Samboer på tur, aldri sur :-) ?

[Gjest Isabel]

Vi har ei lita datter på 6,5 mnd. Min samboer skal ut å reise i seks dager fra onsdag til mandag morgen. Dette er en privat guttetur til Svalbard.

Samboer'n er avdelingsleder og har lovet de ansatte på jobben en tur. I dag sier han at de har snakket om å ta denne turen helgen før han skal reise bort. Dvs. at han blir borte fra fredag til søndag. På jobb mandag og tirsdag. Og reiser så igjen tidlig onsdag morgen og er ikke tilbake før mandag kveld neste uke.

Vi har ingen familie her vi bor og jeg blir da alene med ansvaret for vår datter. Han som avdelingsleder har stor påvirkning på når de skal reise, og dette er snakk om tre uker til, dvs. ganske kort varsel. Hva om jeg faktisk hadde planer ?

Jeg mener at han må planlegge anderledes og legge jobbturen til en annen helg, slik at det blir opphold mellom den perioden han skal være borte da det er veldig krevende å være helt alene med en 6,5 mnd gammel baby. Nå føler jeg meg presset opp i et hjørne til å bare si ja da, greit bare reis du. Men det har jeg ikke lyst til. Er jeg urimelig ?

Hva mener dere andre ?

[Lionn]

Har du planer selv? Isåfall bør du si ifra om dette og be han velge en annen helg. Har du ikke planer selv, så kan jeg ikke fatte hva problemet er med at han reiser?

[Miromurr]

Hvis dette skjer ofte kunne du jo snakke med han om å endre dato, er det første gangen så synes jeg ikke det er så mye å mase om.

Jeg tror jeg ville ha reist på et lite familiebesøk - hjem til mamma en ukes tid. Du har jo permisjon så du har frihet til å gjøre sånt.

[Gjest retvizan]

Hvis argumentet ditt bare er at du synes det er for krevende å være aleine med babyen, så synes jeg du er urimelig.

[Lora]

Er det ikke du som var rasende fordi samboeren din var på hyttetur for en stund siden?

[Velouria]

Har du planer, blir han hjemme. Sier du nei, bare for å være vanskelig eller av prinsipp, er du urimelig og teit. Det kommer bare til å gjøre deg til en sur og bitter kjerring, og det kommer det ingenting godt ut av.

Be han reise og så tar du en hyttetur med venninner neste gang.

[Gjest Isabel]

Er det ikke du som var rasende fordi samboeren din var på hyttetur for en stund siden?

Nei, det var ikke meg. Min samboer har ikke vært på hyttetur for en stund siden.

[Gjest Isabel]

Er det ikke du som var rasende fordi samboeren din var på hyttetur for en stund siden?

Nei, det var ikke meg. Min samboer har ikke vært på hyttetur for en stund siden.

[favn]

Ja, nå virker du urimelig. Det er da ikke noe problem å stelle sitt eget barn for kortere eller lenger tid? Det gjør faktisk en god del av oss andre foreldre mesteparten av tiden...

[Gjest sussi]

Heisann :-)

Jeg synes du er kjempeurimelig!!

Det er veldig mange som er hjemme alene med barn i mye lenger perioder enn dette er snakk om. Går ut fra at dette er for en gangs skyld og mener dette er ingenting å sutre for!

Prøv å være litt positiv. Pessimisme gjør alt bare mye tyngre!! Det hjelper ikke å synes synd på seg selv!!

Hisen en som er aleine med ungene i 6-10 uker i slengen når pappan er på jobb!

[maiken76]

Du er urimelig, dessuten...snakker dere ikke såpass sammen at han vet om du har planer eller ikke?

[libra]

For et voksent, oppegående menneske er det ikke for krevende å være alene med et barn i ei ukes tid.

Syns du er litt sutrete her - la han reise denne gangen, og sørg for at du får muligheten neste gang.

[Gjest Isabel]

Ser at de fleste her er uenige med meg, så jeg tar det til etterretning. Men jeg bare lurer litt på et par ting:

Hvorfor er det bare mor og ikke far som skal være hjemme med barnet over lengre tid ..............? og hvorfor er det bare far som alltid skal ut å reise...........

tja jeg bare lurer.

Jeg har jo tross alt hovedansvaret stort sett ellers, da han er på jobb og itillegg jobber sene kvelder. Greit med litt avlastning også.

[Gjest Isabel]

Ser at de fleste her er uenige med meg, så jeg tar det til etterretning. Men jeg bare lurer litt på et par ting:

Hvorfor er det bare mor og ikke far som skal være hjemme med barnet over lengre tid ..............? og hvorfor er det bare far som alltid skal ut å reise...........

tja jeg bare lurer.

Jeg har jo tross alt hovedansvaret stort sett ellers, da han er på jobb og itillegg jobber sene kvelder. Greit med litt avlastning også.

[Velouria]

Ser at de fleste her er uenige med meg, så jeg tar det til etterretning. Men jeg bare lurer litt på et par ting:

Hvorfor er det bare mor og ikke far som skal være hjemme med barnet over lengre tid ..............? og hvorfor er det bare far som alltid skal ut å reise...........

tja jeg bare lurer.

Jeg har jo tross alt hovedansvaret stort sett ellers, da han er på jobb og itillegg jobber sene kvelder. Greit med litt avlastning også.

Om du leser mitt innlegg anbefaler jeg deg faktisk å ta en tur alene.

Her i huset har det stort sett vært meg som har vært hjemme med begge to, mye er min egen skyld, siden jeg alltid har dyttet unna mine planer for at han skal få gjøre som han vil. Nå er det slutt på familiefreden, jeg tar herved livet mitt tilbake )

Du gjør lurt i å gjøre det helt fra starten av, la dem være alene innimellom , kom deg ut av huset, og ikke minst ikke kritiser måten han gjør ting med barnet på. La ham gjøre sine egne feil, det går bra.

Enig med deg, stikk av gårde du også og kos deg masse! Om du ammer kan det jo bli litt vanskelig å være lenge borte da.

[Gjest sussi]

Ser at de fleste her er uenige med meg, så jeg tar det til etterretning. Men jeg bare lurer litt på et par ting:

Hvorfor er det bare mor og ikke far som skal være hjemme med barnet over lengre tid ..............? og hvorfor er det bare far som alltid skal ut å reise...........

tja jeg bare lurer.

Jeg har jo tross alt hovedansvaret stort sett ellers, da han er på jobb og itillegg jobber sene kvelder. Greit med litt avlastning også.

Heisann :-))

Her i huset er det jeg som er lenge hjemme med 3 barn aleine pga. pappaen er sjømann. Jeg visste det da jeg traff ham at han alltid ville jobbe på båt, så sånn er det hos oss.

Fikk inntrykk av at dette var noe som skjedde hos dere for en gang skyld. Derfor synes jeg ikke det er noe å sutre over. Istedenfor å se hindringene så kan du se mulighetene. Prøv å finne på noe som du kanskje ikke ville gjort dersom han var hjemme. Inviter en venninne på skravlekveld med overnatting eller reis på besøk til noen. Man har litt ansvar selv for at tingene skal gå litt greiere.

Min mann har aldri vært på hyttetur eller kompistur så lenge vi har vært sammen, men det er vel naturlig så lenge han har den jobben han har. Jeg skal på min første hyttetur om 14 dager og jeg kan love deg at jeg gleder meg stort!! Men turen kom i stand fordi jeg sa til klubben at NÅ må vi ha oss en hyttetur uten mann og barn.

Det er ofte sånn at når barna er små så er det mor som tar det meste av ansvaret. Flere og flere fedre blir flinkere, men det går tregt enkelte steder.

Så hvis dette er noe som skjer for en gangs skyld, så synes jeg du skal være litt mer positiv, men hvis han reiser bort i tide og utide, så er saken selvsagt litt anderledes!

Positiv innstilling har aldri tatt livet av noen.

Mvh