alt raser igjen

[Gjest siggi]

Jeg fikser ikke mere! Klarer ikke å holde på noe av maten, må overspise og kaste opp hele tiden. I går kastet jeg opp 4 ganger, lå på sengen og skalv og gråt i en time. Jeg vet ikke hvem jeg skal ringe, har mange gode venner, men de tror dette er over og jeg vil ikke bry dem.

Jeg trapper ned på anti-dep. jeg vet ikke om det er de som gjør at alt raser sammen. Begeret er i ferd med å renne over, jeg orker ikke dette tullet mere. Har pågått i periodevis i 5 år nå. Jeg ser for meg den lille jenta mi hele tiden, jeg drømmer om henne og savner henne.(tok abort for 1 år siden, klarer ikke å glemme), ser bildene etter voldtekten i hodet. Går med klump i halsen hele tiden, vil bare gråte ut mine stille tårer.

Men atter en gang blir de vel lydløse og ikke foran noen andre. Føler meg skitten og brukt, forlatt. Alt er kaos. Har akkurat tatt en valium for å roe det ned litt, har trent til jeg nesten svimte av, måtte roe nervene litt. Har lyst til å kaste opp heeeeele tiden, straffe meg selv, bli tynn.

Faen heller!! Jeg vet at folk ser på meg som jenta som har alt og som alltid er i godt humør. Men fy faen de skulle bare visst. Alt er et skuespill og alt er falskt. Jeg har et helvete akkurat nå, det er det bulimi går ut på. Man har det ikke godt med seg selv når man må kaste opp hver dag. Noen som er enig?

Jeg orker ikke snakke med psykolog, orker ikke rippe opp i ting. Flere som har det bra i dag????

Det er deilig å få ting litt ut, jeg vet jeg må høres gal ut.

Kanskje jeg er det...?

Ha en fin dag alle sammen

Lystig.....hilsen fra

[micky]

Som du selv sa en gang; alle har dårlige dager...Noen er til og med helt jævlige. Men det er vel ingen trøst å høre det nå? Skulle bare ønske jeg visste hva jeg skulle si for å få deg til å føle deg bedre...Vet nemlig akkurat hvor slitsomt det er å beholde den "perfekte" maska hele tiden. Være blid og utadvendt når alt bare raser sammen inni deg. Det blir som om alt bare samler seg opp og til slutt bare må det komme ut på en eller annen måte. Alt som har skjedd opp gjennom kommer tilbake med jevne mellomrom. Selv om alle tror "tiden leger alle sår" ligger alt likevel og ulmer inne i hodet et sted. Det er bare maska som skjuler det for omverdenen. Den eneste måten å ta kontroll over det på er å straffe seg selv...Skulle ønske du hadde et menneske du stoler på og som forstår, det viktigste er å vite at du ikke er alene! Er her hvis du trenger det...

Håper ting ordner seg etterhvert...ikke gi opp!

Tenker på deg!

Klemmer fra ei som vet hvordan det føles når alt raser sammen...

[christiane]

Føler med deg! Skulle ønske det var noejeg kunne si for å oppmuntre, men ord blir nesten for små. Forferdelig slitsomt å holde masken som du sier. Av og til skulle jeg ønske at jeg fikk lov til å vise anddre at jeg var svak, men det kan jeg ikke tillate meg. Jeg er alltid den som ordner opp, den som lytter forstår og støtter. Har lyst til å bli sint, bite ifra meg. Terapeuten min sier det er sunt for meg å bli sint, men jeg får det ikke til. Kansje det er det vi bør prøve, sette grenser overfor andre og ikke bare oss selv ???

Føler med deg.

Klem Christiane.

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Kjære Siggi. Jeg har virkelig behov for å prøve å motivere deg til å ta kontakt med hjelpeapparatet psykiater eller psykolog.Ut i fra det du skriver om deg selv opplever jeg at du har vært gjennom noen altfor tøffe år som et hvert mennske vil forstå at man trenger hjelp til for å klare å mestre. Du sier at du ikke vil gå til psykolog fordi du ikke orker å rippe opp i alt det vonde. Vi mennesker prøver å fortrenge/gjemme bort vonde og vanskelige minner, - men det er en grense hva vi klarer å glemme. Vonde traumer som voldtekt og abort blir så skremmende fordi andre tar styring over kroppen vår, vi mister absolutt kontrollen. Slik er det også med sf det blir en vond sirkel over å ikke ha kontroll. Jeg håper du etterhvert vil søke hjelp, du trenger absolutt noen som sammen med deg kan sortere alle dine tanker og følelser, tenker da på en fagperson. Mens du venter vil jeg anbefale deg å ta kontakt med den av dine venner som du føler forstår deg best og være ærlig og si at det er ikke over. Gode venner kan være en utrolig god støtte i ditt kaos. Gode venner føler seg også lurt dersom de tror at du har det bra og senere får vite at du hadde trengt deres hjelp i dag eller i morgen. Det er ofte godt å gråte, men prøv å klare dette sammen med en terapeut etterhvert eller noen av dine venner. Ikke slit på egenhånd. Vi mennsker er egentlig sosiale vesener, men når sf styrer livet så trekker mange seg bort fra omverdenen og sliter i ensomhet. Lykke til, vet at det skal mye mot og kraft for å begynne på en vei ut av den vonde sirkelen, men som behandler har jeg sett og møtt mange som beskriver lignende historier som du gjør her- og det er en vei ut, lykke til !

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[Gjest Laila Sundgot Schneider, lege]

Føler med deg! Skulle ønske det var noejeg kunne si for å oppmuntre, men ord blir nesten for små. Forferdelig slitsomt å holde masken som du sier. Av og til skulle jeg ønske at jeg fikk lov til å vise anddre at jeg var svak, men det kan jeg ikke tillate meg. Jeg er alltid den som ordner opp, den som lytter forstår og støtter. Har lyst til å bli sint, bite ifra meg. Terapeuten min sier det er sunt for meg å bli sint, men jeg får det ikke til. Kansje det er det vi bør prøve, sette grenser overfor andre og ikke bare oss selv ???

Føler med deg.

Klem Christiane.

Kjære Christiane. Du sier at du ikke kan tillate deg å være svak og jeg vet at det er mange med sf som sliter med akkurat dette. Likevel ser det ut som du allerede jobber med deg selv og sier bl.a. at terapeuten din sier at det er sunt for deg å bli sint. Er dette noe du "kan ta ut over terapeuten", bli sint på han eller henne- for de er der for deg og klarer å ta det.Det er klart at det er viktig å klare å sette grenser både for en selv, men også for andre. Jeg tror du er godt i gang med din terapi og etterhvert også vil klare å bli sint, bite i fra deg, sette grenser osv, - lykke til videre på den positive veien du har startet!

Informasjon via Internett erstatter ikke en legekonsultasjon. For en sikker

vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet bør du derfor rådføre deg

med legen din.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege