Mor som behandler meg dårlig

[AnonymBruker]

Moren min er rett og slett slem og utspekulert mot meg. Klarer å plante masse skam og dårlig selvfølelse i meg. Akkurat nå føler jeg meg veldig dårlig psykisk fordi jeg har måttet ha med henne å gjøre i det siste. Jeg er rett og slett så psykisk dårlig pga av henne nå at jeg føler meg ustabil. Hun har alltid behandlet meg dårlig og treffer mine såre punkt slik at jeg blir skikkelig nedpsyket. Prøver å sette grenser men hun er som en sleip ål og klarer å komme innpå meg igjen likevel. Hva gjør jeg? Jeg føler meg helt ødelagt. Jeg har et søsken, som blir nærmest behandlet som en gud . Hva feiler moren min? Hvordan beskytte meg selv? Hvordan bygge opp et rasert selvbilde og rasert psykisk helse? @kuptonog andre?

Anonymkode: 30b5d...372

[Everybody]

Er jo ganske spesielt av en mor å behandle barn på den måten. Har dere kranglet noe før eller har du gjort noe mot henne? Har du noen formening om hvorfor hun oppfører seg slik bare mot deg? Etter min erfaring må man skjerme seg selv mot slike mennesker, man må omgås mennesker som vil en godt. Det er jo vanskelig å skulle kutte kontakt med sin egen mor så kanskje du kan konfrontere henne med det og si at hvis hun ikke skjerper seg så er du nødt til å ta avstand fra henne?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (55 minutter siden):

Er jo ganske spesielt av en mor å behandle barn på den måten. Har dere kranglet noe før eller har du gjort noe mot henne? Har du noen formening om hvorfor hun oppfører seg slik bare mot deg? Etter min erfaring må man skjerme seg selv mot slike mennesker, man må omgås mennesker som vil en godt. Det er jo vanskelig å skulle kutte kontakt med sin egen mor så kanskje du kan konfrontere henne med det og si at hvis hun ikke skjerper seg så er du nødt til å ta avstand fra henne?

Hun har behandlet meg slik så lenge jeg kan huske. Jeg vokste opp slik, og hun forandrer seg aldri. Har ikke gjort henne noe. Søskenet mitt derimot har hun alltid satt på en slags pidestall. Jeg skjønner ikke hvorfor hun er sånn. Det verste er at jeg ikke "lærer" og tar helt avstand. Jeg prøver å skjerme meg, men hun "finer seg" inn igjen og jeg er dum nok til å bite på kroken fordi hun spiller på min samvittighet. Hun vet at jeg lett får dårlig samvittighet og bruker det. Hun benytter sjansen når jeg er sårbar til å tråkke meg enda lenger ned. Hun kritiserer og herjer med meg så snart hun får en sjanse. Besøker henne sjelden pga dette og tar ofte ikke telefonen. Hun ringer hver dag til hun får svar og kjefter fordi jeg ikke tar telefonen. Hun klarer å gi meg dårlig samvittighet og da får hun taket på meg. Jeg har prøvd å si fra og være tydelig med henne mange ganger. Enten skjerper hun seg for en liten periode, til hun tror hun får taket på meg igjen. Da begynner hun på igjen. Det er aldri hennes feil, det er meg det er noe galt med og aldri henne. Jeg vet ikke hvordan klare å komme unna. Det mest sårende med det er at hun er moren min - hvorfor ønsker hun meg ikke godt?

Anonymkode: 30b5d...372

[Everybody]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har behandlet meg slik så lenge jeg kan huske. Jeg vokste opp slik, og hun forandrer seg aldri. Har ikke gjort henne noe. Søskenet mitt derimot har hun alltid satt på en slags pidestall. Jeg skjønner ikke hvorfor hun er sånn. Det verste er at jeg ikke "lærer" og tar helt avstand. Jeg prøver å skjerme meg, men hun "finer seg" inn igjen og jeg er dum nok til å bite på kroken fordi hun spiller på min samvittighet. Hun vet at jeg lett får dårlig samvittighet og bruker det. Hun benytter sjansen når jeg er sårbar til å tråkke meg enda lenger ned. Hun kritiserer og herjer med meg så snart hun får en sjanse. Besøker henne sjelden pga dette og tar ofte ikke telefonen. Hun ringer hver dag til hun får svar og kjefter fordi jeg ikke tar telefonen. Hun klarer å gi meg dårlig samvittighet og da får hun taket på meg. Jeg har prøvd å si fra og være tydelig med henne mange ganger. Enten skjerper hun seg for en liten periode, til hun tror hun får taket på meg igjen. Da begynner hun på igjen. Det er aldri hennes feil, det er meg det er noe galt med og aldri henne. Jeg vet ikke hvordan klare å komme unna. Det mest sårende med det er at hun er moren min - hvorfor ønsker hun meg ikke godt?

Anonymkode: 30b5d...372

Høres ut som en manipulerende person. En person som kritiserer og herjer med sårbare personer har det sjelden bra med seg selv. Det kan også hende hun har en personlighetsforstyrrelse, narsissistiske eller psykopatiske trekk. Etter min erfaring kommer sånne personer svært sjelden til å endre atferd. Man må bare distansere seg, du kan ikke finne deg i å bli behandlet på den måten.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (6 minutter siden):

Høres ut som en manipulerende person. En person som kritiserer og herjer med sårbare personer har det sjelden bra med seg selv. Det kan også hende hun har en personlighetsforstyrrelse, narsissistiske eller psykopatiske trekk. Etter min erfaring kommer sånne personer svært sjelden til å endre atferd. Man må bare distansere seg, du kan ikke finne deg i å bli behandlet på den måten.

Det verste er at jeg får dårlig samvittighet og synes til og med synd på henne, for sånn egentlig så har hun det sikkert ikke så bra med seg selv. Jeg har vært i psykiatrien lenge, og slitt mye, men hun har aldri støttet meg, det hun har gjort er å dømme meg fordi jeg er sårbar og er ufør og ikke jobber. Jeg burde klare å gjøre meg hardere, og distansere meg enda mer. Du har rett i at jeg ikke kan finne meg i å bli behandlet sånn. Hele greia gjør meg utrolig trist. Men hun forandrer seg aldri, vet aldri hva som kommer fra den kanten. Plutselig kan hun virke veldig støttende og hyggelig, så i neste øyeblikk hugger hun til. Klarer ikke forholde meg til dette, jeg må prøve å stålsette meg

Anonymkode: 30b5d...372

[Everybody]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det verste er at jeg får dårlig samvittighet og synes til og med synd på henne, for sånn egentlig så har hun det sikkert ikke så bra med seg selv. Jeg har vært i psykiatrien lenge, og slitt mye, men hun har aldri støttet meg, det hun har gjort er å dømme meg fordi jeg er sårbar og er ufør og ikke jobber. Jeg burde klare å gjøre meg hardere, og distansere meg enda mer. Du har rett i at jeg ikke kan finne meg i å bli behandlet sånn. Hele greia gjør meg utrolig trist. Men hun forandrer seg aldri, vet aldri hva som kommer fra den kanten. Plutselig kan hun virke veldig støttende og hyggelig, så i neste øyeblikk hugger hun til. Klarer ikke forholde meg til dette, jeg må prøve å stålsette meg

Anonymkode: 30b5d...372

Jeg har erfaringer med slike personer selv. De er hyggelige for å få deg til å bli, og etter en stund begynner de å kritisere for å skade selvtilliten din og også fordi de finner det tilfredsstillende å kritisere sårbare personer fordi de vet at de ikke har sjans til å ta igjen. Mest sannsynlig er det narsissistiske eller psykopatiske trekk.

[Everybody]

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Jeg har erfaringer med slike personer selv. De er hyggelige for å få deg til å bli, og etter en stund begynner de å kritisere for å skade selvtilliten din og også fordi de finner det tilfredsstillende å kritisere sårbare personer fordi de vet at de ikke har sjans til å ta igjen. Mest sannsynlig er det narsissistiske eller psykopatiske trekk.

Ja sannsynligvis er det det. Det er vanskelig for meg å fatte at hun vil behandle sine eneste datter slik. Jeg må bare holde enda mer avstand. Men det er ikke lett.

Anonymkode: 30b5d...372

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen i denne. Dessverre.

Anonymkode: 30b5d...372

[Everybody]

Kan ikke være lett når det er din egen mor det er snakk om. Hvis det er en venn eller en bekjent er det lettere å bare kutte kontakten helt. Kanskje noen andre her har noen råd når det gjelder foreldre? Mange barn har kuttet kontakten med sine foreldre eller omvendt.

[Stormwind]

Det er tungt når det er sin egen forelder det er snakk om ja. Behandler din far deg på samme måte også da? 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (55 minutter siden):

Det er tungt når det er sin egen forelder det er snakk om ja. Behandler din far deg på samme måte også da? 

Han kan også være litt vanskelig å omgåes men han er ikke manipulerende og herjer ikke med meg som min mor gjør. Han prøver av og til å forsvare meg men det er nok ikke lett for han heller. Ja det er veldig tungt når det er min egen mor, skjønner ikke hvorfor hun er sånn. 

Anonymkode: 30b5d...372

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja det er veldig tungt når det er min egen mor, skjønner ikke hvorfor hun er sånn. 

Det kan jo være noe hun viderefører på deg?

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (1 time siden):

Det kan jo være noe hun viderefører på deg?

Ja det er nok det hun gjør. Jeg sliter mye med selvhat. Og ofte får jeg en følelse av at hun virkelig hater/misliker meg.

Anonymkode: 30b5d...372

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja det er nok det hun gjør. Jeg sliter mye med selvhat. Og ofte får jeg en følelse av at hun virkelig hater/misliker meg.

Anonymkode: 30b5d...372

Du bør kanskje vurdere om hvor mye kontakt du bør ha med din mor hvis det er sånn som du beskriver det da. Noen velger å bare ha kontakt med en eller begge foreldre kun på telefon eller tekstmelding. Eller at man bare ser foreldre i ferier, på bursdager, begravelser og andre høytidelige anledninger. 

[AnonymBruker]

Stormwind skrev (15 timer siden):

Du bør kanskje vurdere om hvor mye kontakt du bør ha med din mor hvis det er sånn som du beskriver det da. Noen velger å bare ha kontakt med en eller begge foreldre kun på telefon eller tekstmelding. Eller at man bare ser foreldre i ferier, på bursdager, begravelser og andre høytidelige anledninger. 

Jeg har allerede distansert meg mye i forhold til slik det var før. Men jo, bør nok distansere meg enda mer. Greia med henne er at hun kan være ganske grei, men så slår hun plutselig helt om. Jeg får angst av dette. Det hadde vært lettere om hun var "slem" hele tiden.

Anonymkode: 30b5d...372