Helseangst eller?

[AnonymBruker]

Nå er jeg litt usikker på om jeg poster på riktig sted, men prøver her likevel. 
 

Ser der er mange som sliter med helseangst og/eller hypokondri. Jeg tror jeg har helseangst, men føler kanskje den avviker litt fra de jeg har lest om her inne. For meg så kommer angsten for diverse sykdommer KUN når jeg har symptomer på noe. Aldri ellers. Jeg går ikke rundt og er redd for å få kreft eller ALS eller andre skumle sykdommer. Men får jeg symptomer, så begynner kverna med èn gang. 
 

Nå er det veldig lenge siden jeg har fokusert på egen helse, helt til jeg begynte å få magevondt på lille julaften. Sliter enda. Smertene kommer takvis og sitter midt i magen (rundt navelen). Jeg begynner selvsagt raskt med eliminering av mulige tilstander for å prøve å nøste opp i hva det kan være. Smerten er gjenkjennelig og minner om noe jeg har hatt tidligere, men da har smerten vært lenger opp i magen. Så nå har jeg lest masse om bukspyttkjertelbetennelse og magesår og tenker at det ikke kan være det fordi smerter knyttet til den type sykdom sitter i epigastriet (mellomgulv/øvre mage). Men fordi jeg våknet i natt med «magekramper» så tenker jeg at kanskje det er det likevel… og alt fokuset går på dette. Tar tempen, trykker rundt på magen, tenker og tenker. Alt dette sannsynligvis fordi ting ofte synes å være så «langvarig» hos meg. Hadde aldri reagert sånn hadde det ikke vært for at jeg har hatt dette av og på siden 23 des. Og de to siste dagene har smerten og krampene økt. Ingen diare eller oppkast…. men gått oftere på do enn vanlig. 
 

Frustrerende med dette fokuset. Jeg vil hele tiden finne ut hva det er fordi det nå har vart i dagesvis. Hva med å bare la det gå over evt gå til legen hvis det blir skikkelig ille og jeg får tilleggsymptomer…? Neida….  og så disse bekymringene da. Hva om det er noe alvorlig? 
 

Håpløst 🙄

 

Hvordan flytte fokus når man ofte får helt reelle symptomer på diverse sykdommer? Tips anyone?

Anonymkode: d90c6...9a8

[ISW]

Jeg tror dette er ganske typisk for helseangst. Man blir jo redd for symptomene og katastrofetolker de. Uavhengig av om det er svimmelhet, ymse smerter, ekstraslag, kuler, nummenhet eller hva det nå er. 

 

[Kashmir-]

Har hatt det jeg også. Fikk astmaanfall og en annen alvorlig tilstand hvor jeg ble kjørt i hui og hast til sykehus, og det var veldig alvorlig en stund. Jeg visste ikke at jeg hadde astma mm. Dermed sa det pang en ikke så vakker dag. Tiden etter var helt forferdelig med angst, og jeg dro på legevakta for minste tegn. De var så søte der, og sykepleierne sa at det var helt ok at jeg kom, og jeg lurer ofte på om de som tar i mot oss sånn pluss ambulansearbeidere egentlig vet hvor mye vi setter pris på dem. Hvor takknemlige vi er for jobben de gjør. Men nok om det.. 😅

Det jeg skulle si at når de verste traumene ga seg, så ble jeg kvitt helseangsten. Jeg tenker at vi rår så lite over det som kan skje, og skjer det så gjør det. Det er helt idiotisk å gå rundt å engste seg helt uten grunn, og husk også at om du blir bekymret så kan smerter bli veldig innbilte også. Jeg var der, og satt og engstet meg, og så opptok noe annet tankene mine, og på mirakuløst vis kjente jeg ingen smerter. Ikke sant? 

Når det er sagt, så gå til legen om du virkelig er bekymret. Når du tenker at smertene sitter på visse steder som i brystet og slike steder hvor det kan være noe alvorlig. På den annen side så merket jeg godt at det jeg fikk ikke var angstanfall. Jeg skjønte at det var noe annet og ringte HELDIGVIS ambulanse. Sånt sitter jo langt inne. Men bestill time hos lege, de er der for å ville gjøre en jobb. Smerter over tid er greit å sjekke ut, men jeg syns ikke at det du beskriver høres alvorlig ut. Som regel blir man slapp, svimmel og kvalm når smertene er tegn på mer alvorlige tilstander +÷.

 

Endret 29. desember 2022 av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir, takk for svar 😊 

Ja, er noe med det. Men en svakhet jeg har er at jeg går inn i en hypotese om at det «aldri» kommer til å gi seg. Med en gang det er noe plagsomme symptomer. Smerter i ryggen (som jeg har hatt jevnlig siden 20-års alder og jeg er langt oppi tredveåra nå) kan jeg fortsatt frykte at aldri går over. Magesmertene jeg har nå. Livredd for at de aldri skal forsvinne og at jeg må leve med dette resten av livet. Helt meningsløst for jeg har aldri opplevd noen gang at smerter eller symptomer aldri har gått over. Det blir en sånn ond spiral. Jeg angster mer og mer for hver dag jeg våkner og kjenner at: «faen, det er fortsatt her.» 

Hadde det bare vært enkelt å snu tankesettet sitt 🤯

Anonymkode: d90c6...9a8

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kashmir, takk for svar 😊 

Ja, er noe med det. Men en svakhet jeg har er at jeg går inn i en hypotese om at det «aldri» kommer til å gi seg. Med en gang det er noe plagsomme symptomer. Smerter i ryggen (som jeg har hatt jevnlig siden 20-års alder og jeg er langt oppi tredveåra nå) kan jeg fortsatt frykte at aldri går over. Magesmertene jeg har nå. Livredd for at de aldri skal forsvinne og at jeg må leve med dette resten av livet. Helt meningsløst for jeg har aldri opplevd noen gang at smerter eller symptomer aldri har gått over. Det blir en sånn ond spiral. Jeg angster mer og mer for hver dag jeg våkner og kjenner at: «faen, det er fortsatt her.» 

Hadde det bare vært enkelt å snu tankesettet sitt 🤯

Anonymkode: d90c6...9a8

Akkurat ryggsmerter har en tendens til å komme og gå. Ta ryggøvelser. En god og enkel øvelse er å henge etter armene så bena er over gulvet. En behagelig øvelse også 🙂

Det er jo ikke noe særlig å tenke på å leve med smerter, og jeg beundrer de som gjør det dag ut og dag inn. Men det er så dumt å bekymre seg. Jeg tror det stresset heller kan medføre mer smerter faktisk. Ja, vanskelig å endre slike "tvangstanker", men det er best å få det til på en eller annen måte. Frykten er jo den verste fienden her, og den kan være vanskelig å bekjempe. Jeg vet det. Men så er det at den da ødelegger så mye, helt forbannet unødig 🙂 så best å slå den ut så godt du kan.