Bursdagsfeiring / store sammenkomster

[AnonymBruker]

Det samme skjer hver gang. Vi blir bedt på en dag en av oss, eller begge jobber. Og vi blir spurt om det er mulig å få fri fra jobb for å komme den dagen. Jeg og mannen har jobber der det ikke er lett å få fri. Og det ender oftest med at vi må takke nei til å komme pga det. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan splitte besøket opp. Altså at man kan komme en annen dag. Men det er som oftest akkurat den dagen det er snakk om samme hvor vanskelig det blir å komme.  Om mannen ikke kan komme blir det minst 2 timers reisevei på meg angående familiebesøk, fordi jeg ikke har bil. Men jeg føler jo en plikt om å komme..   Tror at de vil samle alle fordi at de vil ha en stor sosial sammenkomst. Hva tenker dere om dette? Andre som også blir litt stressa av at alt må skje på en sammenkomst?

Jeg har også barn som blir invitert. Problemet er at det blir snakket om hva alle får til i skole og jobb. Så flinke de er osv. Jeg har et barn som sliter, og har desverre ramlet utenfor arbeidslivet og skole pga det. Vedkommende går jevnlig til lege men det er ikke noe kjekt når noen i besøket begynner å sammenligner hvilke prestasjoner som blir gjort. 

Besøk er ellers koselig. Men jeg er nok en av de som liker små sammenkomster og ikke store. Hva med dere?

 

Anonymkode: 234a0...fa3

[Eva Sofie]

Jeg er ikke glad i store sammenkomster og det er heldigvis sjelden vi inviteres til det.

Jeg vet at min søster, når de skal feire bursdager til sine barn. deler gjerne opp selskapene opp - det er mest praktisk slik bl.a. av husets størrelse... Først et barneselskap. Deretter to familieselskap, ene del av familien og andre del av familien - men begge sider snakker fint sammen, så om en hadde valgt å gå i et annet selskap, hadde ingen laget oppstyr av det.

Skal legge til at de slår sammen alle barnas bursdager, så ikke så mye arbeid som det høres ut som når det er trippel bursdag samme helgen e.l. Min søster er fornøyd med å bli ferdig med det, selv om det er hektisk når det står på.

Å sammenligne barns prestasjoner, synes jeg er en uting. Barnas verdi måles ikke i prestasjon, men jeg er redd det lett kan oppfattes slik om det overhøres av et barn. Det er så utrolig ødeleggende å bli målt ut ifra prestasjoner, og ikke summen av det mennesket man er.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke glad i store sammenkomster og det er heldigvis sjelden vi inviteres til det.

Jeg vet at min søster, når de skal feire bursdager til sine barn. deler gjerne opp selskapene opp - det er mest praktisk slik bl.a. av husets størrelse... Først et barneselskap. Deretter to familieselskap, ene del av familien og andre del av familien - men begge sider snakker fint sammen, så om en hadde valgt å gå i et annet selskap, hadde ingen laget oppstyr av det.

Skal legge til at de slår sammen alle barnas bursdager, så ikke så mye arbeid som det høres ut som når det er trippel bursdag samme helgen e.l. Min søster er fornøyd med å bli ferdig med det, selv om det er hektisk når det står på.

Å sammenligne barns prestasjoner, synes jeg er en uting. Barnas verdi måles ikke i prestasjon, men jeg er redd det lett kan oppfattes slik om det overhøres av et barn. Det er så utrolig ødeleggende å bli målt ut ifra prestasjoner, og ikke summen av det mennesket man er.

Da er vi flere som ikke liker store sammenkomster. Ja, det å snakke om barnas prestasjoner som tema i selskap, og å sammenligne dem er jo helt feil. Det oppleves ekstra tungt for den som ikke får til det de andre klarer. Jeg synes det er tungt å gå i selskap pga det. Reisevei er ofte lang og vanskelig dersom mannen ikke kan komme. Jeg har ikke bil. Jeg forstår derfor ikke hvorfor de ikke kan dele av besøket slik at vi kan komme en annen dag, men det er mulig enklere å ha besøk en dag og thats it. Vet ikke. 

Jeg er litt stresset om dette med store sammenkomster for jeg har hatt en del påkjenninger, nerver og slikt. Noe som sitter litt dypt i kroppen min. Føler meg litt sårbar sånn sett. Men jeg prøver å delta når jeg føler jeg må 😊

Anonymkode: 234a0...fa3

[emilie321]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da er vi flere som ikke liker store sammenkomster. Ja, det å snakke om barnas prestasjoner som tema i selskap, og å sammenligne dem er jo helt feil. Det oppleves ekstra tungt for den som ikke får til det de andre klarer. Jeg synes det er tungt å gå i selskap pga det. Reisevei er ofte lang og vanskelig dersom mannen ikke kan komme. Jeg har ikke bil. Jeg forstår derfor ikke hvorfor de ikke kan dele av besøket slik at vi kan komme en annen dag, men det er mulig enklere å ha besøk en dag og thats it. Vet ikke. 

Jeg er litt stresset om dette med store sammenkomster for jeg har hatt en del påkjenninger, nerver og slikt. Noe som sitter litt dypt i kroppen min. Føler meg litt sårbar sånn sett. Men jeg prøver å delta når jeg føler jeg må 😊

Anonymkode: 234a0...fa3

Skjønner deg godt. Liker heller ikke store sammenkomster.  Det å sammenligne barn er en uting, de er like mye verdt uansett. Samtidig så er det ikke bra for det barnet som hele tiden ikke rekker opp til de voksnes gunst. Har selv vært det barnet og det føles absolutt ikke godt. 

 

[Fru2020]

Har du snakket med dem om hvordan du opplever det og bedt dem om å få komme en annen dag?

Jeg synes det er fint å samles alle for det er ikke så ofte alle møtes, men om noen hadde spurt om å få komme en annen dag hadde det selvfølgelig gått helt fint.

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Besøk er ellers koselig. Men jeg er nok en av de som liker små sammenkomster og ikke store. Hva med dere?

Liker slettes ikke store sammenkomster. Jeg synes stort sett det er veldig greit om det er på en dag eller et tidspunkt jeg ikke kan komme, da slipper jeg jo.   Men noen ganger må man jo og da pleier jeg å kose meg med maten og holder meg ellers litt i bakgrunnen, liker ikke å stikke meg frem uansett.

Om noen skryter av sine barn så tenker jeg at det er fint og håper det betyr at de er stolte av og glade i barna sine. Mine barn er da ikke noe mindre verdt selv om de ikke gjør det samme som deres barn. Du vet hva det har kostet dine barn å komme dit de er nå og vær stolt over det du.

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det samme skjer hver gang. Vi blir bedt på en dag en av oss, eller begge jobber. Og vi blir spurt om det er mulig å få fri fra jobb for å komme den dagen. Jeg og mannen har jobber der det ikke er lett å få fri. Og det ender oftest med at vi må takke nei til å komme pga det. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan splitte besøket opp. Altså at man kan komme en annen dag. Men det er som oftest akkurat den dagen det er snakk om samme hvor vanskelig det blir å komme.  Om mannen ikke kan komme blir det minst 2 timers reisevei på meg angående familiebesøk, fordi jeg ikke har bil. Men jeg føler jo en plikt om å komme..   Tror at de vil samle alle fordi at de vil ha en stor sosial sammenkomst. Hva tenker dere om dette? Andre som også blir litt stressa av at alt må skje på en sammenkomst?

Jeg har også barn som blir invitert. Problemet er at det blir snakket om hva alle får til i skole og jobb. Så flinke de er osv. Jeg har et barn som sliter, og har desverre ramlet utenfor arbeidslivet og skole pga det. Vedkommende går jevnlig til lege men det er ikke noe kjekt når noen i besøket begynner å sammenligner hvilke prestasjoner som blir gjort. 

Besøk er ellers koselig. Men jeg er nok en av de som liker små sammenkomster og ikke store. Hva med dere?

 

Anonymkode: 234a0...fa3

Hvis det ikke passer OG du ikke har særlig lyst, burde jo saken være grei: Du informerer om at det ikke passer denne gangen, men at dere gjerne stikker innom en annen gang. Om barna er store, kan jo de ta et selvstendig valg om de vil komme eller ikke.

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det samme skjer hver gang. Vi blir bedt på en dag en av oss, eller begge jobber. Og vi blir spurt om det er mulig å få fri fra jobb for å komme den dagen. Jeg og mannen har jobber der det ikke er lett å få fri. Og det ender oftest med at vi må takke nei til å komme pga det. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan splitte besøket opp. Altså at man kan komme en annen dag. Men det er som oftest akkurat den dagen det er snakk om samme hvor vanskelig det blir å komme.  Om mannen ikke kan komme blir det minst 2 timers reisevei på meg angående familiebesøk, fordi jeg ikke har bil. Men jeg føler jo en plikt om å komme..   Tror at de vil samle alle fordi at de vil ha en stor sosial sammenkomst. Hva tenker dere om dette? Andre som også blir litt stressa av at alt må skje på en sammenkomst?

Jeg har også barn som blir invitert. Problemet er at det blir snakket om hva alle får til i skole og jobb. Så flinke de er osv. Jeg har et barn som sliter, og har desverre ramlet utenfor arbeidslivet og skole pga det. Vedkommende går jevnlig til lege men det er ikke noe kjekt når noen i besøket begynner å sammenligner hvilke prestasjoner som blir gjort. 

Besøk er ellers koselig. Men jeg er nok en av de som liker små sammenkomster og ikke store. Hva med dere?

 

Anonymkode: 234a0...fa3

Skal vi invitere mange, så blir det på en dag hvor vi ikke jobber og da må det bli ei helg. Det må passe OSS som vertskap først og fremst.   Iom at jeg jobber noen lørdager også, så må vi legge det til ei helg jeg ikke jobber. 

Jeg tenker her, at vertskapet muligens kanskje har nok med å holde oversikt over når de selv er opptatt / har fri og må planlegge deretter. Kan bli vanskelig å få til noe om man samtidig skal ha oversikt over alle gjestenes planer også, selv om man jo vil førsøke å få med flest mulig. 

At vertskapet skal splitte opp selskapet og holde flere selskap, kan man ikke forvente. Da hadde i hvert fall jeg som vertskap blitt stressa iom at jeg ofte har lyst til å bruke fritiden min på annet enn å være vert. Det kan det fort bli slitsomt å være vertskap da gitt.  De fleste vil nok ønske å gjøre seg ferdig med et selskap. 

Det er sikkert ikke noe i veien for at dere kan stikke innom en dag utenfor vertskapets arbeidstid, men da uten å forvente at det blir samme oppdisking. 

[laban]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan splitte besøket opp. Altså at man kan komme en annen dag. Men det er som oftest akkurat den dagen det er snakk om samme hvor vanskelig det blir å komme. 

De fleste forstår vel at man ikke bytter jobbvakt for å dra på noe sosialt, hvis det ikke handler om konfirmasjon, bryllup eller store jubileer. Men det forutsetter at ikke jobbsituasjonen framstilles som mer fleksibel enn den egentlig er. 

Jeg har også forståelse for at man ikke kan flytte på en stor sammenkomst fordi det ikke passer for noen få, det vil som regel være slik at noen ikke kan akkurat den dagen uansett. Samtidig er det litt rart å f.eks. alltid invitere lørdag formiddag hvis man vet at noen av gjestene jobber mange lørdager i året. 

Så hva betyr egentlig at det er "akkurat den dagen det er snakk om"? Er kommunikasjonen uklar her? Hva er reaksjonen hvis du sier tydelig fra om at dere skal jobbe, så den dagen går det ikke - og ikke legger opp til at du skal prøve å bytte - men spør om dere kan avtale å komme innom (mer uformelt, bare for å treffe dem) på en fridag i stedet? Hvis vertskapet ikke virker interessert i dette alternativet i det hele tatt, kan du droppe pliktfølelsen. 

Noen spørsmål om voksne barn må man regne med, men det føles trolig enklere å svare hvis det ikke er mange skrytende foreldre til stede samtidig. Uansett er det ganske ufint å komme med direkte sammenlikninger, slike tanker kan man holde for seg selv. Man kan vise interesse uten å "rangere". Kanskje er det lettere for barna å bli med også, hvis de vet at de slipper å forholde seg til f.eks. søskenbarnas doktorgrader eller kremjobber og andre prestasjoner. 

[Kashmir-]

Jeg kan se fordelen ved store sammenkomster som både gjest og vertskap. Som gjest blir man ikke så synlig, og man kan trekke seg litt bort om man vil. Folk har alltid noen å prate med, og det er også fordelen når man er vertskap, for da kan de overlate gjestene mer til hverandre og ikke hele tiden være påpasselig med at alle blir involvert.

Ellers er nær familie og få venner generelt det mest behagelige og avslappende.

At de snakker om barna er vanlig omgangstone i slike settinger, men det er vanskelig når en føler seg utenfor. Kanskje best å få sagt noe om hva fremtidsplanene er?  Da kan en jo bidra uten å føle at man faller helt ut. 

[Glitter]

Ikke så glad i store selskaper jeg heller. Men det hører sjeldenhetene med. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (23 timer siden):

Ikke så glad i store selskaper jeg heller. Men det hører sjeldenhetene med. 

Jeg er nok desverre ikke glad i slike settinger. Jeg føler meg iblant veldig utenfor i slike besøk. Så et stort besøk betyr ikke at jeg har mange å prate med. Blir katt mye bråk og støy i slike besøk. Pluss sladder , og spørsmål og snakk om hva alle gjør på i hverdagen osv. Men det kan også være koselig så skal ikke svartmale det helt. Men jeg liker aldri store besøk. 

laban skrev (På 2.1.2023 den 14.19):

De fleste forstår vel at man ikke bytter jobbvakt for å dra på noe sosialt, hvis det ikke handler om konfirmasjon, bryllup eller store jubileer. Men det forutsetter at ikke jobbsituasjonen framstilles som mer fleksibel enn den egentlig er. 

Jeg har også forståelse for at man ikke kan flytte på en stor sammenkomst fordi det ikke passer for noen få, det vil som regel være slik at noen ikke kan akkurat den dagen uansett. Samtidig er det litt rart å f.eks. alltid invitere lørdag formiddag hvis man vet at noen av gjestene jobber mange lørdager i året. 

Så hva betyr egentlig at det er "akkurat den dagen det er snakk om"? Er kommunikasjonen uklar her? Hva er reaksjonen hvis du sier tydelig fra om at dere skal jobbe, så den dagen går det ikke - og ikke legger opp til at du skal prøve å bytte - men spør om dere kan avtale å komme innom (mer uformelt, bare for å treffe dem) på en fridag i stedet? Hvis vertskapet ikke virker interessert i dette alternativet i det hele tatt, kan du droppe pliktfølelsen. 

Noen spørsmål om voksne barn må man regne med, men det føles trolig enklere å svare hvis det ikke er mange skrytende foreldre til stede samtidig. Uansett er det ganske ufint å komme med direkte sammenlikninger, slike tanker kan man holde for seg selv. Man kan vise interesse uten å "rangere". Kanskje er det lettere for barna å bli med også, hvis de vet at de slipper å forholde seg til f.eks. søskenbarnas doktorgrader eller kremjobber og andre prestasjoner. 

Jeg spurte om vi kunne komme en annen dag, men svaret var at det var akkurat denne dagen de skulle ha besøk. Jeg tror at de ønsker å samle familien. Det er jo forståelig fordi de er foreldrene våre. Men alle er godt etablerte og her blir det mange folk pluss barn. Men har jo forståelse av hva de ønsker også  

Anonymkode: 234a0...fa3

[AnonymBruker]

Ikke katt, Haha, blir lett mye bråk i slike settinger skulle det stå 😄

Anonymkode: 234a0...fa3