være positiv er min måte å beskytte meg selv på. At det er en maske, og at jeg bak den masken er en negativ person, og dermed hadde også min behandler rett. 

Anonymkode: 627cb...966