Gjest K@nskjus Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 Jeg har de siste åra lest mye psykologi. Både fagbøker og mer populærlitteratur. Kjempeinteressant stoff. Omhandler jo selve livet! Tar voksenopplæring innen helsefag nå; litt psykologi (for lite) inkludert. Jobber innen helsevesenet. Går også hos psykiater selv pga en stor livskrise jeg har vært igjennom. Kan berolige deg om at jeg er en ganske så vanlig person på alle måter, så ikke la deg skremme av spørsmålet jeg stiller - det er ingen perverse tanker bak - bare en generell interesse om en problemstilling som gjelder alle - både terapeuter og pasienter - men som av en eller annen merkelig grunn er lite omtalt. Jeg er ganske nysjerrig på dette "problem"-området! Min yndlingsforfatter er Irvin D. Yalom. Har du lest hans bøker aner du vel at det gjelder fysisk tiltrekning mellom behandler og pasient. Yalom har en herlig, naturlig måte å omtale dette på - for det er jo bare naturlig; men det skremmer visst vettet av mange. Sikkert fordi det kan få så store konsekvenser for dem som ikke skjønner at det er - nettopp - helt naturlig. Tiltrekningen mellom kjønnene er tilstede i terapirommet som overalt ellers i samfunnet. Kjenner du til noe litteratur om dette emnet? Eneste boken jeg har kommet over, er en bok som behandler problemstillingen med prester / sjelesørging. Flere prester hadde blitt intervjuet av forfatteren under løfte om taushetsplikt, de fikk være anonyme i boken. Det var faktiskt vanlig blant disse at de i løpet av karrieren "gikk over streken" - hadde et forhold til en som de kom nær gjennom sjelesorgen. (Er vel kanskje litt mer seksuell frustrasjon bland de geistlige enn blant en "vanlig" terapeut kanskje?) Det fortelles jo historier - selvfølgelig - om forhold mellom terapeuter/pasienter. Selv om det er ulovlig, synes jeg at det ville være rart om det ikke forekom - og forekommer gjør det helt sikkert. En kommer jo så veldig nær hverandre, og det er veldig lett å tro det er noe annet enn det det er - hvis en ikke er påpasselig. Har merket disse følelsene selv, som du sikkert skjønner. Jeg er blitt så trygg på meg selv etterhvert at jeg kan se på det med interesse, ikke la meg affisere av det. Det jeg har lyst til å spørre deg om, er jo selvfølgelig hvor vanlig det er med seksuell kontakt mellom terapeut/pasient - men det tør/kan du vel ikke svare på - så jeg ber bare om dine betraktninger? En annen ting - jeg er et veldig følelsesstyrt menneske (dessverre, egentlig). Har lett for å gi folk en klem helt impulsivt. Er veldig klar på at jeg må prøve å unngå dette med terapeuten. Men særlig hvis vi har hatt en "god" time har jeg lyst til å gi ham en klem når jeg går. Som "takk for hjelpen" kanskje, eller en bekreftelse på at vi "nådde fram til noe" - er ikke helt sikker. Da har jeg nemlig sterkt følt at jeg trådte over en grense jeg ikke burde. Han blir stiv og avvisende (føler jeg, ihvertfall). Ekkel følelse! Mener du det, at jeg helt konsekvent må undertrykke denne siden ved personligheten min under terapien. Det er naturlig for meg å gi folk en klem når jeg blir glad for noe. Takk vis du gidder svare! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest (ikke undertegnet) Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 Heihei! Har selv tenkt den tanken jeg. Men jeg syntes faktisk at terapauten burde være såpass profesjonell at han/hun ikke lar terapien gå over i det feltet at man får FOR god kontakt. Syntes også at du burde slutte med å gi ham klemmer, fordi en terapisamtale ikke er en vennesamtale, men JOBBEN til et menneske..... Hmhm... men må innrømme at jeg ''liker'' min mannlige psykolog, _veldig_ godt.... Tror det er fordi han lytter, og da blir jeg glad. Mennesker som forstår blir man glade i. MEN; det er jo nettopp dette som er vedkommendes JOBB, det tror jeg er viktig og ikke glemme! Har forresten hørt om terapauter som tar dette opp med pasienten fordi det er, som du sier, ganske vanlig.... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-177873 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke nick nå! Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 Jeg har diskutert denne problemstillingen med min terapeut med utgangspunkt i Yaloms forfatterskap. Det var en god samtale hvor vi begge fikk plassert hverandre. Jeg føler at det har ført til mer likeverdighet - en respekt for våre respektive roller som pasient og terapeut og som mann og kvinne i dette. Samtidig kan jeg ha ganske hete drømmer om oss, men også motsatt. Jeg har kommet dithen at jeg ser at hans rolle er den som forstår og møter meg uansett hvor jævlig jeg er eller oppfører meg - dvs. han gir meg mye av den omsorgen jeg hadde trengt som lite barn. Samtidig appellerer han til meg som voksen og ansvarlig. Det er lett å blande følelser når man endelig blir møtt på slike grunnleggende behov, men jeg ser klart at han ikke hadde vært aktuell som livspartner eller elsker - han er ikke min type, helt enkelt. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-177902 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest retvizan Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 Å greie ut om overføringsaspektet innen psykoterapi, overlater jeg til NHD. Har bare en liten kommentar til det siste du skrev, ang det å gi terapeuten en klem. Like naturlig som du synes det er å gi andre en klem, like unaturlig kan det føles for andre å ta imot. Vi er ulike mht grensene her, og det bør selvfølgelig respekteres. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-177905 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 En begynnelse på svar: 1. Klemmer hører ikke hjemme i en psykoterapi. Relasjonen er verken kjærester eller gode venner. 2. Jeg kopierer inn et abstrakt fra Tidsskrift for Den 'Norske Lægeforening. Fulltekstversjonen kan du få på et fagbibliotek. Sudmann T : Seksualisering i terapeutiske relasjoner Sammendrag Hvordan helsearbeidere erfarer seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering fra pasienter i konsultasjon og behandling er underkommunisert, tabuisert, og ikke umiddelbart tilgjengelig. Kjønn og seksualitet blir svært "påtrengende" ved kroppslig nærhet, nakenhet og berøring. Analyse av profesjonelle kroppslige relasjoner som kjønnsrelasjoner, innebærer å gjøre makt og seksualitet relevant i forståelsen av hva som foregår i konsultasjon eller behandling. Behandlingsrelasjonen sees som et mangetydig kjønnet sosialt møte, der forventninger, forståelse og opplevelse av kropp, kjønn, makt og seksualitet påvirker relasjonen og den behandling som pasienten skal ha. Relasjonen skapes på nytt hver gang pasient og terapeut møtes. Kvinne- og kjønnsperspektiver viser hvordan disse forhold rammer kvinner på andre måter enn menn, og at det hele spilles mot en bakgrunn av et heteroseksuelt paradigme og kontinuerlig forhandling om makt. Disse perspektivene kan brukes til å gjøre klinikere oppmerksom på problemstillingen og derved beredt til å takle seksualisering av terapeutiske relasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 249-51 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-177915 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest (ikke undertegnet) Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 *hentet fra hieronimus* Å bli forelsket i terapeuten sin. Hieronimus får mange spørsmål fra folk som er forelsket i terapeuten sin om hva de skal gjøre. Om de skal slutte i terapi, fortsette, fortelle terapeuten om dette eller tie og håpe det går over. I den forbindelse presenterer vi her en artikkel skrevet at psykolog Svein Otto Aarland 1.amanuensis på ped.sem UIB. Artikkelen er klippet fra Bladet « Bare Angst». Forholdet mellom klient og terapeut - «Det terapeutiske samvær» Kan psykolog og klient ha et intimt seksuelt forhold, spør en kvinne. Psykolog Svein Otto Aarland svarer: Jeg har fått oversendt et brev fra en kvinne som sannsynligvis er blitt forelsket i terapeuten sin. Det er blitt satt i gang seksuelle følelser som for henne og/eller terapeuten har vært vanskelig å « takle». At seksuelle følelser eller fantasier gjør seg gjeldende i en terapisituasjon er ikke uvanlig. Jeg vil heller si at det er normalt - og dette gjelder for både terapeut og klient. Som terapeuter kan vi være mer eller mindre profesjonelle når vi forholder oss til slike følelser. Kvinnen skriver: « Spørsmålet mitt var om det er lovlig eller ulovlig med seksuell intimitet mellom terapeut og pasient, hvis begge ønsker det. Dette tror jeg er et aktuelt tema, men problemet er at ingen tør å snakke om det. At seksuelle følelser kan oppstå mellom terapeut og pasient av motsatt kjønn er ikke så rart. For uansett stilling og status så er det jo et møte mellom mennesker». Til dette kan jeg svare på en « kald» og en « varm» måte. La meg først svare kaldt : I de etiske prinsipper for nordiske psykologer vedtatt på NPF`s landsmøte i 1987, kan vi lese følgende når det gjelder « Forpliktelser overfor klienter» Punkt c,7:» psykologen unngår yrkesmessig forbindelser med en klient når det foreligger et potensielt forstyrrende utenomproffesjonell relasjon til vedkommende». I punkt 10 står det i klartekst at :»Seksuell kontakt mellom psykolog og klient forekommer ikke». Når vi nå snakker om disse ting kommer ofte følgende motargument : « Ja, men verken jeg eller terapeuten kan hjelpe for at vi er seksuelt tiltrukket av hverandre.» Mitt svar til dette er at det er riktig, men betyr ikke i neste omgang at klient og terapeut skal leve ut de seksuelle følelsene. Å eie en følelse betyr ikke nødvendigvis at du skal leve ut denne følelsen. Tenk om vi skulle ligge med alle vi blir kåte på ! Det hadde blitt et strevsomt liv. Husk at det finnes 5 milliarder mennesker i verden! Man skal også være klar over det helt spesielle i et terapeutisk forhold, som skiller dette fra dagligdagse møter. For de fleste er et terapeutisk møte en mulighet til å snakke og føle ut de vanskelige ting man har strevd med et helt eller halvt liv. Dette kan sette i gang emosjoner, særlig hos klienten, men også hos terapeuten hvis denne er genuin og empatisk. Disse følelsene kalles forelskelse. Det er ikke kjærlighet, for kjærlighet er betinget av et langvarig og intimt fellesskap med en annen person. Dette støttes sjelden i terapiforholdet. Legg vekt på ordet « sjelden». Det unike i terapien er at den tilfredsstiller behov for nærhet og betingelsesløs forståelse - noe en ikke møter i det daglige liv med sin partner eller sine venner. Den terapeutiske forelskelse er normal og naturlig. Møtet mellom klient og terapeut skal fungere som en sydentur for en utslitt sjel. Det dypere behov for kjærlighet skal tilfredsstilles når du lukker døren til konsultasjonsrommet etter deg og går ut i den vanlige verden. Terapien skal gjøre deg i stand til å elske, men du skal ikke elske terapeuten din. Derimot bør du være forelsket i terapeuten din - da fungerer det. Distinksjonen mellom kjærlighet og forelskelse er noe mennesker kanskje ikke til daglig tenker over, men denne forskjellen er så viktig at den er an av livets virkelige aha opplevelser. For mange er det opplevelsen av dette som gjør at de får orden på sin egen tilværelse. Gå ut i verden og vær forelsket, men elsk kun en. Da kommer orgasmen til sin rett. Så det « varme» svaret: Et neste argument vil kanskje være at man kjenner til at mange terapeuter har giftet seg, eller flyttet sammen med en av klientene sine. Dette er riktig, og jeg gratulerer dem av hele mitt hjerte. Mange kan undres over hvordan de har fått dette til når de har møtt hverandre som terapeut og klient. Mitt svar er enkelt : Når seksuelle følelser oppstår, skal den erfarne terapeut bringe dette frem i lyset. Det skal tas opp og behandles på lik linje med alle andre følelser som oppstår i en terapisituasjon. Hvis en ikke gjør dette kan de seksuelle følelsene ligge der ulmende og ødelegge videre fremgang i terapien. Terapien ( helbredelsen) vil da sannsynligvis stoppe opp - ja, i verste fall kan en oppleve at klienten blir «sykere» igjen. Et annet fenomen ( som er lett forståelig?) et at i det øyeblikket disse følelsene blir tatt opp, så forsvinner de gjerne. Utvikling av seksuelle følelser hos klient og/eller terapeut fungerer ofte rett og slett som en forsvarsmekanisme mot dypere forståelse for det som er den egentlige gjenstand for terapien. Derfor utvikles slike følelser ofte når en nærmer seg et kjernepunkt i behandlingen. Men, så kan det skje at det blomstrer opp et dypt kjærlighetsforhold mellom klient og terapeut. Hva gjør en da? Mitt råd er at en avslutter terapien, og at en gjør det klart hvorfor en avslutter det terapeutiske forhold. Deretter ber man en kollega overta ( Dersom det er nødvendig. Ekte kjærlighet har i seg selv en helbredende kraft.) Når et terapiforhold er avsluttet, står en fritt til å velge hvilket forhold en så vil innlede. Bakgrunnen for disse bestemmelsene finner en i begrepet «psykoterapeutisk holdning». Dette er profesjonelle redskap alle psykologer, psykiatere og andre som arbeider med menneskeomsorg må bestrebe seg på å beherske. Det betyr at vi skal ha respekt for pasienten og problemene hans/hennes. Vi skal forstå og respektere den avhengige situasjonen den hjelpesøkende er i, og også ha respekt for klientens egen og unike erfaringsverden. I denne holdningen finnes det ingen tilgjort « mykhet» eller « terapeutisk hykleri». Den psykoterapeutiske holdningen gjør at alle sider ved pasientens problemer eller følelser vil være gjenstand for kommunikasjon. Jeg vil fremheve: Det er bare mulig å utvikle en terapeutisk holdning overfor et menneske en ikke står i personlig forhold til, eller har et avhengighetsforhold til. Hvis vi forsøker å innta en psykoterapeutisk holdning overfor arbeidskamerater, familiemedlemmer eller kjæreste, vil dette bli opplevd som falskt og uutholdelig. Jeg tror mange av oss har møtt grunnfagsstudenter i psykologi på diverse restauranter som psykoterapiserer bordkameratene/vennene sine. Noe mer ufordragelig skal man etter min mening lete lenge etter. Så til slutt konklusjonen: Bland ikke sammen kjærlighet og terapi! Velg , og hvis du klarer å velge så er det kanskje det viktigste valget i ditt liv. -Svein Otto Aarland.- 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-177928 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Fannyfone Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 (ikke undertegnet) skrev (På 3.4.2002 den 14.57): Heihei! Har selv tenkt den tanken jeg. Men jeg syntes faktisk at terapauten burde være såpass profesjonell at han/hun ikke lar terapien gå over i det feltet at man får FOR god kontakt. Syntes også at du burde slutte med å gi ham klemmer, fordi en terapisamtale ikke er en vennesamtale, men JOBBEN til et menneske..... Hmhm... men må innrømme at jeg ''liker'' min mannlige psykolog, _veldig_ godt.... Tror det er fordi han lytter, og da blir jeg glad. Mennesker som forstår blir man glade i. MEN; det er jo nettopp dette som er vedkommendes JOBB, det tror jeg er viktig og ikke glemme! Har forresten hørt om terapauter som tar dette opp med pasienten fordi det er, som du sier, ganske vanlig.... Jeg hadde et godt forhold til min tidligere psykolog. Både hun og jeg er jenter/damer. Jeg tror det hendte to ganger at jeg gav henne en klem. Mest fordi hun lyttet og ikke fikk meg til å føle meg så ensom. Hun reagerte ikke noe spesielt på det, men jeg gjentok det heller ikke. Bortsettfra en gang til, og det var dagen jeg sluttet hos henne. Klemte også psykiateren min en gang. Også en dame. Jeg hadde vært med på et foredrag hvor jeg skulle snakke om meg selv og mine problemer, foran 20 studenter. Etterpå sa psykiateren min at hun var overveldet over at jeg klarte det så bra, og at jeg hadde vært kjempeflink. (Var 16 år) Da ble jeg litt stolt selv og måtte bare gi henne en klem. Hun bare smilte og sa takk for at jeg kunne stille opp. Er det slik NHD, at det står noe sted at det ikke er lov å klemme behandleren sin? Dersom en pasient sitter og gråter og er helt knust under en time, er det da ikke lov for behandleren å vise noen form for fysisk kontakt? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-177991 Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 3.4.2002 den 16.37): En begynnelse på svar: 1. Klemmer hører ikke hjemme i en psykoterapi. Relasjonen er verken kjærester eller gode venner. 2. Jeg kopierer inn et abstrakt fra Tidsskrift for Den 'Norske Lægeforening. Fulltekstversjonen kan du få på et fagbibliotek. Sudmann T : Seksualisering i terapeutiske relasjoner Sammendrag Hvordan helsearbeidere erfarer seksuell oppmerksomhet og seksuell trakassering fra pasienter i konsultasjon og behandling er underkommunisert, tabuisert, og ikke umiddelbart tilgjengelig. Kjønn og seksualitet blir svært "påtrengende" ved kroppslig nærhet, nakenhet og berøring. Analyse av profesjonelle kroppslige relasjoner som kjønnsrelasjoner, innebærer å gjøre makt og seksualitet relevant i forståelsen av hva som foregår i konsultasjon eller behandling. Behandlingsrelasjonen sees som et mangetydig kjønnet sosialt møte, der forventninger, forståelse og opplevelse av kropp, kjønn, makt og seksualitet påvirker relasjonen og den behandling som pasienten skal ha. Relasjonen skapes på nytt hver gang pasient og terapeut møtes. Kvinne- og kjønnsperspektiver viser hvordan disse forhold rammer kvinner på andre måter enn menn, og at det hele spilles mot en bakgrunn av et heteroseksuelt paradigme og kontinuerlig forhandling om makt. Disse perspektivene kan brukes til å gjøre klinikere oppmerksom på problemstillingen og derved beredt til å takle seksualisering av terapeutiske relasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 249-51 Mange terapeuter vegrer seg for å vise nærhet... I mange tilfeller er nok det riktig (som ved eks. overgrepssitasjon) Men rent generelt, er "normal" nærhet noe som er vanskelig /skummelt for terapeuter og hvorfor? Har denne vegringen noe å gjøre med at man som terapeut er redd for å vise for mye av seg selv? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-177997 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest (ikke undertegnet) Skrevet 3. april 2002 Del Skrevet 3. april 2002 ikke nick nå! skrev (På 3.4.2002 den 15.58): Jeg har diskutert denne problemstillingen med min terapeut med utgangspunkt i Yaloms forfatterskap. Det var en god samtale hvor vi begge fikk plassert hverandre. Jeg føler at det har ført til mer likeverdighet - en respekt for våre respektive roller som pasient og terapeut og som mann og kvinne i dette. Samtidig kan jeg ha ganske hete drømmer om oss, men også motsatt. Jeg har kommet dithen at jeg ser at hans rolle er den som forstår og møter meg uansett hvor jævlig jeg er eller oppfører meg - dvs. han gir meg mye av den omsorgen jeg hadde trengt som lite barn. Samtidig appellerer han til meg som voksen og ansvarlig. Det er lett å blande følelser når man endelig blir møtt på slike grunnleggende behov, men jeg ser klart at han ikke hadde vært aktuell som livspartner eller elsker - han er ikke min type, helt enkelt. Hva mener du med men også motsatt her? ''Samtidig kan jeg ha ganske hete drømmer om oss, men også motsatt.'' 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178003 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 thinkerbell skrev (På 3.4.2002 den 19.27): Mange terapeuter vegrer seg for å vise nærhet... I mange tilfeller er nok det riktig (som ved eks. overgrepssitasjon) Men rent generelt, er "normal" nærhet noe som er vanskelig /skummelt for terapeuter og hvorfor? Har denne vegringen noe å gjøre med at man som terapeut er redd for å vise for mye av seg selv? Nærhet er ikke skummelt. Men nærhet er langt mer enn fysisk nærhet. Fysisk nærhet ville forandre behandlingssituasjonen på en uhensiktsmessig måte. Mennesket har mange behov. Fysisk nærhet er et av de viktige. Dette må en skaffe seg hos andre enn terapeuten. Blant mange mål er det viktig å lære seg at de forskjellige viktige personer i ens liv har forskjellige roller og dermed også gir og får forskjellige ting. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178203 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest K@nskjus Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 4.4.2002 den 5.27): Nærhet er ikke skummelt. Men nærhet er langt mer enn fysisk nærhet. Fysisk nærhet ville forandre behandlingssituasjonen på en uhensiktsmessig måte. Mennesket har mange behov. Fysisk nærhet er et av de viktige. Dette må en skaffe seg hos andre enn terapeuten. Blant mange mål er det viktig å lære seg at de forskjellige viktige personer i ens liv har forskjellige roller og dermed også gir og får forskjellige ting. Dette er helt i tråd med mine meninger, NHD. Mitt problem (noe jeg jobber med) er at jeg er så impulsiv at jeg ved to anledninger altså ikke rakk å "holde meg selv tilbake". Har altså bare skjedd to ganger denne "klemmingen" og jeg skal så godt jeg kan prøve å unngå det for fremtiden! Tror det jeg savnet rett og slett var at han (siden han tydelig ikke var helt komfortabel med klemmene) rett og slett kunne si det til meg. At dette ikke hørte hjemme i behandlingen og at det var best jeg prøvde å styre impulsiviteten min. Det hadde vært profesjonelt. Slik det er nå er hans reaksjon det eneste jeg har å forholde meg til. Kunne tatt det opp med han selv, men har en mistankeom om at han er mer enn normalt opptatt av meg, og orker på en måte ikke sette han i forlegenhet, hvis du skjønner. Er redd jeg skal SE på hans reaksjon at min mistanke er rett. Han er så suveren som terapeut, vil helst ikke "plage" han unødig. Har han slike følelser får de bare gli over av seg selv. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178212 Del på andre sider Flere delingsvalg…
HKH Mette Marit Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 K@nskjus skrev (På 4.4.2002 den 6.54): Dette er helt i tråd med mine meninger, NHD. Mitt problem (noe jeg jobber med) er at jeg er så impulsiv at jeg ved to anledninger altså ikke rakk å "holde meg selv tilbake". Har altså bare skjedd to ganger denne "klemmingen" og jeg skal så godt jeg kan prøve å unngå det for fremtiden! Tror det jeg savnet rett og slett var at han (siden han tydelig ikke var helt komfortabel med klemmene) rett og slett kunne si det til meg. At dette ikke hørte hjemme i behandlingen og at det var best jeg prøvde å styre impulsiviteten min. Det hadde vært profesjonelt. Slik det er nå er hans reaksjon det eneste jeg har å forholde meg til. Kunne tatt det opp med han selv, men har en mistankeom om at han er mer enn normalt opptatt av meg, og orker på en måte ikke sette han i forlegenhet, hvis du skjønner. Er redd jeg skal SE på hans reaksjon at min mistanke er rett. Han er så suveren som terapeut, vil helst ikke "plage" han unødig. Har han slike følelser får de bare gli over av seg selv. Hjelpe meg... tror du terapauten din har litt FOR sterke følelser for deg? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178234 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest K@nskjus Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 HKH Mette Marit skrev (På 4.4.2002 den 7.50): Hjelpe meg... tror du terapauten din har litt FOR sterke følelser for deg? Jeg tror ikke - er ikke sikker -, men jeg kan ane det - og jeg håper det IKKE. Det ville nemlig være uheldig for min del. Han kan ikke vurdere meg objektivt isåfall, før han får dette under kontroll. Kan merke det på forskjellige små ting; at han plutselig har vanskelig med øyekontakt og har vanskelig for å avslutte timene. Merker ikke du det når noen er betatt av deg? Eller misliker deg for den del. Må de SI det for at du skal forstå det?. Hvis du ikke visste det, så er dette noe som er helt vanlig - og ufarlig. Noe som kommer og går i timene for de aller fleste terapeuter. Vi har nå engang fått utdelt disse kjønnsdriftene våre. Er bare tegn på at de virker som de skal. Nå er jeg inne i en fase hvor jeg har det mye bedre, ser mye bedre ut, er mye kvikkere og hyggeligere i timene. Klart det er rart for han å se at jeg kan være annet enn den triste, sutrende personen han har blitt kjent med. Synes ikke det er så rart at han må ha en tilvenningsperiode til denne nye meg. Tar det som en kompliment hvis det er slik at han er tiltrukket av meg, fordi jeg vet det er en normal menneskelig reaksjon. Dette er noe terapeutene er vant til å takle. Merker at alle andre reagerer mer positivt på meg også, både familie og venner. Mannen min overøser meg med komplimenter, og er som nyforelsket. Jeg nyter det; lenge siden jeg har følt meg så levende! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178271 Del på andre sider Flere delingsvalg…
HKH Mette Marit Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 K@nskjus skrev (På 4.4.2002 den 10.38): Jeg tror ikke - er ikke sikker -, men jeg kan ane det - og jeg håper det IKKE. Det ville nemlig være uheldig for min del. Han kan ikke vurdere meg objektivt isåfall, før han får dette under kontroll. Kan merke det på forskjellige små ting; at han plutselig har vanskelig med øyekontakt og har vanskelig for å avslutte timene. Merker ikke du det når noen er betatt av deg? Eller misliker deg for den del. Må de SI det for at du skal forstå det?. Hvis du ikke visste det, så er dette noe som er helt vanlig - og ufarlig. Noe som kommer og går i timene for de aller fleste terapeuter. Vi har nå engang fått utdelt disse kjønnsdriftene våre. Er bare tegn på at de virker som de skal. Nå er jeg inne i en fase hvor jeg har det mye bedre, ser mye bedre ut, er mye kvikkere og hyggeligere i timene. Klart det er rart for han å se at jeg kan være annet enn den triste, sutrende personen han har blitt kjent med. Synes ikke det er så rart at han må ha en tilvenningsperiode til denne nye meg. Tar det som en kompliment hvis det er slik at han er tiltrukket av meg, fordi jeg vet det er en normal menneskelig reaksjon. Dette er noe terapeutene er vant til å takle. Merker at alle andre reagerer mer positivt på meg også, både familie og venner. Mannen min overøser meg med komplimenter, og er som nyforelsket. Jeg nyter det; lenge siden jeg har følt meg så levende! Neida, han må ikke SI det, men hadde JEG merket det hadde jeg fått litt noia for å fortsette! Bra at du takler det på en så fin måte! Jeg går nemlig også i terapi, og hadde blitt litt rar hvis jeg trodde terapeuten min begynte å like meg på den måten. Men jo, -absolutt ta det som et kompliment!! Kjekt å høre at andre også ser mer positivt på deg, og at det går oppover :-) Du ble vel ikke sur for det litt korte innlegget mitt til deg? Det var ikke meningen! Lykke til videre med terapien og livet ellers :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178376 Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 4.4.2002 den 5.27): Nærhet er ikke skummelt. Men nærhet er langt mer enn fysisk nærhet. Fysisk nærhet ville forandre behandlingssituasjonen på en uhensiktsmessig måte. Mennesket har mange behov. Fysisk nærhet er et av de viktige. Dette må en skaffe seg hos andre enn terapeuten. Blant mange mål er det viktig å lære seg at de forskjellige viktige personer i ens liv har forskjellige roller og dermed også gir og får forskjellige ting. Jeg tenkte på "normal" nærhet jeg da (vel vitende om at det er et fryktelig subjektivt begrep). Jeg tenkte på berøring -hvis pasieneten opplever et angstanfall. Jeg tenkte på det å holde rundt -dersom pasienten gråter. Jeg snakker ikke om klemmer i hytt og vær (!!), men om naturlig nærhet -og om det var vanskelig for terapeuter å vise/gi. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178629 Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 thinkerbell skrev (På 4.4.2002 den 23.52): Jeg tenkte på "normal" nærhet jeg da (vel vitende om at det er et fryktelig subjektivt begrep). Jeg tenkte på berøring -hvis pasieneten opplever et angstanfall. Jeg tenkte på det å holde rundt -dersom pasienten gråter. Jeg snakker ikke om klemmer i hytt og vær (!!), men om naturlig nærhet -og om det var vanskelig for terapeuter å vise/gi. (må bare legge til at om pasienten tild. ble utsatt for overgep er det kanskje en idè å forhøre seg om hvordan h*n vil terap. skal oppføre seg under et angstanfall og ikke ta det som en selvf. at berøring blir godtatt.) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-178631 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 8. april 2002 Del Skrevet 8. april 2002 thinkerbell skrev (På 4.4.2002 den 23.52): Jeg tenkte på "normal" nærhet jeg da (vel vitende om at det er et fryktelig subjektivt begrep). Jeg tenkte på berøring -hvis pasieneten opplever et angstanfall. Jeg tenkte på det å holde rundt -dersom pasienten gråter. Jeg snakker ikke om klemmer i hytt og vær (!!), men om naturlig nærhet -og om det var vanskelig for terapeuter å vise/gi. Angstanfall i timene er særdeles sjeldent forekommende. Om det skulle oppstå, ville jeg benytte muligheten til å lære pasienten å takle det. Jeg ville fokusere på å få kontroll med pusten, få inn tanken "det er ubehagelig, men ikke farlig", prøve distraksjon eller andre teknikker som gir kontroll. Jeg ville ikke at anfallet skulle dempes ved eksterne ting enten dette var berøring fra meg, medisiner eller andre ting. Dette ville ikke gi pasienten noen fordel neste gang anfallet kom. Jeg ville hjelpe pasienten til selv å ta kontroll over angsten. De samme tanker har jeg rundt det du skriver om gråting. Det er ikke et poeng at jeg i en av ukens 168 timer tar smerten bort fra pasienten. Poenget er at pasienten skal oppnå økt egenmesting og selv kunne ta kontroll over det vonde. Dette har ingenting med min evne eller vilje tilå gi fysisk nærhet. Det har med profesjonalitet og det å bringe pasienten videre. Verken angst eller gråt er noe farlig som umiddelbart må lindres. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-180089 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest synne24 Skrevet 16. desember 2002 Del Skrevet 16. desember 2002 ikke nick nå! skrev (På 3.4.2002 den 15.58): Jeg har diskutert denne problemstillingen med min terapeut med utgangspunkt i Yaloms forfatterskap. Det var en god samtale hvor vi begge fikk plassert hverandre. Jeg føler at det har ført til mer likeverdighet - en respekt for våre respektive roller som pasient og terapeut og som mann og kvinne i dette. Samtidig kan jeg ha ganske hete drømmer om oss, men også motsatt. Jeg har kommet dithen at jeg ser at hans rolle er den som forstår og møter meg uansett hvor jævlig jeg er eller oppfører meg - dvs. han gir meg mye av den omsorgen jeg hadde trengt som lite barn. Samtidig appellerer han til meg som voksen og ansvarlig. Det er lett å blande følelser når man endelig blir møtt på slike grunnleggende behov, men jeg ser klart at han ikke hadde vært aktuell som livspartner eller elsker - han er ikke min type, helt enkelt. Hei! Vet at det er lenge siden du skrev innlegget, men håper du svarer meg likevel. Hvordan klarte du å fortelle terapauten din at du hadde hete drømmer om han? Og hvordan reagerte terapauten din? Ønsker/må nemlig fortelle det samme til min terapaut, for hvis jeg ikke gjør det klarer jeg ikke gå videre i behandlingen. Føler at jeg "stopper litt opp" liksom.... Håper du som er litt mer erfaren kan hjelpe meg litt videre med noen råd? Juleklem :-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46791-nhd-her-har-jeg-en-utfordring-til-deg/#findComment-469531 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.