Aldersforskjell "feil vei"

[Blondie28]

Jeg er 28 og har klart å forelske meg i en gutt på 17...noe jeg aldri hadde trodde jeg skulle gjøre, jeg liker egentlig menn som er godt over 30, men vi har bare en utrolig kjemi og det er akkurat som om vi alltid har kjent hverandre...jeg vet han er betatt av meg også, og vi har snakket mye om dette, men jeg lurer jo fælt på om jeg er et dårlig menneske eller noe som har klart å forelske meg i en gutt i andre gym når jeg nærmer meg 30...er jeg det? Jeg har hørt flere eksempler på at en gutt på 28 har vært sammen med ei jente på 17, men jeg har aldri hørt om noen forhold der jenta er eldst. Jeg trenger sårt råd, hvis jeg skal snu i tide må jeg snu nå!

[Gjest Daisy]

Hm... jeg synes du burde følge hjertet...

Jeg har en bror på 17, tror ikke jeg ville likt om han fikk seg kjæreste på 28. Vær forberedt på negative reaksjoner (særlig hos hans familie)

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg tror det er grenser for hvor moden en 17 år gammel skoleelev er, og lurer på hva han kan gi deg rent mentalt?

Jeg synes ikke aldersforskjellen er for stor, men jeg synes han er altfor ung og dere bør vente til han blir eldre.

Jeg mener, du er 28 og sikkert snart klar for forpliktelser og barn,- og han er 17 og ikke ferdig på skolen! Det er lite sannsynlig at dette har noe for seg.

[Gjest nonan]

Har det egentlig noe å si hva andre mener?

Du er jo bare ute etter et alibi alikevel...

Så om du vil, så gjør du det. Og må ta konsekvensene. Står du over, så gjør du kanskje ting lettere for deg selv.

Kan du være sikker på at han faktisk vil binde seg for resten av livet? Hvor lenge vil du vente?

[favn]

Det er ingenting i veien med aldersforskjellen, 11 år den ene eller andre veien er ikke noe å snakke om.

Men 'problemet' er at han er sørgelig ung..., hadde du vært 38 og han 27: alt greit.

Dere kan selvsagt være hemmelige småkjærester, men utover det, tvilsomt.

[Gjest nickie]

Enig med favn.

Jeg var i samme situasjon en gang. Vi snakket mye om det, og jeg måtte ta den vanskelige avgjørelsen å være hard og si at det gikk ikke! Han var helt knust - og jeg også for den del. Men jeg orket ikke tanken på at jeg skulle være 50 og han bare 39. Æsj!

Og nå er jeg lykkelig gift med en som er eldre enn meg, og gutten skal gifte seg til sommeren (han er nå voksen). Og jeg er SÅ glad for at han ikke ble belemret med gamle meg... : )

Vi har fortsatt å være venner, og han er fortsatt en av de mest fantastiske guttene jeg kjenner - men - Nei, jeg kunne ikke gjøre det mot ham.

[Jorunn]

Min farmor var omtrent på din alder, da hun traff min ste-farfar, som er 11 år yngre enn henne. Nå over 40 år senere er de forsatt gift )

Hennes situasjon var litt spesiell, da hun var enke med to små barn. Det har nok vært kommentarer omkring aldersforskjellen og litt motstand innen familien, men ingenting som ikke har gått over.

[Ulv I Faarikaal]

Har ikke noen mening om det er galt eller riktig, men se på folketellingen fra år 1900, der finner du lett menn på 23 og kone på 40, det er slett ikke noe uvanlig. Jeg syns jeg husker at et tilfeldig utvalg viste at 35 par av 100 viste aldersforskjell på mer enn 10 år, og 33 av disse var kona eldst.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Tja... Selv har jeg kjæreste som er nesten 9 år yngre enn meg. Han var 19 og jeg 27 da vi traff hverandre for 7 1/2 år siden. Idag bor vi fremdeles sammen og har to små barn.