Tanker etter abort-moen

[Gjest IkkeGlemt]

For over to år siden tok jeg en provosert abort. Jeg var 19 år, og både jeg og samboeren (som jeg enda er sammen med) var under utdanning. Var 11 uker på vei da aborten ble gjennomførst. Jeg var veldig usikker på om jeg egentlig ønsket abort, og "sørget" en god del etter aborten.

Har i ettertid (uten at det har direkte sammenheng med aborten) slitt med angst og depresjon.

Jeg har ikke tenkt så veldig mye på aborten det siste året. Men det har dukket opp en del spørsmål hos meg som jeg gjerne skulle ha hatt svar på. Jeg vet ikke hvorfor jeg går å grubler på dette, men jeg får ikke ro før jeg vet. Jeg turte ikke stille så mange spørsmål til legen på sykehuset.

Først må jeg si at jeg har PCO og svært sjeldne menstruasjoner, hadde få symptomer og skjønte sent at jeg var gravid. Jeg tror jeg ble gravid i midten av mai mnd.

Rundt 1.juli fikk jeg en plutselig blødning da jeg sto i dusjen. Det var friskt, rødt blod og blødningen varte ikke lenge.

Spørsmål 1 : Hva skyldtes denne blødningen?

Spørsmål 2 : Jeg fikk et "nervesammenbrudd" ikke så veldig lenge etter aborten. Jeg lurer på om dette kan ha noe med graviditeten å gjøre (hormoner o.l?)

To dager etter aborten våknet jeg med sterke magesmerter og blødde veldig mye. Da jeg gikk på toalettet var det merkelige "klumper" i blodet (ikke blodklumper, men store omtrent gjennomsiktige/hvite klumper). Min første tanke var at det var "rester" av fosteret. Dette turte jeg ikke spørre noen om. Jeg holdt på å besvime, og måtte på sykehuset der det viste seg at "de ikke hadde fått ut alt". Jeg måtte ta en utskrapning til.

Spørsmål 3: Kan det ha vært "foster-rester" som kom ut?

Da jeg var hos gynekolog på sykehuset før abort ble det foretatt en ultralyd for å finne ut hvor langt på vei jeg var. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for ikke å se på ultralydbilde, da jeg tenkte det ville gjøre avgjørelsen mye verre. Det ble printa ut bilde, som gynekologen la inn i journalen min.

Spørsmål 4 : Ligger bildet av fosteret der enda, og har jeg mulighet til å se bildet? Vil de på sykehuset synes det er veldig rart dersom jeg spør om å få se det?

Jeg håper noen kan svare meg. Jeg er klar over at noen av spørsmålene er på kanten, men jeg føler at jeg må gjøre meg ferdig med dette nå. Takk for forståelsen.

[Gjest Pricilla]

Hei. jeg tok oxo abort når jeg var 19, i desember i fjor.

Jeg hadde det som deg. Bodde sammen med han jeg ble gravid med og gjør det fortsatt - og var under utdanning..

Jeg var oxo usikker på om jeg skulle beholde barnet eller ikke. vi valgte abort. jeg tenkte oxo mye på dette etterpå og det er ennå i tankene mine. Jeg tok ikke ultralyd da..

Rett etter aborten blødde jeg en del i to uker og hadde smerter i magen. Men du sier du hadde klumper, det kan godt tenkes at det var rester av forsteret, det samme skjedde med en venninne av meg som ble gravid på samme tid som meg og legene sa det var rester.

Dette sammenbruddet ditt tror jeg er pga den psykiske belastningen som kommer etter en abort. Jeg fikk oxo noe lignende. det var tider jeg var helt i ubalanse og gråt mye, og tenkte over om det var riktig gjort eller ikke. og så kommer skyldfølsen...

journalen din er fortsatt på sykehuset og bildet ligger vel oxo der.. (Vil jeg tro, ettersom jeg har ært mye på sykehus og alle veit alt om meg). Synes ikke du skal spørre om å få se på bildet, det vil bare gjøre det verre for deg. da vil du tenke på at det er barnet du aldri fødte, det kommer ikke tilbake av å se det. Ikke gjør det for din egen skyld. Noen ganger gjør man ting man ikke vil, men må. Og gjort er gjort - dessverre.

kanskje det hadde vært bedre for deg å snakke med en som har gjennomgått det samme? jeg hadde to venninner som tok abort like etter meg og vi snakket ut om det, det hjalp. Og typen min har oxo væært der for meg, det var jo hans oxo.

prøv å ikke tenk så hardt på det, men gled deg heller over at du skal få et barn når tiden er riktig. Dette barnet vil få det mye bedre, siden du er forbered og kanskje har det bedre økonomisk. Tenk på framtida, ikke fortida.

Hvis du vil kan du jo maile meg på [email protected]. jeg føler at vi har hatt det ganske likt på mange områder.

med vennlig hilsen

[Gjest lykkelig nå]

Hei. jeg tok oxo abort når jeg var 19, i desember i fjor.

Jeg hadde det som deg. Bodde sammen med han jeg ble gravid med og gjør det fortsatt - og var under utdanning..

Jeg var oxo usikker på om jeg skulle beholde barnet eller ikke. vi valgte abort. jeg tenkte oxo mye på dette etterpå og det er ennå i tankene mine. Jeg tok ikke ultralyd da..

Rett etter aborten blødde jeg en del i to uker og hadde smerter i magen. Men du sier du hadde klumper, det kan godt tenkes at det var rester av forsteret, det samme skjedde med en venninne av meg som ble gravid på samme tid som meg og legene sa det var rester.

Dette sammenbruddet ditt tror jeg er pga den psykiske belastningen som kommer etter en abort. Jeg fikk oxo noe lignende. det var tider jeg var helt i ubalanse og gråt mye, og tenkte over om det var riktig gjort eller ikke. og så kommer skyldfølsen...

journalen din er fortsatt på sykehuset og bildet ligger vel oxo der.. (Vil jeg tro, ettersom jeg har ært mye på sykehus og alle veit alt om meg). Synes ikke du skal spørre om å få se på bildet, det vil bare gjøre det verre for deg. da vil du tenke på at det er barnet du aldri fødte, det kommer ikke tilbake av å se det. Ikke gjør det for din egen skyld. Noen ganger gjør man ting man ikke vil, men må. Og gjort er gjort - dessverre.

kanskje det hadde vært bedre for deg å snakke med en som har gjennomgått det samme? jeg hadde to venninner som tok abort like etter meg og vi snakket ut om det, det hjalp. Og typen min har oxo væært der for meg, det var jo hans oxo.

prøv å ikke tenk så hardt på det, men gled deg heller over at du skal få et barn når tiden er riktig. Dette barnet vil få det mye bedre, siden du er forbered og kanskje har det bedre økonomisk. Tenk på framtida, ikke fortida.

Hvis du vil kan du jo maile meg på [email protected]. jeg føler at vi har hatt det ganske likt på mange områder.

med vennlig hilsen

Hei du!

Jeg hadde en provosert abort når jeg var 21 år gammel. Like etterpå fikk jeg et nervøst sammenbrudd, og tilbragte 3 mnd. på psykiatrisk avdeling. Jeg slet med mange rare tanker etter aborten, og hadde ofte mareritt. Drømte om fostre osv. Den gangen studerte jeg på universitetet og faren hadde jeg bare vært sammen med i noen mnd. Han var fra et land i midt-østen. Jeg tror derfor aborten var spesielt vanskelig for meg, var fordi jeg fikk se det på ultralyd + se/høre hjertet. Tror det hadde skjedd en misforståelse, slik at legen ikke visste at jeg var der for å se om jeg hadde abortert. Det var mildt sagt for jævlig å måtte se den lille dagen før jeg skulle gjennomføre en abort.

Men årene gikk og jeg traff en kjekk ung mann. Vi giftet oss og har nå et lite barn. Jeg tenker sjelden på den episoden nå. Hender jeg tenker på hvor gammel han eller hun kunne vært osv. Jeg tror det vil gjøre vondt verre for deg å se bildet av fosteret. Nå har det på den måte ikke noe "ansikt" for deg. Men kanskje hadde det hjelpt deg å snakke med legen din eller andre. Ville bare fortelle deg min historie. Du er ikke alene der ute!

Lykke til videre ønsker

[Mette Moen, Gynekolog]

Jeg skal forsøke å besvare dine spørsmål så du ikke sliter med tanker omkring dette lengre.

1. Det er ikke uvanlig med blødning i graviditet, det kan f.eks. være begynnende abort eller blødning fra morkaken.

2. Det skjer store hormonendringer etter en avsluttet graviditet, men det fører vanligvis ikke til 'nervesammenbrudd', heldigvis.

3. Det vanlige er at det er rester av morkaken som kommer ut.

4. Grunnen til at det tas et ultralydbillede er å bestemmes hvor langt du var kommet (uregelmessige blødninger, usikker siste menstruasjon), det er av betydning for å vurdere om du var innen for 12-ukers grensen og for å finne den beste abort-metode. Jeg vil tro at bildet er i journalen. De kan vel ikke nekte deg å se bildet, men er det klokt? Jeg har hørt om kvinner som får problemer etter å ha sett 'sitt foster'.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen