Skillet mellom det å klare seg selv hjemme og trenge innleggelse?

[AnonymBruker]

Hvor går  skillet mellom det å klare seg selv hjemme og trenge innleggelse? Hva er dine refleksjoner rundt det?

Anonymkode: 25e26...bab

[emilie321]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hvor går  skillet mellom det å klare seg selv hjemme og trenge innleggelse? Hva er dine refleksjoner rundt det?

Anonymkode: 25e26...bab

Sist jeg var veldig deprimert ønsket terapeuten at jeg skulle bli innlagt, men fastlegen mente jeg hadde det best hjemme, men med hyppige samtaler. Så da var jeg veldig ofte hos både fastlege og terapeut (Jeg hadde planer om å gjøre det slutt, men sa ingenting om det).  Det at de fulgte meg så tett opp gjorde at jeg greide å bli bedre og at jeg etterhvert greide å snu om.  Der og da var jeg likegyldig til om jeg ble innlagt eller ikke, men så i ettertid at den løsningen fastlegen lagde, var det beste for meg.  Det at fastlegen og terapeuten stilte så opp, gjorde til at jeg følte at jeg også måtte bidra litt (Måtte hvertfall møte opp til timene)

Det å bli innlagt eller ikke, tror jeg kommer an på hvilken oppfølging en får. Er det flere uker til neste time så tror jeg ikke det fungerer, men med hyppig oppfølging så tror jeg at mange kan ha like mye nytte av å være hjemme. Dette ved feks depresjon. Andre ting kan selvfølgelig kreve at pasienten blir innlagt for og kunne bli bedre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor går  skillet mellom det å klare seg selv hjemme og trenge innleggelse? Hva er dine refleksjoner rundt det?

Anonymkode: 25e26...bab

Det spørs jo helt hva det gjelder. Det finnes sykdomstilstander som krever innleggelse, f.eks mani og psykoser, men også alvorlige depresjoner. Suicidalitet blir man også gjerne innlagt for, men der tror jeg man bedre bør skille mellom suicidalitet som skyldes personlighetsforstyrrelser og suicidalitet som skyldes alvorlige depresjoner. 

Anonymkode: 53d2a...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det spørs jo helt hva det gjelder. Det finnes sykdomstilstander som krever innleggelse, f.eks mani og psykoser, men også alvorlige depresjoner. Suicidalitet blir man også gjerne innlagt for, men der tror jeg man bedre bør skille mellom suicidalitet som skyldes personlighetsforstyrrelser og suicidalitet som skyldes alvorlige depresjoner. 

Anonymkode: 53d2a...4a0

Har ikke noe å svare i denne tråden, men er helt enig i det siste du skriver. Man bør absolutt skille mellom suicidalitet som skyldes personlighetsforstyrrelser og suicidalitet som skyldes alvorlige depresjoner. For de aller fleste med personlighetsforstyrrelse har ikke et reelt dødsønske, men ønsker kun hjelp men de bruker ofte slike virkemidler som å selvskade og ta overdoser slik at de havner før i køen foran andre som egentlig er mye sykere enn de. 

Det er ikke alltid de som roper høyest som er sykest... 

Anonymkode: 1a0a7...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ikke noe å svare i denne tråden, men er helt enig i det siste du skriver. Man bør absolutt skille mellom suicidalitet som skyldes personlighetsforstyrrelser og suicidalitet som skyldes alvorlige depresjoner. For de aller fleste med personlighetsforstyrrelse har ikke et reelt dødsønske, men ønsker kun hjelp men de bruker ofte slike virkemidler som å selvskade og ta overdoser slik at de havner før i køen foran andre som egentlig er mye sykere enn de. 

Det er ikke alltid de som roper høyest som er sykest... 

Anonymkode: 1a0a7...db5

Synes det der er litt stigmatiserende 

Anonymkode: 2cc33...eac

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ikke noe å svare i denne tråden, men er helt enig i det siste du skriver. Man bør absolutt skille mellom suicidalitet som skyldes personlighetsforstyrrelser og suicidalitet som skyldes alvorlige depresjoner. For de aller fleste med personlighetsforstyrrelse har ikke et reelt dødsønske, men ønsker kun hjelp men de bruker ofte slike virkemidler som å selvskade og ta overdoser slik at de havner før i køen foran andre som egentlig er mye sykere enn de. 

Det er ikke alltid de som roper høyest som er sykest... 

Anonymkode: 1a0a7...db5

10% med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse dør i selvmord. Korte stabiliserende innleggelser kan definitivt redde mange liv. 

Men poenget mitt er at du burde ikke bagatellisere suicidaliteten til en med borderline for 1 av 10 dør av det. 

Jeg har ikke tall på hvordan det er for de med alvorlig depresjon og selvmordsrate. Nå er det ulike måter å behandle disse på, men jeg synes måten du snakker ned om dette på er helt feil. Jeg har hatt både suicidalitet knyttet opp mot PF og også mot alvorlig depresjon. Så jeg vet litt hva det går i. 

Endret 25. juli 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ikke noe å svare i denne tråden, men er helt enig i det siste du skriver. Man bør absolutt skille mellom suicidalitet som skyldes personlighetsforstyrrelser og suicidalitet som skyldes alvorlige depresjoner. For de aller fleste med personlighetsforstyrrelse har ikke et reelt dødsønske, men ønsker kun hjelp men de bruker ofte slike virkemidler som å selvskade og ta overdoser slik at de havner før i køen foran andre som egentlig er mye sykere enn de. 

Det er ikke alltid de som roper høyest som er sykest... 

Anonymkode: 1a0a7...db5

Kan ikke du gi deg snart?

Anonymkode: 4eee4...a91