Ta overdose for å bli innlagt på dps?

[AnonymBruker]

Jeg har ofte tatt overdoser for å bli innlagt på psykiatrisk og dps. Jeg er egentlig ikke suicidal, jeg bare har det dårlig. Har eupf. Men er det vanlig lurer jeg på når man har denne diagnosen? 

Anonymkode: 3034b...f1a

[kupton]

Ja, primitive, umodne og uhensiktsmessige reaksjonsmåter som dette er dessverre vanlige. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor de tillater det. Skjer det en gang så greit nok, men når de ser at det er et mønster så burde du pælmes på hue og ræva ut så fort motgiften har tredd inn.

Samtidig så sitter det haugevis med mennesker som har det forferdelig vondt og som står månedsvis i kø eller som ikke får hjelp i det hele tatt fordi slike som deg tar overdoser for å manipulere til deg omsorg og oppmerksomhet.

Dere klare dere ikke hjemme uten å true med at da dør dere, men så fort dere kommer dere på psykiatrisk så har dere all verdens overskudd til rusleturer, trening, pusling, pludring og strikking. Det henger ikke på greip.

Anonymkode: e3b78...617

[Grendel]

Et seriøst spørsmål som kanskje høres dumt ut:

Hvorfor er det om å gjøre å bli innlagt?

Hva får man ut av det egentlig?

[Glitter]

Synes du ikke det er jævlig å bli pumpet så ofte? Jeg har blitt pumpet og det var traumatiserende. 

[ISW]

Er vi sikre på at dette er en reell problemstilling, og ikke bare vedkommende her som misliker EUPF som konstruerer en stigmatiserende problemstilling? 

[AnonymBruker]

kupton skrev (27 minutter siden):

Ja, primitive, umodne og uhensiktsmessige reaksjonsmåter som dette er dessverre vanlige. 

Hva menes primitive reaksjonsmpter? 

Anonymkode: 3034b...f1a

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Synes du ikke det er jævlig å bli pumpet så ofte? Jeg har blitt pumpet og det var traumatiserende. 

Blir ikke pumpet

Anonymkode: 3034b...f1a

[AnonymBruker]

Grendel skrev (16 minutter siden):

Et seriøst spørsmål som kanskje høres dumt ut:

Hvorfor er det om å gjøre å bli innlagt?

Hva får man ut av det egentlig?

Jeg vet ikke. Har det bare vondt

Anonymkode: 3034b...f1a

[Beneviento]

Men hva oppnår dere egentlig i lengden ved å holde på sånn? Får dere ikke negative reaksjoner fra helsepersonellet når de gjennomskuer dere?

Og hva er denne besettelsen for innleggelser? Er det en form for status? Kun hvis man legges inn så er man ordentlig syk?

Hva er annerledes ved å sitte på en instutisjon vs det å være hjemme og få oppfølgning utenfra?

[aa-k-j]

Skjønner ikke hvorfor man gjør ting for å bli innlagt. Kunne ikke falt meg inn å prøve engang. Slikt gir ikke hjelp på lang sikt og er jo det en bør ha. Brannslukking funker der og da, men er langsiktige som fungerer i det lange løp. Jeg for min del liker ikke å være innlagt. Hva slags hjelp er det i å prate om vær og vind, tvinne tommeltotter og strikke? Har brukerstyrt på DPS som jeg bruker sjeldent. Kanskje for sjeldent. Problemet er at dagene på DPS blir så lange. DPS mener jeg har trekk fra eupf med både hyppig selvskading og selvmordstanker uten at jeg forstår hvor de har det fra. Har avkreftet det flere ganger og ikke har jeg tatt overdoser e.l. Men i fjor fikk jeg bipolar diagnose fra uavhengig psykiater som ga endel mer mening. Jeg unngår å bruke brukerstyrt fordi jeg mistrives så mye på DPS at det går ut over nytten jeg kunne hatt av den. Nei heller hjelp mens jeg er hjemme. Selvmordstanker forteller jeg ikke om i tilfelle jeg sku risikere å bli innlagt. Man vet jo aldri. 

Endret 1. oktober 2022 av aa-k-j

[Eva Sofie]

ISW skrev (25 minutter siden):

Er vi sikre på at dette er en reell problemstilling, og ikke bare vedkommende her som misliker EUPF som konstruerer en stigmatiserende problemstilling? 

Det var min umiddelbare tanke da jeg leste innlegget også, men problemstillingen kan likevel være realistisk selv om jeg synes den er satt litt på spissen i hovedinnlegget.

Jeg vet ikke hvordan det fungerer i dag, men det mest formålstjenelige, om intokset er stort nok til å trenge medisinsk overvåkning, måtte være å sende vedkommende direkte hjem igjen og ikke på DPS. Det er ikke noe suicid det er snakk om her, men "villet egenskade" som helsevesenet betegner det som, dvs. en handling der hensikten ikke er å dø.

[Beneviento]

aa-k-j skrev (2 minutter siden):

Skjønner ikke hvorfor man gjør ting for å bli innlagt. Kunne ikke falt meg inn å prøve engang. Slikt gir ikke hjelp på lang sikt og er jo det en bør ha. Brannslukking funker der og da, men er langsiktige som fungerer i det lange løp. Jeg for min del liker ikke å være innlagt. Hva slags hjelp er det i å prate om vær og vind, tvinne tommeltotter og strikke? Har brukerstyrt på DPS som jeg bruker sjeldent. Kanskje for sjeldent. Problemet er at dagene på DPS blir så lange. DPS mener jeg har trekk fra eupf med både hyppig selvskading og selvmordstanker uten at jeg forstår hvor de har det fra. Har avkreftet det flere ganger og ikke har jeg tatt overdoser e.l. Men i fjor fikk jeg bipolar diagnose fra uavhengig psykiater som ga endel mer mening. Jeg unngår å bruke brukerstyrt fordi jeg mistrives så mye på DPS at det går ut over nytten jeg kunne hatt av den. Nei heller hjelp mens jeg er hjemme. 

Dps gav meg diagnosen borderline etter å ha fortalt dem at jeg har selvmordstanker og tidligere selvskadet i form av risping. Selv følte jeg ikke at jeg oppfylte kravene til diagnosen, for jeg har aldri tatt en overdose, selvmordsforsøk og den selvskadingen jeg gjorde var ikke i nærheten av den alvorlige typen jeg har sett på de som med sikkerhet har diagnosen, hvor man ser nesten ned til beinet og de må både sys og gipses. Jeg vet at det er mange forskjellige kombinasjoner å ha den lidelsen på, men av av grunnkravene er jo en stor trang etter oppmerksomhet og omsorg, og det har ikke jeg. Jeg har heller aldri slitt med rus eller avhengighet, og selv om jeg er redd for å bli forlatt så er jeg ikke slik at jeg faller helt sammen om noen forlater meg.

En venninne av meg kan fint finne på å ringe til ambulansen for å be dem hente henne, også tar hun overdosen etter å ha ringt. I slike tilfeller går det en faen i meg som tenker at de burde bare nekte å komme. Sist endte det skikkelig stygt og de reddet henne med et skrik, men jeg føler at måten de holder på bare opprettholder at hun fortsetter. Hvis man slipper alt man har i hendene i vill panikk for å hente dem når de utagerer, ja så lærer de at det er det de må gjøre når ting er vanskelig. Det er ikke fruktbart for noen av dem.

[frosken]

Grendel skrev (1 time siden):

Et seriøst spørsmål som kanskje høres dumt ut:

Hvorfor er det om å gjøre å bli innlagt?

Hva får man ut av det egentlig?

Dersom man er i emosjonell krise og ikke har utviklet bedre mestringsstrategier, så er det ganske effektivt på kort sikt å utagere for så å bli ivaretatt. Utageringen gir en emosjonell utladning, - mange vil føle seg roligere og ganske "numne" etter en utagering. Behovet for å bli ivaretatt i en slik tilstand, er helt legitimt - men så er det opp til helsevesenet å gjøre gode vurderinger mht hvordan best ivareta. Slik jeg ser det, så vil det være en stor fordel om folk kan "belønnes" med en kortvarig innleggelse før de utagerer, slik at de gradvis kan få kontroll over de sterke følelsene og behovet for å bli kvitt dem på dramatisk vis. 

[stjernestøv]

Jeg forstår heller ikke behovet for å være innlagt, mye bedre å være hjemme. De gangene jeg har vært innlagt ville jeg fortes mulig hjem og maste om det. 

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ofte tatt overdoser for å bli innlagt på psykiatrisk og dps. Jeg er egentlig ikke suicidal, jeg bare har det dårlig. Har eupf. Men er det vanlig lurer jeg på når man har denne diagnosen? 

Anonymkode: 3034b...f1a

Jeg vet ikke om du beskriver deg selv eller forsøker å sette en problemstilling på spissen, men om du beskriver deg selv, så synes jeg det er bra at du har kommet såpass langt i din prosess at du er i stand til å si at du ikke egentlig er suicidal, men at du har det dårlig og opplever behov for ivaretakelse. 

Noe av det minst hensiktsmessige i psykiatrien, er tendensen til å gi høy status til "ekte suicidalitet" og lav status til "villet egenskade". Den første gruppen skal ivaretas, den andre grensesettes - er det mange som mener. Dette vil fort kunne resultere i at skamfølelse vil gjøre at pasienter selv forsøker å fremstå som at de gjør reelle selvmordsforsøk - enten det er tilfellet eller ikke. Og noen vil også kunne lure seg selv til å forstå det de gjør som selvmordsforsøk. 

 

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Er vi sikre på at dette er en reell problemstilling, og ikke bare vedkommende her som misliker EUPF som konstruerer en stigmatiserende problemstilling? 

Dette tror jeg er en høyst reel (tabubelagt?) problemstilling blant langt flere enn vi aner. Bare så sjelden noen sier noe om det. 

Anonymkode: ad685...7e8

[frosken]

Beneviento skrev (43 minutter siden):

Men hva oppnår dere egentlig i lengden ved å holde på sånn? Får dere ikke negative reaksjoner fra helsepersonellet når de gjennomskuer dere?

Og hva er denne besettelsen for innleggelser? Er det en form for status? Kun hvis man legges inn så er man ordentlig syk?

Hva er annerledes ved å sitte på en instutisjon vs det å være hjemme og få oppfølgning utenfra?

Det vil kunne være svært stor forskjell på å være innlagt eller å få oppfølgning hjemme. De som er innlagt, vil gjerne flere ganger i døgnet få kontakt og ivaretakelse, ofte av flinke ansatte som er gode på å lytte. Oppfølgning hjemme er sjelden veldig hyppig, og vil også ofte kunne være mer overfladisk og mindre avlastende i forhold til sterke følelser. Som innlagt vil pasienten kunne ta kontakt med ansatte når som helst i løpet av døgnet og omverdenen er ganske forutsigbar, - hjemme vil mange være ensomme og uten god struktur på dagene. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette tror jeg er en høyst reel (tabubelagt?) problemstilling blant langt flere enn vi aner. Bare så sjelden noen sier noe om det. 

Anonymkode: ad685...7e8

Man har avvergingsplikt og det å ville dø strider jo mot alt av instinkter så sånn sett så  er det kanskje ikke så rart at folk er redde for å spørre om intensjonen bak en slik handling. Mange er sikkert redde for å vurdere feil, også ender det i et dødsfall som ingen vil ha på seg. Da er det kanskje tryggere å legge inn vedkommende igjen og igjen isteden for å oppmuntre dem til å holde ut hjemme.

Anonymkode: e3b78...617

[Beneviento]

frosken skrev (3 minutter siden):

Det vil kunne være svært stor forskjell på å være innlagt eller å få oppfølgning hjemme. De som er innlagt, vil gjerne flere ganger i døgnet få kontakt og ivaretakelse, ofte av flinke ansatte som er gode på å lytte. Oppfølgning hjemme er sjelden veldig hyppig, og vil også ofte kunne være mer overfladisk og mindre avlastende i forhold til sterke følelser. Som innlagt vil pasienten kunne ta kontakt med ansatte når som helst i løpet av døgnet og omverdenen er ganske forutsigbar, - hjemme vil mange være ensomme og uten god struktur på dagene. 

Jeg ser poenget ditt.

Men vil ikke det på sikt føre til at vedkommende blir enda mer isolert og avhengig av helsevesenet? Nå snakker jeg ikke om de som legges inn når det virkelig står om fare for liv, psykose eller de som har langtidsinnleggelser på diverse institusjoner grunnet behandlingsopplegget, men de som sitter hjemme med lite meningsfulle hverdager og kjenner på ensomheten og frykten for å klare seg selv. Man kan jo ikke ha dem innlagt for alltid, og selv om de får en pause fra det så skal de jo hjem før eller siden. Da kan jo det å overdose ellers tå å en bro og skrike at man skal hoppe bli det man tyr til neste gang ting er ensomt og vanskelig, for da vet de at det står ambulanse og sengepost klare til å ta dem imot med åpne armer.

At ting er fryktelig vanskelig eller man mister lysten på å leve burde ikke automatisk være grunn til å legges inn på dagen.