tenk om han gaar fra meg...

[Gjest Toscana]

Jeg har vaert sammen med kjaeresten min i over to aar, og vi har det kjempefint sammen. Sev om vi aldri har diskutert ekteskap etc. alvorlig elsker vi hverandre og regner med at det vil komme opp en gang i fremtiden. Jeg vet at han gjerne vil ha barn med tiden, og det vil jeg ogsaa (er 22 og studerer fremdeles, saa det blir nok en stund til) men naa viser det seg at jeg sannsynligvis har PCOS, et syndrom som gjoer det vanskeligere aa faa barn. Jeg har fortalt ham om det, men har bagatellisert det at man kan bli ufruktbar. Jeg vet det er mulig aa bli gravid med PCOS, men jeg boer vel spille med aapne kort og si at det kan vise seg aa bli vanskelig?

Jeg er saa redd for aa miste ham! Jeg skjonner ham godt dersom han faar betenkeligheter med aa fortsette forholdet, men haaper selvfolgelig han blir...Er det noen i samme situasjon, som har PCOS og som vet mer om hvor vanskelig prosentvis det er aa bli gravid? Jeg har ingen andre symptomer enn uregelmessig menstruasjon -er ikke overvektig (selv om magen er litt rundere enn jeg vil!). Dette innlegget hoerer kanskje til under gynekologi, men jeg er ogsaa spent paa om noen menn har tanker om hvordan min kjaereste vil reagere hvis jeg forteller ham det.

Paa forhaand takk for svar!

Vennlig hilsen

[nøffelinøff]

jeg har tenkt mange ganger på denne problemstillingen og har kommet frem til at adopsjon er et vel så bra alternativ.

det koster ikke noe som helst å adoptere norske barn, og de trenger masse omsorg.

du burde fortelle sannheten, han har rett på å vite det.

og går han fra deg nå så ville han gjort det uansett om du kan få barn eller ikke før eller siden.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det er alltid en risiko å elske noen - det innebærer faren for at denne noen skal forlate en. Og hva skal en gjøre da, alle de dager en må leve uten vedkommende?

Vel, noen ganger kommer konkrete saker til å ruske opp i forholdene våre. Tvinger oss til å ta stilling til hva vi står for, hva som betyr noe for oss...

Jeg har selv PCOS. Jeg har også to skjønne jenter på 8 og 13 år som jeg elsker over alt i verden. Jeg måtte ha litt starthjelp i form av hormontilskudd for å unnfange dem begge, men det lot seg gjøre. Ei venninne av meg, også hun med PCOS, har vært på et par vellykkede 'ferieturer' til Danmark - der finnes det hjelp for kvinner med vansker for å unnfange.

Men: Du må snakke med kjæresten din. Antakeligvis vil du bli overrasket over hvor lettet en samtale med ham vil gjøre deg. Selvsagt vil han gjerne ha barn med deg; det er veldig spesielt å få sine egne små som er dels deg og dels ham. Ingenting er derimot sikkert, ikke for noen. Du har en diagnose å forholde deg til, men det betyr ikke at alle dører er stengt!

Sett dere ned, snakk sammen, lytt til hverandre, finn ut hvor dere står. Dere er unge, dere har så mange vidunderlige ting i vente - ikke la dette ødelegge for dere. Mest sannsynlig vil dere kunne få barn sammen, selv om dere kanskje må streve litt mer for det enn andre... Men man kan jo ha det fint mens man arbeider med saken også ;-)

Snakk med gynekolog om dine reelle muligheter og begrensningene som settes av PCOS'et. Bli kjent med sykdommen.

Og så: Konsentrer deg om noe annet en stund, vær ung, lev... før du begynner familieplanlegging, mener jeg.

Lykke til !

[Gjest Toscana]

Det er alltid en risiko å elske noen - det innebærer faren for at denne noen skal forlate en. Og hva skal en gjøre da, alle de dager en må leve uten vedkommende?

Vel, noen ganger kommer konkrete saker til å ruske opp i forholdene våre. Tvinger oss til å ta stilling til hva vi står for, hva som betyr noe for oss...

Jeg har selv PCOS. Jeg har også to skjønne jenter på 8 og 13 år som jeg elsker over alt i verden. Jeg måtte ha litt starthjelp i form av hormontilskudd for å unnfange dem begge, men det lot seg gjøre. Ei venninne av meg, også hun med PCOS, har vært på et par vellykkede 'ferieturer' til Danmark - der finnes det hjelp for kvinner med vansker for å unnfange.

Men: Du må snakke med kjæresten din. Antakeligvis vil du bli overrasket over hvor lettet en samtale med ham vil gjøre deg. Selvsagt vil han gjerne ha barn med deg; det er veldig spesielt å få sine egne små som er dels deg og dels ham. Ingenting er derimot sikkert, ikke for noen. Du har en diagnose å forholde deg til, men det betyr ikke at alle dører er stengt!

Sett dere ned, snakk sammen, lytt til hverandre, finn ut hvor dere står. Dere er unge, dere har så mange vidunderlige ting i vente - ikke la dette ødelegge for dere. Mest sannsynlig vil dere kunne få barn sammen, selv om dere kanskje må streve litt mer for det enn andre... Men man kan jo ha det fint mens man arbeider med saken også ;-)

Snakk med gynekolog om dine reelle muligheter og begrensningene som settes av PCOS'et. Bli kjent med sykdommen.

Og så: Konsentrer deg om noe annet en stund, vær ung, lev... før du begynner familieplanlegging, mener jeg.

Lykke til !

Tusen takk for oppmuntrende svar! Jeg har snakket litt med ham om det, men det virker ikke som han har planer om aa slaa opp -uansett saa betyr det jo ikke at jeg helt sikkert ikke kan faa barn, bare at det kan bli litt vanskelig...

klem