Drepe folk som et rop om hjelp

[skogbrann]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Ok. Det er jo bare tragisk, ja det går nok negativt utover de aller sykeste. Og det igjen går utover uskyldige folk. 

Ja, veldig tragisk for både de syke og de uskyldige som blir skadet, drept eller er etterlatte. Det er helt grusomt at slike situasjoner forekommer. Jeg tenker jo at psykiatrien burde ta mer ansvar over de alvorlig syke menneskene. Også de som ikke er i fare for å begå voldskriminalitet. Flere blir overlatt til deres pårørende, som må gi både omsorg og ta ansvar for deres syke familiemedlem. En bekjent har et ungt voksent barn med schizofreni. Den syke er ikke i stand til å gjøre dagligdagse gjøremål på egenhånd. Hvis ikke en forelder pusher på/hjelper så ligger vedkommende i sengen dag inn og dag ut, uten å spise eller ivareta personlig hygiene. Den ene forelderen måtte sykemelde seg i perioder og til slutt nærmest slutte i jobben (måtte redusere stillingsprosenten drastisk). Den syke hadde åpenbart trengt en langtidsplass, men fikk ikke muligheten til tross for svært alvorlig psykisk lidelse. 
 

For mange er poliklinisk behandling godt nok, de fleste med psykiske lidelser har ikke behov for å bli innlagt. Så en økende satsing på polikliniske tilbud kan jo gi mening, men å bygge ned sengepostene er i mine øyne tragisk. Ved mitt tidligere bosted tilbydde DPS-et først også lengre innleggelser, kanskje 2-3 måneder eller enda lengre ved behov. Det var selvsagt også flere som hadde kortere opphold, men det var etter behov. Sist gang jeg var innlagt der for noen år siden så var det bestemt at innleggelsene generelt sett skulle ha en varighet på ca. 1-2 uker. I mer alvorlige tilfeller kunne man kanskje til nøds være der lenger. Men vanlig/standard liggetid var 1-2 uker.  Dette førte jo til at folk stadig ble reinnlagt. Skal sies at flere ansatte sluttet da de følte at de ikke lenger kunne tilby pasientene hjelpen de trengte. Man skulle jo tro det beste var å tilby mer langvarige innleggelser og unngå at folk blir evigvarende svingdørspasienter. De har for øvrig også lagt ned flere sengeplasser relativt nylig på det DPS-et, som flere andre DPS-er også. Regjeringen (uansett hvilke partier den har bestått av) Har jo generelt sett hatt et behov for å overføre psykiatrisk behandling fra sengepostene til poliklinikkene. Her sviktes de alvorlig syke. Jeg merker også nå mens jeg er innlagt at i minst halvparten, men godt mulig at det gjelder enda flere, er innlagt på tvang. Sist jeg var innlagt, og gangene før det var de færreste innlagt på tvang. Sier kanskje noe om hvor syke folk rekker å bli før de blir innlagt. Ironisk nok er folk her relativt lenge også, fordi de er såpass dårlige når de kommer hit. 
 

Jeg kan ikke si at jeg synes det er direkte sjokkerende at slike psykiatri-drap forekommer, når psykiatrien ikke lenger har et paternalistisk preg, hvor psykiateren også tok ansvar for de alvorlige syke. Nå må man jo mangle samtykkekompetanse for å bli tvangsinnlagt (ser bort ifra fare-kriteriet). Før i tiden kunne man jo tvangsinnlegge folk før de havnet i skikkelig mani eller var helt i en annen verden som følge av psykose. Da kunne psykiatrien hindre at folk ble svært alvorlig syke, som trolig også virket inn på prognosen på sikt. Regjeringen er så opptatt av å frigjøre folk fra inngripen at de neglisjerer den friheten en paternalistisk, eller delvis paternalistisk  psykiatri kan medføre. Trolig vil det siste på sikt være mer frigjørende enn den økende individualismen. Jeg tør i hvert fall ikke å tenke på hvor eller hvordan jeg hadde vært nå hadde det ikke vært for at noen overtok ansvaret for meg selv, og mitt liv da jeg ikke var i stand til å gjøre det selv. Men jeg lurer på om regjeringen snart kommer til å ha som mål å forhindre eller stramme inn enda mer av tvangsbruken. 

Endret 21. april 2023 av skogbrann

[stjernestøv]

skogbrann skrev (8 minutter siden):

Ja, veldig tragisk for både de syke og de uskyldige som blir skadet, drept eller er etterlatte. Det er helt grusomt at slike situasjoner forekommer. Jeg tenker jo at psykiatrien burde ta mer ansvar over de alvorlig syke menneskene. Også de som ikke er i fare for å begå voldskriminalitet. Flere blir overlatt til deres pårørende, som må gi både omsorg og ta ansvar for deres syke familiemedlem. En bekjent har et ungt voksent barn med schizofreni. Den syke er ikke i stand til å gjøre dagligdagse gjøremål på egenhånd. Hvis ikke en forelder pusher på/hjelper så ligger vedkommende i sengen dag inn og dag ut, uten å spise eller ivareta personlig hygiene. Den ene forelderen måtte sykemelde seg i perioder og til slutt nærmest slutte i jobben (måtte redusere stillingsprosenten drastisk). Den syke hadde åpenbart trengt en langtidsplass, men fikk ikke muligheten til tross for svært alvorlig psykisk lidelse. 
 

For mange er poliklinisk behandling godt nok, de fleste med psykiske lidelser har ikke behov for å bli innlagt. Så en økende satsing på polikliniske tilbud kan jo gi mening, men å bygge ned sengepostene er i mine øyne tragisk. Ved mitt tidligere bosted tilbydde DPS-et først også lengre innleggelser, kanskje 2-3 måneder eller enda lengre ved behov. Det var selvsagt også flere som hadde kortere opphold, men det var etter behov. Sist gang jeg var innlagt der for noen år siden så var det bestemt at innleggelsene generelt sett skulle ha en varighet på ca. 1-2 uker. I mer alvorlige tilfeller kunne man kanskje til nøds være der lenger. Men vanlig/standard liggetid var 1-2 uker.  Dette førte jo til at folk stadig ble reinnlagt. Skal sies at flere ansatte sluttet da de følte at de ikke lenger kunne tilby pasientene hjelpen de trengte. Man skulle jo tro det beste var å tilby mer langvarige innleggelser og unngå at folk blir evigvarende svingdørspasienter. De har for øvrig også lagt ned flere sengeplasser relativt nylig på det DPS-et, som flere andre DPS-er også. Regjeringen (uansett hvilke partier den har bestått av) Har jo generelt sett hatt et behov for å overføre psykiatrisk behandling fra sengepostene til poliklinikkene. Her sviktes de alvorlig syke. Jeg merker også nå mens jeg er innlagt at i minst halvparten, men godt mulig at det gjelder enda flere, er innlagt på tvang. Sist jeg var innlagt, og gangene før det var de færreste innlagt på tvang. Sier kanskje noe om hvor syke folk rekker å bli før de blir innlagt. Ironisk nok er folk her relativt lenge også, fordi de er såpass dårlige når de kommer hit. 
 

Jeg kan ikke si at jeg synes det er direkte sjokkerende at slike psykiatri-drap forekommer, når psykiatrien ikke lenger har et paternalistisk preg, hvor psykiateren også tok ansvar for de alvorlige syke. Nå må man jo mangle samtykkekompetanse for å bli tvangsinnlagt (ser bort ifra fare-kriteriet). Før i tiden kunne man jo tvangsinnlegge folk før de havnet i skikkelig mani eller var helt i en annen verden som følge av psykose. Da kunne psykiatrien hindre at folk ble svært alvorlig syke, som trolig også virket inn på prognosen på sikt. Regjeringen er så opptatt av å frigjøre folk fra inngripen at de neglisjerer den friheten en paternalistisk, eller delvis paternalistisk  psykiatri kan medføre. Trolig vil det siste på sikt være mer frigjørende enn den økende individualismen. Jeg tør i hvert fall ikke å tenke på hvor eller hvordan jeg hadde vært nå hadde det ikke vært for at noen overtok ansvaret for meg selv, og mitt liv da jeg ikke var i stand til å gjøre det selv. Men jeg lurer på om regjeringen snart kommer til å ha som mål å forhindre eller stramme inn enda mer av tvangsbruken. 

Ja det er dårlige greier. 

[Worriesome Plenty 2]

Kashmir skrev (22 timer siden):

Det er ikke veien å gå nei. Men jeg tror likevel at det ikke er vanlig å bli så desperat at man går til det fatale skrittet å ta livet av andre. Så jeg tenker at da er det forbi egoisme? At det er en svikt i personligheten til de som gjør sånt, og at de mangler både empati, sympati og evnen til å tenke konsekvenser. Så  hvor psyk er man da? Hvis du skjønner hva jeg mener. 

Det varierer nok fra gjerningsperson til gjerningsperson. Når jeg leste om Otta  mannen her er det jo langt fra hun som poster fra sikkerhetsavdelinglingen her på dol.

 

hvis det som stod om Otta mannen stemmer var han jo virkelig psykotisk på en svært alvorlig måte.

 

Endret 22. april 2023 av Worriesome Plenty 2

[Grendel]

All sympati er uansett borte når gjerningspersonen selv sier at han eller hun "måtte" drepe for å få hjelp. Jeg kan ikke tenke meg et mer usselt motiv.

Vi kan godt diskutere om det burde vært mer tvang og sengeplasser, men jeg vil ikke la en drapsmann legge premissene for diskusjonen. Jeg tror ikke på at drap alltid betyr at hjelpeapparatet har sviktet. Det er bare mennesker der også.

[AnonymBruker]

Grendel skrev (22 minutter siden):

All sympati er uansett borte når gjerningspersonen selv sier at han eller hun "måtte" drepe for å få hjelp. Jeg kan ikke tenke meg et mer usselt motiv.

Vi kan godt diskutere om det burde vært mer tvang og sengeplasser, men jeg vil ikke la en drapsmann legge premissene for diskusjonen. Jeg tror ikke på at drap alltid betyr at hjelpeapparatet har sviktet. Det er bare mennesker der også.

Enig. Abb «måtte» drepe barn han også. 

Anonymkode: eba50...e1d