Hva skal jeg gjøre?

[Thomine]

Hei!

Jeg er ei gift dame på snart 35 år så jeg burde vel klare å

ta en avgjørelse, men klarer ikke , er vel svak da...

saken er den at jeg har en mann som snart spiller oss fra

alt vi eier, jeg sover omtrent ikke om natten lenger grunnet bekymringer vedr.

det å klare å få betalt regninger ol....

Vi kan få lønn inn på konto på onsdag, og innen søndag så er det ingen ting igjen.

Jeg opplevde for ca. 2 mnd. siden at han spilte bort 3000,.- kr.

på en liten tur til byen, jeg oppdaget at det ikke var dekning på konto ved uttak,

og fikk vel da svar på noe jeg egentlig har skjønt lenge, nemlig det at mannen min

lider av spillegalskap...

men han "hadde sluttet nå", "ja nå var det over", men jeg påpekte overfor ham

at jeg ikke kunne gi ham flerer sjanser, og sa at hvis dette hendte igjen så

måtte jeg ta konsekvensen av dette og ta med meg barna og finne noe annet.

Jeg har igrunnen godtatt enormt mye gjennom de åra vi har vært sammen, men har

tilgitt det ene etter det andre...men nå føler jeg at jeg ikke klarer mer, nå har det nemlig skjedd igjen, nå sitter jeg har med 100,- kr. i lommeboka og 80 kr. på konto.

jeg skulle gjerne dratt i kveld, men har ingen steder å dra, jeg har ingen mulighet til å få leie noen ting uten penger, jeg vet snart ikke ut eller inn.

Er det noen som kan hjelpe meg og komme med noen forslag?

[Gjest føler med deg]

Dersom dere skal komme gjennom dette sammen er det viktig at han innser at han har et problem. Har dere forsøkt rådgivning?

Hvis du har egen inntekt, sørg for at denne betales til konto du alene disponerer.

Dersom all inntekt er 'hans' blir det straks mer problematisk. da blir det en balansegang mellom å ikke umyndiggjøre ham samtidig som du/dere sikrer at nødvendige utgifter blir betalt. Dersom han er villig til å gå i terapi, kan dere også ta opp praktiske løsninger der - bør dere f.eks. sørge for at et visst beløp går direkte til din konto umiddelbart etter lønning?

Kanskje bør du stille et ultimatum i forhold til hva som er nødvendig for at du skal bli i forholdet? Men du må tenke igjennom det, for det er alltid en mulighet for at han ikke er klar til å gå med på det. Og da må du gjøre alvor av ultimatumets premisser.

Det finnes foreninger som kan hjelpe dere - søk på nettet!

[Thomine]

Dersom dere skal komme gjennom dette sammen er det viktig at han innser at han har et problem. Har dere forsøkt rådgivning?

Hvis du har egen inntekt, sørg for at denne betales til konto du alene disponerer.

Dersom all inntekt er 'hans' blir det straks mer problematisk. da blir det en balansegang mellom å ikke umyndiggjøre ham samtidig som du/dere sikrer at nødvendige utgifter blir betalt. Dersom han er villig til å gå i terapi, kan dere også ta opp praktiske løsninger der - bør dere f.eks. sørge for at et visst beløp går direkte til din konto umiddelbart etter lønning?

Kanskje bør du stille et ultimatum i forhold til hva som er nødvendig for at du skal bli i forholdet? Men du må tenke igjennom det, for det er alltid en mulighet for at han ikke er klar til å gå med på det. Og da må du gjøre alvor av ultimatumets premisser.

Det finnes foreninger som kan hjelpe dere - søk på nettet!

hei!

Takk for svar...

problemet er bare det at han overhodet ikke vil innrømme at dette er et problem, ting løser seg alltid tror han, eller så lukker han bare øynene.

og så blir det jeg som kjefter og smeller og så ender det op med at det er min feil at vi krangler +++

så dette er ganske så håpløst, når han overhodet ikke innser at dette er problematisk...

jeg vil aldrig få han med på at jeg skal disponere pengene våre, jeg har også egen inntekt, men den er ikke så stor, og jeg har lenge tengt på å få en egen konto, men så stoler jeg på han da når han sier at "nå har jeg sluttet", men jeg kan ikke lenger ha det på denne måten så noe må gjøres

uansett tusen takk for respons )

[Gjest Fonzie]

Hei Thomine!

Jeg har full forståelse for situasjonen du er i! Saken er den at jeg har en far som er på samme måte som mannen din. Jeg har ikke full oversikt over hvor ille spillemanien hans er, men til tross for at han og mamma er begge i full jobb og har over 40.000 i bruttoinntekt hver måned, er han/de likevel blakke på slutten av måneden. Det er ikke mer enn en halv uke siden jeg og søstra mi fikk telefon fra han med spørsmål om han kunne låne penger av oss for å dra avgårde og spille bingo. Dette sier han jo selvsagt ikke, men vi vet at det er der pengene forsvinner. Selv er jeg veldig frustrert over saken, for jeg vet ikke hvilken rett jeg har til å i det hele tatt blande meg inn. Et annet problem er at mamma er veldig kuet og har veldig dårlig selvtillit, så hun tør hvertfall ikke å ta spillemanien opp med han. Jeg har ved flere anledninger prøvd å få ut av henne hvilke synspunkter hun har, men hun vil bare ikke snakke om det og penser samtalen over på noe annet. Personlig skulle jeg ønske at alle bingohaller ble nedlagt og alle spilleautomater med seddelinntak ble knust til støv, men før det skjer frykter jeg at pappa har spilt fra seg gård og grunn og tatt mamma med i fallet.

Jeg håper uansett at det ordner seg for deg! Og jeg er glad for at du er mer oppegående for situasjonen enn hva mamma er. Lykke til!

*trøsteklem fra en 22-åring som vet akkurat hvordan du har det*

[Gjest mel]

Klart du kan dra!

Du kan dra til et krisesenter eller til venner eller til familie. Og så kan du gå på sosialkontoret og be om hjelp. Og de vil hjelpe deg til å få en plass å bo. De må det, når du har barna med deg.

Gå! Det beste er om det finnes et krisesenter i nærheten. Da vil de hjelpe deg videre.

Lykke til!

[Thomine]

Klart du kan dra!

Du kan dra til et krisesenter eller til venner eller til familie. Og så kan du gå på sosialkontoret og be om hjelp. Og de vil hjelpe deg til å få en plass å bo. De må det, når du har barna med deg.

Gå! Det beste er om det finnes et krisesenter i nærheten. Da vil de hjelpe deg videre.

Lykke til!

Hei!

Tusen takk for innlegg, jeg har faktisk vært inne på tanken om krisesenter

har funnet adressen dit, men på meg så virket det somom disse krisesenterene kun var til for dem som ble slått og mishandlet, men jeg kan kanskje

forsøke å se om de kan hjelpe meg.

etter hva jeg så på adresen deres, er det kun ca. 1 mil dit fra der jeg bor,

så jeg kan kanskje forsøke, og da kan det kanskje hende de klarer å hjelpe meg videre

Kjempetaknemlig for svar

[Gjest mel]

Hei!

Tusen takk for innlegg, jeg har faktisk vært inne på tanken om krisesenter

har funnet adressen dit, men på meg så virket det somom disse krisesenterene kun var til for dem som ble slått og mishandlet, men jeg kan kanskje

forsøke å se om de kan hjelpe meg.

etter hva jeg så på adresen deres, er det kun ca. 1 mil dit fra der jeg bor,

så jeg kan kanskje forsøke, og da kan det kanskje hende de klarer å hjelpe meg videre

Kjempetaknemlig for svar