Børs og renter

[Fru2020]

Jeg forstår meg ikke på økonomi. Det eneste jeg forstår er at jeg nesten ikke har penger igjen etter at renta har økt så mye.

Idag leser jeg at børsen faller. Vil det påvirke inflasjonen som igjen påvirker renta? 

Jeg leter etter alle tegn på at renta ikke skal opp noe særlig mer. Jeg er på bristepunktet.

[kupton]

Det kan bremse renteoppgangen. Kanskje vil ikke renta stige så mye som det var spådd.

[ISW]

Fru2020 skrev (På 15.3.2023 den 15.07):

Jeg forstår meg ikke på økonomi. Det eneste jeg forstår er at jeg nesten ikke har penger igjen etter at renta har økt så mye.

Idag leser jeg at børsen faller. Vil det påvirke inflasjonen som igjen påvirker renta? 

Jeg leter etter alle tegn på at renta ikke skal opp noe særlig mer. Jeg er på bristepunktet.

Hei,

At børsen faller er isolert sett ikke knyttet sammen med renta, men det kan være et symptom på at økonomien bremses opp (blant annet). Det kan igjen føre til bremsing av renteoppgangen framover. 

Kort (og veldig overflatisk) forklart: Renta er sentralbankens viktigste redskap i å regulere økonomien. For med økte renter, så faller beløpet du har disponibelt hver måned (som du merker) - og folk får et insentiv til å spare penger. Dette vil isolert sett føre til:

- Lavere prisvekst

- Lavere boligprisvekst

- Mindre interesse for aksjer og økt interesse for rentepapirer/bankinnskudd

- Økt arbeidsledighet som følge av redusert vekst (0% arbeidsledighet er ikke en ønsket situasjon!)

Kort sagt er renteøkninger "bremsepedalen" i økonomien. Den må brukes iblant. For høy vekst er ikke ønskelig, heller ikke for lav arbeidsledighet. For lav arbeidsledighet gir for høy lønnsvekst som igjen gir for høy prisvekst. Det er eksempelvis heller ikke ønskelig med for stor boligprisvekst som følge av lave renter - ønsket er at denne omtrentlig følger prisveksten over tid. Det har ikke vært tilfelle de siste tiårene. Vi har sett et skifte i pengebruk fra f.eks. matvarer til bolig (matvarer har blitt billigere og bolig har blitt dyrere) - og det kan ikke vedvare i veldig mange flere år og tiår.

Til litt mer nerding:

kupton skrev (På 15.3.2023 den 16.29):

Det kan bremse renteoppgangen. Kanskje vil ikke renta stige så mye som det var spådd.

 

Man ønsker en "myk landing" i boligmarkedet. Man ønsker ikke krakk. Et boligpriskrakk er livsfarlig for bankene, ettersom at banken kan risikere å gjøre utlån med underdekning i sikkerhet. Dette så vi under forrige finanskrise - bankene gikk på tap etter tvangssalg fordi boligprisene falt og banken ikke hadde sikkerhet for hele lånet. Hvis man eksempelvis ser på DNB, som vel har utlån tilsvarende 20% av Oljefondet, så sier det seg selv at bare noen få prosent utgjør en dramatisk forskjell. Hvis man ser dette sammen med det faktum at med høye renter, så øker mengden mislighold, så utgjør det en giftig cocktail for bankene om renta blir så høy at boligprisene faller mye. Da blir bankene sittende igjen med mye usikret gjeld i mislighold, som har en begrenset verdi i bankens balanse.

Dette er grunnen til at når visse indikatorer peker nedover (f.eks. boligpriser og aksjekurser) så må sentralbanken være våken og ikke overdrive renteøkningene. For når bankene begynner å slite, så kan det raskt balle på seg. Bankene er avhengig av tillit og ikke minst at bankens långivere (bl.a. innskyterne) har denne tilliten. Bankens egenkapital vil alltid være lav i forhold til innlån, og hvis tilliten brytes og kundene tar ut pengene sine, så har banken et problem.

I Norge (og andre rike land) løses dette ved at banken "selger" boliglån til sentralbanken til nær 100% av pålydende, i bytte mot fordringer på sentralbanken. Dette så vi Kristin Halvorsen "markedsføre" under forrige finanskrise. Men ikke alle land og sentralbanker har denne muligheten. Og da går det (dessverre) raskt til helvete, og vi har en krise.

 

 

[Fru2020]

ISW skrev (10 timer siden):

Hei,

At børsen faller er isolert sett ikke knyttet sammen med renta, men det kan være et symptom på at økonomien bremses opp (blant annet). Det kan igjen føre til bremsing av renteoppgangen framover. 

Kort (og veldig overflatisk) forklart: Renta er sentralbankens viktigste redskap i å regulere økonomien. For med økte renter, så faller beløpet du har disponibelt hver måned (som du merker) - og folk får et insentiv til å spare penger. Dette vil isolert sett føre til:

- Lavere prisvekst

- Lavere boligprisvekst

- Mindre interesse for aksjer og økt interesse for rentepapirer/bankinnskudd

- Økt arbeidsledighet som følge av redusert vekst (0% arbeidsledighet er ikke en ønsket situasjon!)

Kort sagt er renteøkninger "bremsepedalen" i økonomien. Den må brukes iblant. For høy vekst er ikke ønskelig, heller ikke for lav arbeidsledighet. For lav arbeidsledighet gir for høy lønnsvekst som igjen gir for høy prisvekst. Det er eksempelvis heller ikke ønskelig med for stor boligprisvekst som følge av lave renter - ønsket er at denne omtrentlig følger prisveksten over tid. Det har ikke vært tilfelle de siste tiårene. Vi har sett et skifte i pengebruk fra f.eks. matvarer til bolig (matvarer har blitt billigere og bolig har blitt dyrere) - og det kan ikke vedvare i veldig mange flere år og tiår.

Til litt mer nerding:

 

Man ønsker en "myk landing" i boligmarkedet. Man ønsker ikke krakk. Et boligpriskrakk er livsfarlig for bankene, ettersom at banken kan risikere å gjøre utlån med underdekning i sikkerhet. Dette så vi under forrige finanskrise - bankene gikk på tap etter tvangssalg fordi boligprisene falt og banken ikke hadde sikkerhet for hele lånet. Hvis man eksempelvis ser på DNB, som vel har utlån tilsvarende 20% av Oljefondet, så sier det seg selv at bare noen få prosent utgjør en dramatisk forskjell. Hvis man ser dette sammen med det faktum at med høye renter, så øker mengden mislighold, så utgjør det en giftig cocktail for bankene om renta blir så høy at boligprisene faller mye. Da blir bankene sittende igjen med mye usikret gjeld i mislighold, som har en begrenset verdi i bankens balanse.

Dette er grunnen til at når visse indikatorer peker nedover (f.eks. boligpriser og aksjekurser) så må sentralbanken være våken og ikke overdrive renteøkningene. For når bankene begynner å slite, så kan det raskt balle på seg. Bankene er avhengig av tillit og ikke minst at bankens långivere (bl.a. innskyterne) har denne tilliten. Bankens egenkapital vil alltid være lav i forhold til innlån, og hvis tilliten brytes og kundene tar ut pengene sine, så har banken et problem.

I Norge (og andre rike land) løses dette ved at banken "selger" boliglån til sentralbanken til nær 100% av pålydende, i bytte mot fordringer på sentralbanken. Dette så vi Kristin Halvorsen "markedsføre" under forrige finanskrise. Men ikke alle land og sentralbanker har denne muligheten. Og da går det (dessverre) raskt til helvete, og vi har en krise.

 

 

Takk for utfyllende svar. Det føles rart ut å krysse fingrene for økt arbeidsledighet. 

Jeg kjenner jeg er veldig bekymret for at jeg ikke skal klare å håndtere lånet mitt når alt blir så dyrt. Har enda muligheten til en viss omrokkering, men det begynner å bli et veldig lite spillerom.