Kupton og andre: Helserett (legalitetsprinsippet), alvorlig sinnslidelse og rettssaksforberedelser

[Gjest Frøya Alilde]

Jeg viser til mitt forrige innlegg og det har dukket opp nye helserettslige spørsmål og tanker:

«Jeg har vært tvangsinnlagt i over ett år nå og jeg har påklaget vedtaket om TPH til kontrollkommisjonen og tingretten uten å få medhold. Nå skal saken opp for lagmannsretten neste måned.

Da jeg tapte i tingretten, var diagnosene mine emosjonelt ustabil og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Men utredningen, som er ferdigstilt innen et par uker, viser mest sannsynlig at jeg har enten kun Asperger syndrom eller en kombinasjon av asbergerlidelse og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Sakens springende punkt er om vilkåret for alvorlig sinnslidelse er oppfylt. På den ene siden er Asperger syndrom er en form for høytfungerende autisme, som ikke i seg selv utgjør en alvorlig sinnslidelse. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er heller ikke en alvorlig sinnslidelse. Asperger syndrom er ikke en sykdom som kan behandles, men en medfødt autismediagnose som jeg vil ha livet ut. På den andre siden er jeg under et omfattende tvangsregime i psykiatrien med kontinuerlig observasjon grunnet suicidalitet, «rigid skjerming», som innebærer lite utgang fra rommet og lite tilgang til felleskapsområdene, og daglige beltelegginger grunnet selvskading, suicidalitet, trusler, hærverk og vold.

Det er jo lite rettspraksis på Asperger og PF. Selv om det fremgår av rettspraksis at psykisk sykdom der tilstanden bærer preg av alvorlig realitetsbrist og stor funksjonssvikt oppfyller hovedvilkåret selv om det ikke foreligger noen psykose, kan en asbergerlidelse skape et så stort funksjonsfall at det kan sidestilles med en psykosetilstand? I tingrettsdommen står det at jeg har «en svært lav fungeringsevne(…)», samtidig som at jeg tenker at en asbergerlidelse vil tale i vår favør rettslig sett, da det ikke er en alvorlig psykisk lidelse.

Man kan jo argumentere seg i hjel på dette, men har @kupton først og fremst noen tanker? Og andre?»

Vi jeg og advokatene mine) har vært inne på forholdet mellom menneskerettighetene og psykisk helsevern, spesielt forholdet mellom legalitetsprinsippet og alvorlig sinnslidelse begrepet. Advokatene mine skal svare meg på spørsmålene mine, men jeg ønsker betraktninger fra andre også. Jeg vet at dette er vanskelig juss, men jeg er åpen for tolkning.

Legalitetsprinsippet har - slik jeg forstår det - i helseretten betydning i to sammenhenger.

1. Vi tar det enkleste først:

• La oss begynne med det generelle: Tvungent psykisk helsevern er et svært inngripende tiltak som er i kjernen av legalitetsprinsippet og menneskerettighetene. Det innebærer to ting. 1. Vedtak om tvungent psykisk helsevern må ha en klar hjemmel i lov. 2. Kravene til begrunnelse er særlig strenge.

Jo sterkere grad av inngrep, jo klarere må hjemmelen være. Det henvises ofte til Rt. 1995 hvor det fremgår at «kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes», jf. Rt. 1995 s. 530 på s. 537 og HR‑2021‑2510-A avsnitt 51.

Pvhl. § 3-3 gir hjemmel for å tvangsinnlegge meg - men at en aspergerlidelse sidestilles med en psykosetilstand være usikkert i lys av legalitetsprinsippets krav om en klar lovhjemmel?

2. Til slutt det vanskelige og som er det sentrale i det jeg spør om:

La oss begynne med det generelle: Legalitetsprinsippet vil ha betydning som et tolkningsprinsipp. Det innebærer at en skal være meget varsom med å legge psykisk helsevernlovens inngrepshjemmel på strekk gjennom utvidende tolkninger. Ved en utvidende tolkning - å gi lovbestemmelsen et videre virkeområde enn ordlyden tilsier - oppstår spørsmål knyttet til legalitetsprinsippet. Ved fortolkningen av begrepet alvorlig sinnslidende befinner seg en i kjerneområdet for legalitetsprinsippet, noe som innebærer at det må foreligge en klar lovshjemmel. Jeg vil argumentere for følgende:

• I psykisk helsevern skal en være varsom med å fortolke lovteksten for utvidende, siden «klarhetskravet» jfr. NOU 2003: 15 punkt 12.3.1 og kravet til forutberegnelighet økes jo mer inngripende og belastende vedtaket er, og en utvidende tolkning av begrepet alvorlig sinnslidende kan være i strid med legalitetsprinsippet.
• Tvungent psykisk helsevern overfor meg må anses som særlig inngripende og belastende. Det må blant annet legges vekt på at jeg yter stor verbal og fysisk motstand mot behandlingen og tvangsbruken, den omfattende tvangs- og beltebruken legger et dårlig utgangspunkt for en god behandlingsallianse og et godt samarbeid, det må anses mindre inngripende for meg å sone i fengselet og det er holdepunkter for å si at jeg ikke har blitt bedre av over ett års innleggelse men at jeg tvert imot har blitt dårligere.
• Man må også se på hvordan tvungent psykisk helsevern «rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes», jfr. Rt. 1995 s. 530 på s. 537. Jeg utsettes for meget inngripende tiltak, som er en stor belastning. Kontinuerlig observasjon som innebærer at jeg er under oppsyn av 2 mannlige pleiere døgnet rundt, også ved dobesøk/under dusjing, oppleves som nedverdigende, ydmykende og invaderende, romskjermingen gjør at jeg tilbringer store deler av dagen alene på rommet og jeg utsettes for omfattende beltebruk som kan gi store psykiske og fysiske skader.

@kupton: Du kjenner jo litt til saken min, har du noen betraktninger?

Endret 14. mars 2023 av Frøya Alilde

[Everybody]

Det at to mannlige pleiere skal holde oppsyn når du dusjer og går på do synes jeg er helt bak mål. Men det er kanskje nødvendig da menn er sterkere enn kvinner og kan takle utagering bedre?

[Gjest Frøya Alilde]

Everybody skrev (15 minutter siden):

Det at to mannlige pleiere skal holde oppsyn når du dusjer og går på do synes jeg er helt bak mål. Men det er kanskje nødvendig da menn er sterkere enn kvinner og kan takle utagering bedre?

Ca. 90 % av de som jobber på avdelingen er menn. Det er kun 5-6 damer som jobber her. Så i praksis er det nesten alltid oppsyn av mannlige pleiere ved dusjing/dobesøk. Noen er mer diskret og stiller seg i hjørnet uten å ha visuell kontakt, mens andre er mer strenge.

[AnonymBruker]

Frøya Alilde skrev (3 minutter siden):

Ca. 90 % av de som jobber på avdelingen er menn. Det er kun 5-6 damer som jobber her. Så i praksis er det nesten alltid oppsyn av mannlige pleiere ved dusjing/dobesøk. Noen er mer diskret og stiller seg i hjørnet uten å ha visuell kontakt, mens andre er mer strenge.

Hva ville skjedd om du hadde begynt å utagere ved å kaste bæsj på dem mens de sto der? Hadde de tvunget deg til å få stomi elns da? Bare lurer

Anonymkode: 3e47a...b3d

[Vhanja]

Jeg tror ikke du vil få så mange andre tilbakemeldinger enn de du har fått i de tidligere trådene dine.

Du legger et godt stykke arbeid og tankekraft i disse innleggene og denne saken. Det får meg igjen til å tenke på hvor langt du hadde kommet hvis den innsatsen og energien heller hadde blitt brukt til å finne ut hva du og din behandler kan gjøre for å redusere utageringen. 

Uansett hvor mye du vrir og vender på denne saken, så er det dette det koker ned til hver gang.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva ville skjedd om du hadde begynt å utagere ved å kaste bæsj på dem mens de sto der? Hadde de tvunget deg til å få stomi elns da? Bare lurer

Anonymkode: 3e47a...b3d

Fly flate, så umoden du er! 

Anonymkode: 40141...1db

[Gjest Frøya Alilde]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva ville skjedd om du hadde begynt å utagere ved å kaste bæsj på dem mens de sto der? Hadde de tvunget deg til å få stomi elns da? Bare lurer

Anonymkode: 3e47a...b3d

Da hadde de beltelagt meg.

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og identifiserende opplysninger.

Admin

[kupton]

Jeg har vel lite nytt å skrive ut over det jeg skrev i den forrige tråden.

Tvungent psykisk helsevern har hjemmel i lov. Derom hersker ingen tvil. Det fremgår også klart av loven at det ikke er kun psykoser som oppfyller kravene til "alvorlig sinnslidelse". Om en ser på unntaket fra hovedregelen om psykose, kan jeg ikke se for meg et klarere tilfelle enn ditt når det gjelder å tilfredsstille kravene til unntaket fra hovedregelen.

Pvhl. § 3-3 gir hjemmel for å tvangsinnlegge meg - men at en aspergerlidelse sidestilles med en psykosetilstand være usikkert i lys av legalitetsprinsippets krav om en klar lovhjemmel?

Som beskrevet i mitt forrige svar, er det meningsløst å kun se på diagnosen. Her må en se på totaliteten - de funksjonsmessige konsekvenser av kombinasjonen av din eupf og din asperger.

Til slutt: Det står også noe slikt: "At tiltaket/tvangsinnleggelsen overordnet sett skal være til det beste for pasienten". Så lenge det er umiddelbar selvmordsfare, vil nesten alle tiltak bli vurdert som bedre for pasienten enn utskriving og selvmord. Dessuten har dette punktet et unntak, og det er om pasienten utgjør en alvorlig fare for andre.

Jeg må nok en gang konkludere med at min vurdering er at du ikke vil vinne frem i rettsvesenet.

Siden du henvender deg til meg, må jeg for egen del få tillegge at jeg synes det er meget trist at du ikke vil bruke dine åpenbare positive ressurser på noe mer konstruktivt enn dette.

[Gjest Frøya Alilde]

kupton skrev (12 timer siden):

Jeg har vel lite nytt å skrive ut over det jeg skrev i den forrige tråden.

Tvungent psykisk helsevern har hjemmel i lov. Derom hersker ingen tvil. Det fremgår også klart av loven at det ikke er kun psykoser som oppfyller kravene til "alvorlig sinnslidelse". Om en ser på unntaket fra hovedregelen om psykose, kan jeg ikke se for meg et klarere tilfelle enn ditt når det gjelder å tilfredsstille kravene til unntaket fra hovedregelen.

Pvhl. § 3-3 gir hjemmel for å tvangsinnlegge meg - men at en aspergerlidelse sidestilles med en psykosetilstand være usikkert i lys av legalitetsprinsippets krav om en klar lovhjemmel?

Som beskrevet i mitt forrige svar, er det meningsløst å kun se på diagnosen. Her må en se på totaliteten - de funksjonsmessige konsekvenser av kombinasjonen av din eupf og din asperger.

Til slutt: Det står også noe slikt: "At tiltaket/tvangsinnleggelsen overordnet sett skal være til det beste for pasienten". Så lenge det er umiddelbar selvmordsfare, vil nesten alle tiltak bli vurdert som bedre for pasienten enn utskriving og selvmord. Dessuten har dette punktet et unntak, og det er om pasienten utgjør en alvorlig fare for andre.

Jeg må nok en gang konkludere med at min vurdering er at du ikke vil vinne frem i rettsvesenet.

Siden du henvender deg til meg, må jeg for egen del få tillegge at jeg synes det er meget trist at du ikke vil bruke dine åpenbare positive ressurser på noe mer konstruktivt enn dette.

Hei. Takk for svar. Jeg fikk litt ut av det.

1. Ja - TPH har en klar hjemmel i lov - men en for utvidende tolkning av «alvorlig sinnslidelse» reiser spørsmål knyttet til legalitetsprinsippet - etter min oppfatning.

2. «Om en ser på unntaket fra hovedregelen om psykose, kan jeg ikke se for meg et klarere tilfelle enn ditt når det gjelder å tilfredsstille kravene til unntaket fra hovedregelen.» Der er jeg uenig. Jeg er et grensetilfelle og vi står overfor upløyd juridisk mark. På den ene siden er funksjonsfallet mitt alvorlig, på den andre siden har jeg en funksjonsnedsettelse som ikke kan behandles. Det fremgår av LB-2015-13924 at lagmannsretten at en aspergerlidelse ikke kan begrunne tvungent psykisk helsevern fordi det ikke er en «alvorlig sinnslidelse», men en funksjonsnedsettelse som ikke kan behandles. Dette er en viktig dom.

3. Farekriteriet er åpenbart oppfylt og samfunnsvernet og suicidfare er viktige punkter i saken min, men hvis ikke grunnvilkåret er oppfylt, faller de andre vilkårene bort.

4. Fra et psykiaterståsted er det lett å si at jeg heller bør fokusere på behandlingen og å redusere utageringene istedenfor å kjempe en sak jeg har dårlige odds for å få medhold i. Sykehuset understreker at rettssikkerhet er viktig og at de støtter meg i at jeg vil anke, men de sier det samme som deg. Men jeg håper du har forståelse for at jeg er under et omfattende tvangsregime, som er en stor belastning i seg selv.

[kupton]

Frøya Alilde skrev (2 timer siden):

Det fremgår av LB-2015-13924 at lagmannsretten at en aspergerlidelse ikke kan begrunne tvungent psykisk helsevern fordi det ikke er en «alvorlig sinnslidelse»

Det er jeg enig i  - dersom personen kun har en aspergerlidelse. Men her blir du ensporet og ser kun på aspergerlidelsen. Du har asperger OG eupf. Historien har allerede vist hvilke konsekvenser det kan ha.

Fordi personer med asperger har gjennomført grufulle drap og massedrap, er det skrevet en god del om dette. Hovedpoengene er at asperger alene ikke gjør folk farligere. Men asperger kombinert med andre diagnoser med forøket voldsrisiko gjør voldsrisikoen mange ganger større.

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Admin

[Gjest Frøya Alilde]

kupton skrev (29 minutter siden):

Det er jeg enig i  - dersom personen kun har en aspergerlidelse. Men her blir du ensporet og ser kun på aspergerlidelsen. Du har asperger OG eupf. Historien har allerede vist hvilke konsekvenser det kan ha.

Fordi personer med asperger har gjennomført grufulle drap og massedrap, er det skrevet en god del om dette. Hovedpoengene er at asperger alene ikke gjør folk farligere. Men asperger kombinert med andre diagnoser med forøket voldsrisiko gjør voldsrisikoen mange ganger større.

1. «Du har asperger OG eupf.». Det er ikke korrekt. Som jeg skrev i mitt tidligere innlegg er utredningen snart ferdigstilt og mest sannsynlig konkluderes det med kun en aspergerlidelse eller en kombinasjon av aspergerlidelse og EUPF. 
2. Behandleren min sier at vold og selvskading er et hyppig fenomen ved asperger på lik linje som EUPF. Men en EUPF gjør heller ikke en mer voldelig?
Historien min er der og vi kan ikke gjemme oss vekk fra den i rettssaken, men vi (jeg og advokatene mine) er enige i at vi skal argumentere for at farevilkåret ikke er oppfylt. 1. Selvmordsrisikoen kan være ivaretatt i kriminalomsorgen. 2. Samfunnsvernet er ivaretatt i kriminalomsorgen.

Vi kommer også til å argumentere for at behandlingsvilkåret og kravet til samtykkekompetanse ikke er oppfylt.

Behandlingsvilkåret:

Vil muligheten min for å bli frisk eller vesentlig bedre bli redusert dersom jeg ikke får behandling? Nei. 

Tilstanden min vil verken kunne forbedres eller bli vesentlig forverret «i meget nær framtid».

• Jeg har en funksjonsnedsettelse som ikke kan behandles. Det fremgår av LB-2015-13924 at en aspergerlidelse ikke kan begrunne tvungent psykisk helsevern fordi det ikke er en «alvorlig sinnslidelse», men en funksjonsnedsettelse som ikke kan behandles.

• En annen side ved forbedringskriteriet er om det aktuelle sykehuset kan tilby pasienten et egnet og reelt tilbud, jfr. LB-2015-13924. En eventuell utskrivelse vil ikke føre til at prognosen min blir dårligere. Dette skyldes blant annet at sykehuset ikke har lykkes i å behandle meg på grunn av feildiagnostisering, omfattende beltetvang og fokus på håndtering. Selv om utredningen snart er ferdigstilt og at en etter det skal lage en behandlingsplan sammen med meg, er det likevel ikke holdepunkter for at dette vil føre til en bedring av sykdomsbildet mitt.

Da må man vurdere om forverringsalternativet er oppfylt.
Forverringsalternativet:

Slik jeg forstår det - omfatter forverringsalternativet - i hovedsak fare for forverring ved unnlatt medisinering. «I meget nær framtid» oppstiller et tidskrav og Rt-2001-752 på side 758 må forstås slik at det går en grense ved seks måneder. Det er - som du vet - ganske utstrakt praksis i tingrettene og lagmannsrettene at depotmedisinerte pasienter holdes tilbake på forverringsalternativet, siden helsetilstanden vil bli «vesentlig forverret» når virkningstiden er ute.

Det er ikke «stor sannsynlighet» for at tilstanden min «i meget nær framtid» vil bli «vesentlig» forverret uten tvungent vern.

• Jeg går ikke på depotmedikamenter, noe som innebærer at det ikke vil skje en rask forverring av tilstanden min etter en eventuell utskrivelse.

• Det vises til at funksjonstapet mitt debuterte tidlig, er vedvarende og konsekvensene av funksjonstapet mitt har lenge vært alvorlige. Det er ikke holdepunkter for at det vil skje en «vesentlig» forverring av funksjonstapet mitt etter en eventuell utskrivelse.

Samtykkekompetanse:

• Det er tvilsomt at sykdomsvilkåret er oppfylt, ettersom en aspergerlidelse er en funksjonsnedsettelse som ikke kan behandles.

• At jeg «åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter», er heller ikke oppfylt. Jeg har evne til å foreta en realistisk vurdering av konsekvensene å la meg utskrive fra sykehuset. Selv om det kan tenkes at jeg har størst utbytte av å være på et sykehus fremfor fengsel, må det legges vekt på at jeg har en funksjonsnedsettelse som ikke kan behandles og dermed er ikke prognosen min uten døgnopphold dårligere.

• Jeg har heller ikke et sykdomsbilde som forårsaker en manglende forståelse. Aspergerlidelsen min påvirker ikke evnen min til å tenke, anerkjenne og resonnere.

Har du noen tanker rundt behandlingsvilkåret og samtykkekompetansen også?

Som jeg har skrevet tidligere: Jeg setter stor pris på at du gir meg utfyllende og grundige svar på vanskelige spørsmål.

Endret 15. mars 2023 av Frøya Alilde

[kupton]

Frøya Alilde skrev (8 minutter siden):

Men en EUPF gjør heller ikke en mer voldelig?

Absolutt feil. EUPF er blant de diagnoser der voldsrisikoen er størst.

[kupton]

Behavioral Disorders and Antisocial Behavior

Features of borderline personality and violence

 

Adrian Raine

First published: March 1993

 

https://doi.org/10.1002/1097-4679(199303)49:2<277::AID-JCLP2270490222>3.0.CO;2-C

Citations: 39

 

PDF

TOOLS

 

SHARE

 

Abstract

This study tested the hypothesis that borderline personality characterizes extreme violence by assessing features of borderline and schizotypal personality in three groups: Murderers, Violent, and Nonviolent adult offenders. Murderers had higher borderline personality scores than nonviolent offenders (p <.04). A test for linear trend indicated a linear increase in borderline scores with increasing degree of violence across the three groups (p <.02). No group differences were observed for schizotypal personality. Borderline traits associated with extreme violence consisted of unstable, intense relationships and affective instability. Group differences were not an artifact of group differences in age, social class, IQ, or number of previous custodies. It is concluded that borderline personality may predispose toward extreme forms of violence.

[Gjest Frøya Alilde]

kupton skrev (34 minutter siden):

Absolutt feil. EUPF er blant de diagnoser der voldsrisikoen er størst.

 

kupton skrev (29 minutter siden):

Behavioral Disorders and Antisocial Behavior

Features of borderline personality and violence

 

Adrian Raine

First published: March 1993

 

https://doi.org/10.1002/1097-4679(199303)49:2<277::AID-JCLP2270490222>3.0.CO;2-C

Citations: 39

 

PDF

TOOLS

 

SHARE

 

Abstract

This study tested the hypothesis that borderline personality characterizes extreme violence by assessing features of borderline and schizotypal personality in three groups: Murderers, Violent, and Nonviolent adult offenders. Murderers had higher borderline personality scores than nonviolent offenders (p <.04). A test for linear trend indicated a linear increase in borderline scores with increasing degree of violence across the three groups (p <.02). No group differences were observed for schizotypal personality. Borderline traits associated with extreme violence consisted of unstable, intense relationships and affective instability. Group differences were not an artifact of group differences in age, social class, IQ, or number of previous custodies. It is concluded that borderline personality may predispose toward extreme forms of violence.

Takk. Skal lese.

Har du noen tanker rundt behandlingsvilkåret og samtykkekompetansen?

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare begynne å jobbe med å ikke være så sykt dysfungerende, voldelig og vrang? Ingen slipper deg ut når du holder på som du gjør. Diagnosene på papiret er ikke problemet ditt, det er atferd og historikk som holder deg lenket til et sted du ikke vil være. Jo lengre du holder på som i dag jo mindre sjanse er det for at du noen sinne vinner frem med dine ønsker og behov. Du er voldelig og farlig enten Asperger defineres som alvorlig sinnslidelse eller ei. Du må endre mye i ditt møte med verden, lovverket hjelper deg ikke.

Anonymkode: 05c14...3e3

[Gjest Frøya Alilde]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du ikke bare begynne å jobbe med å ikke være så sykt dysfungerende, voldelig og vrang? Ingen slipper deg ut når du holder på som du gjør. Diagnosene på papiret er ikke problemet ditt, det er atferd og historikk som holder deg lenket til et sted du ikke vil være. Jo lengre du holder på som i dag jo mindre sjanse er det for at du noen sinne vinner frem med dine ønsker og behov. Du er voldelig og farlig enten Asperger defineres som alvorlig sinnslidelse eller ei. Du må endre mye i ditt møte med verden, lovverket hjelper deg ikke.

Anonymkode: 05c14...3e3

Jeg jobber med å redusere utageringene mine og prøver å bli bedre, men det er utrolig vanskelig i et tvangsregime der jeg blir overregulert på absolutt alt jeg foretar meg.

«Voldelig» og «farlig» er ikke grunnlag for tvangsinnleggelse. Da må man være alvorlig sinnslidende, som er et juridisk begrep.

[AnonymBruker]

Av hensyn til eventuelle etterlatte som kan komme over dette synes jeg du skal ta alt dette med advokatene og psykiaterne dine. Du får ingen svar her som du ikke kan få av de. 

Anonymkode: d4ec1...2e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.3.2023 den 14.26):

Av hensyn til eventuelle etterlatte som kan komme over dette synes jeg du skal ta alt dette med advokatene og psykiaterne dine. Du får ingen svar her som du ikke kan få av de. 

Anonymkode: d4ec1...2e9

Takk! Endelig sa noen det jeg tenker. 
 

 

Anonymkode: c0081...7f0